Mer jernbane for pengene på Kongsvingerbanen

På Kongsvingerbanen ferdigstiller Bane NOR et stort oppgraderingsprosjekt før tiden, under budsjett.

Det nær 70 år gamle strømanlegget pensjoneres og byttes ut med nytt utstyr. Det skal gi reisende en jernbane med færre feil og forsinkelser, og øke kapasiteten på godstrafikken.

Kostnadsrammen til Bane NOR var 876 millioner kroner. Sluttsummen er ikke klar, men vil ligge godt under det som var lagt inn i budsjett. Den ene av de to entreprisene, strekningen Åbogen-Disenå, ble ferdigstilt åtte måneder før tiden.

- Det er gjerne de store utbyggingsprosjektene, med snorklipping, nye stasjoner og kortere reisetid som stjeler de store overskriftene, men mange av de viktigste jernbaneprosjektene er de som går under radaren, som gir et mer driftssikkert togtilbud med lite feil og nedetid. Vi er veldig opptatt av at fellesskapets midler forvaltes på en god måte. Å bli ferdig før tiden og godt under budsjett, svarer godt på vårt ønske om å få mer jernbane for pengene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

For å gi pendlere og godskunder et mer robust og effektivt togtilbud, oppgraderes Kongsvingerbanen med et nytt kontaktledningsanlegg og autotransformator-system (AT-system) på den snaut ti mil lange strekningen mellom Lillestrøm og Åbogen i Eidskog. Dette erstatter det elektriske anlegget som ble tatt i bruk i 1951, og som var overmodent for utskiftning.

 

Økt driftskapasitet og tyngre godstog

Bane NORs samfunnsoppdrag er å legge til rette for miljøeffektiv transport av personer og gods på bane, og oppgradering av strømforsyningen på Kongsvingerbanen er en viktig faktor i denne prosessen. Oppgraderingen inngår også i Bane NOR sin overordnede plan for oppgradering av strømforsyningen i banenettet, ved fornyelse av kontaktledningsanlegg med autotransformatorsystem. Gevinsten som oppnås er både økt kapasitet og bedret driftssikkerhet.

AT-systemet overfører effekt på et høyere spenningsnivå i forhold til systemet som er skiftet ut. Tiltakene gir også en styrking av strømforsyningen til togene, og muligheter for framføring av tyngre godstog. Kongsvingerbanen er en viktig godsbane for tømmer- og skogsprodukter i forbindelse med Solør- og Rørosbanen og som mellomriksbane med Sverige.

At Kongsvingerbanen blir mindre utsatt for «returstrømmer på avveie», en stadig tilbakevendende årsak til signalfeil, er en annen positiv effekt av oppgraderingen.

 

Veidekke ferdigstilte åtte måneder før tiden

Arbeidet startet i oktober 2018, og ferdigstilles i juni 2021. Kostnadsrammen var 876 millioner kroner. Sluttsummen er ikke klar, men vil ligge godt under det som var lagt inn i budsjett.

Bane NORs prosjektleder Heidi Smisethjell Weberg, deler rundhåndet ut ros til de to entreprenørselskapene som har utført jobben i felt.

- Veidekke har hatt ansvar for den østlige delstrekningen, mellom Åbogen og Disenå, og avsluttet sine arbeider i november, hele åtte måneder før datoen som lå til grunn for kontrakten. Baneservice ble tildelt den vestlige delstrekningen mellom Disenå og Lillestrøm, og ferdigstiller kontraktsarbeidene i juni, sier Weberg.

Hun er også snar med å sende en verbal blomsterbukett til medarbeiderne sine i byggherreorganisasjonen.

- Alle prosjekter er avhengige av dyktige medarbeidere som har riktig kompetanse, som jobber godt som et lag, som utfyller hverandre og er løsningsorienterte. Når jeg ser meg rundt på hvem som er på laget mitt her i Bane NOR, er jeg ikke overrasket over at vi leverer godt, sier hun fornøyd.

Å oppgradere jernbaneinfrastruktur på en strekning som er i drift er utfordrende. En viktig årsak til at prosjektet kommer i land mange måneder før tiden er god spordisponering, som har gjort at prosjektet har kunnet bygge raskt og billigere.

Blant suksesskriteriene er at fremdriften til entreprenørene er nøye fulgt opp ute i felt, og at byggherren har hjulpet til ved de tilfelle der man har sett at de ligger bak plan. Tett dialog og god koordinering mellom prosjektet og områdeansvarlig på Kongsvingerbanen har også vært viktig.

 

Buss for tog utenom rushtid

Prosjektet har vært omfattende, med nedrigging av gammelt utstyr og deretter etablering av helt nytt kontaktledningsanlegg av type system 20A, nytt jordingsanlegg, nye trafostasjoner, flere tusen fundamenter og stålmaster samt nytt fiberanlegg.

Weberg takker pendlerne for tålmodigheten. 

- Det har vært buss for tog på deler av Kongsvingerbanen nesten hver dag de siste to årene. Vi takker pendlerne for tålmodigheten. På hverdager har vi imidlertid begrenset tiden banen er stengt til perioden mellom kl. 9 og 14. Dette for å gi pendlerne et forutsigbart togtilbud i rushtidene. Det har dessuten vært ca. 15 årlige arbeidsperioder i helger med buss for tog, der entreprenørene har kunnet jobbe sammenhengende i 36 timer. Disse periodene har vært helt nødvendige for å kunne rive de gamle kontaktledningene og strekke opp de nye, forteller Weberg.

 

Normal togdrift fra Haga og Årnes i januar

- Hvordan har prosjektet jobbet for å minimere de negative kostnadene for de togreisende?

- Ved byggestart begynte Baneservice å bygge fra Lillestrøm stasjon, i retning Disenå, mens Veidekke startet å bygge fra Kongsvinger stasjon, i retning Disenå – slik at de møtes på midten og vi tidligst mulig kunne ferdigstille strekningen med høyest passasjertrykk. Vi har også hatt fokus på å åpne stasjoner, slik at strekningen med buss-for-tog reduseres. Fra 2. januar åpner vi Haga stasjon, da er det kun strekningen Årnes-Kongsvinger som blir stengt på dagtid. Fra 25. januar åpner vi også Årnes stasjon, forteller hun.

 

Har ikke latt seg knekke av virus

- 2020 vil for alltid huskes som koronaens år. Hvordan har viruset påvirket prosjektet?

- Covid-19 har naturligvis også preget oss, men vi har likevel klart å holde god fremdrift hele veien. Det har ikke vært noe virusutbrudd i prosjektet til nå. Her skal entreprenørene ha mye ros for å ha iverksatt gode smitteverntiltak som har gjort at de hele tiden har kunne holde hjulene i gang. For oss i Bane NOR har vi begrenset den sosiale kontakten. For mange har det betydd å ha effektive arbeidsdager på hjemmekontor og med møter via videokonferanse. Ved fysiske møter har det vært et begrenset antall deltagere slik at avstandskrav kan holdes. Vi har også hatt fordelen av å ha brakkerigger med cellekontorer på Disenå og Galterud hvor byggeledere og andre som må følge opp direkte ute på anlegget har kunnet jobbe trygt, med god avstand og utvidet renhold, forteller prosjektlederen.

 

 

Fakta: Kongsvingerbanen

  • Ca. 115 km, fra Lillestrøm i vest til Magnor (Riksgrensen) i øst.
  • Åpnet i 1862, til Kongsvinger. Til riksgrensen i 1865.
  • Har hatt elektrisk drift siden 1951. Det er dette elektriske anlegget som nå skiftes ut. Arbeidet ferdigstilles sommeren 2021.
  • Trafikken på Kongsvingerbanen består i dag av lokaltog (65 %), region- og fjerntog til og fra Sverige (15 %) og godstog (20 %).