Beslag av dyrka mark

Når Bane NOR utreder konsekvensene av ny infrastruktur er beslag av dyrka mark et viktig tema. Det gjelder også når vi skal bygge togparkering i Mosseregionen.

Jernbanen går ofte gjennom jordbruksområder. Her ser vi sporet gjennom kulturlandskapet på Jæren.

Bane NOR har hatt fokus på å begrense beslaget av dyrka mark siden arbeidet med å finne aktuelle alternativer for en togparkering i Mosseregionen begynte. Siden dagens jernbane gjennom Østfold i stor grad har  dyrka mark på begge sider av sporet er det vanskelig å helt unngå å legge beslag på noe dyrka mark.

De fem alternativene som er beskrevet i Bane NORs forslag til planprogram for statlig reguleringsplan (Kambo, Gon, Løken/Høyda, Kjellerødåsen øst og vest) er utredet i henhold til Statens vegvesens håndbok V712. Beslag av dyrka mark er del av fagtemaet «naturressurser».

Dette er et av fem temaer som utredes under paraplybegrepet «ikke-prissatte» konsekvenser. Det betyr rett og slett at temaene ikke kan prissettes i kroner og øre. Beslag av dyrka mark har også en prissatt komponent, i form av kompensasjon til grunneier gjennom grunnervervet. Når vi utreder dyrka mark som en ikke-prissatt konsekvens er det selve jordbruksressursen som vurderes.

Slik vurderes verdien

Verdien på dyrkamark innenfor planområdet settes i henhold til jordbruksklasse og eventuelle driftstekniske begrensninger. Hvordan verdien settes er beskrevet i detalj i håndbok V712. Et areal som er registrert som jordbruksklasse 1 uten store driftstekniske begrensninger vil for eksempel få svært stor verdi. Dette vil typisk være et jordbruksareal av høy kvalitet som er selvdrenerende.  

I området vi har utredet, er det mye kunstige vanningsanlegg, og god tilgang på vann fra Vannsjø. Siden det metodisk er lagt opp til at det kun er arealer uten driftstekniske begrensninger som skal få «svært stor» verdi, har Bane NOR valgt å ikke endre verdisettingen på grunn av slike forhold. Å sette en høyere verdi på disse arealene vil da være i strid med den etablerte metoden som gjør det mulig å sammenligne både vei og jernbaneprosjekter.

I denne utredningen er rangeringen innenfor temaet naturressurser i tråd med hvor mange dekar de forskjellige alternativene beslaglegger.

Slik beregnes omfanget

For å finne ut hvor mange dekar dyrka mark de forskjellige alternativene beslaglegger brukes det offentlige kartgrunnlaget fra Norges institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og et kartverktøy (ArcGIS). Dette gjøres ved at tiltakets fotavtrykk legges «oppå» kartgrunnlaget som inneholder informasjon om kvaliteten på den dyrka marka. Verktøyet beregner så hvor mange dekar som blir beslaglagt av de forskjellige kategoriene (Tabell 1).

Det blir i forkant av beregningen gjort en «visuell» kontroll av kartgrunnlaget for å unngå feilregistreringer. Slike feil kan dreie seg om alt fra at en veg er registret som dyrka mark til at et stort jorde ikke er registret som dyrka mark. Når man finner slike feil justeres dette i kartgrunnlaget før man gjør beregningen. Et eksempel på dette finner vi på alternativ Løken/Høyda. I kartgrunnlaget fra NIBIO er det et stort jorde som mangler. Dette er trolig ikke inne i kartgrunnlaget fordi det er et jorde som er nydyrket på en fylling (se figur under).

Alle de fem alternativene som er utredet beslaglegger dyrka mark. Alternativ Kambo beslaglegger minst, mens alternativ Kjellerødåsen øst beslaglegger mest (tabell 1). Det er viktig å merke seg at beslag av dyrka mark er beregnet basert på løsningen som er utarbeidet til utredningen. Når Kommunal- og moderniseringsdepartementet beslutter hvilket alternativ som skal reguleres videre vil dette alternativet bli optimalisert.

Tabell 1 Beregnet permanent beslag av dyrka mark:

Alternativer

Noe verdi

Middels verdi

Stor verdi

Svært stor verdi

Dekar totalt

Rangering Naturressurser

Kambo

 

14,6

19,4

1,6

35,6

1

Gon

2,5

4,1

47

0,1

53,7

3

Løken/Høyda

 

15,5

24,8

4,4

44,7

2

Kjellerødåsen vest

 

 

49,5

8,5

58

4

Kjellerødåsen øst

 

2,4

66,8

 

69,2

5

Begrense beslaget av dyrka mark

Hvor mange dekar som blir beslaglagt vil endre seg i det videre arbeidet. Løsningene som er utarbeidet i forbindelse med utredningen har et relativt stort fotavtrykk. Gjennom det arbeidet som blir påbegynt når man beslutter hvilket alternativ som videreføres, vil trolig beslaget av dyrka mark gå ned.

Potensialet for å redusere beslag av dyrka mark er ulikt for de forskjellige alternativene. Årsaken er at det er forskjellige deler av anlegget som beslaglegger den dyrka marka. På Løken/høyda og Kjellerødåsen vest er det ankomstsporet som beslaglegger dyrka mark, mens selve hensettingsanlegget ligger på en skogkledt høyde. På Gon er det selve  parkeringsområdet for togene som beslaglegger dyrka mark.

Aller størst potensial for å kutte arealbeslaget har vi når vi optimaliserer planene for selve hensettingsanlegget. Potensialet for reduksjon i beslag av dyrka mark er derfor større ved Gon enn ved de to andre nevnte alternativene.