Møte med grunneiere om Ny avgrening Østre linje

Prosjekftsjef Martin Hove innledet møte med grunneierne tirsdag kveld. Foto: Karoline Vårdal, Bane NOR

Tirsdag var grunneiere og Bane NORs prosjektorganisasjon samlet på Ski for å gjennomgå de siste nye i planprogrammet. Det resulterte i mange gode tilbakemeldinger og innspill til planen.

Prosjektsjef Martin Hove startet møtet med å introdusere de viktigste temaene for planarbeidet siden forrige møte med grunneierne. De over 20 fremmøtte fikk innblikk i hvordan det har vært jobbet med å ta ut togparkeringsanlegget, avbøtende tiltak og nydyrking.

pillende er hensyntatt og innarbeidet gjøres det vedtak i departementet. Vi har forventning om at det kan skje høst 2023, sier prosjektsjef Hove i møtet.

Løser kapasitetsutfordringer på Østlandet 

Prosjektet Ny avgrening Østre linje ble tidligere planlagt sammen med et togparkeringsanlegget på Hagelund. Parkeringsanlegget ble tatt ut av planene i høst. Det påvirker likevel ikke behovet for den nye avgreningen som uansett er nødvendig, av flere årsaker.  

- Prosjektet er essensielt for å kunne oppfylle det rutetilbudet som Jernbanedirektoratet har bestilt av oss og for å løse det kapasitetsbehovet som er på Østlandet.   

Ny avgrening Østre linje er også helt sentral for å kunne gi full effekt av den store investerngen som er lagt inn i Follobanen og nye Ski stasjon. Vi trenger avgreningen for å kunne øke rutetilbudet fra fire til seks tog i timen mellom Oslo og Ski på lokalstrekningen.  

- Prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den nye avgreningen er også et første, nødvendig tiltak for å kunne øke kapasiteten for persontog på Østre linje i framtiden, sier Hove.  

Jobber tett med kommunene 

Prosjektet har det siste året hatt jevnlige møter med administrasjonen i Ås og Nordre Follo kommuner, og med landbrukskontoret, for å få innspill til planarbeidet og diskutere aktuelle løsninger. 

For å bøte på det arealet som toglinjen vil beslaglegge, vil Bane NOR tilbakeføre deler av eksisterende Østre linje til dyrka mark når sporet ikke lenger er i bruk. Det er også sett på mulige areal for nydyrking. For å få til nydyrking må grunneierne ønske det selv, og det er startet dialog med de som er aktuelle. 

Flere hadde innspill og kommentarer til forslagene til avbøtende tiltak som ble presentert.  

- Vi er glade for å ha fått tydelige, gode tilbakemeldinger fra grunneierne i dag. Vi kommer til å ta innspillene med oss når vi jobber videre, og ser på hvordan vi kan innrette tiltakene best mulig, svarer Hove. 

Bane NOR har i planutkastet foreslått en turvei langs den nye dalbrua som et kompenserende tiltak for friluftsliv. Turveieen er tenkt å skape en forbindelse mellom Kjølstadskogen og skogsområdet ved Hagelund. Dette forslaget vakte livlig debatt, og mange mente det var til unødig hinder for effektiv drift av dyrka mark. 

 

Reguleringsplan på høring i 2023 

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har vedtatt at reguleringsplanen skal behandles som en statlig arealplan. Da er det Departementet som har myndighet til å vedta planen, mens kommunene er høringsinstanser. Bakgrunnen for at det ble statlig arealplan i dette tilfellet skyldes at kommunene ikke ønsket at Bane NORs foretrukne alternativ skulle bli utredet og hørt. 

Både Bane NOR og KDD er opptatt av en god prosess fram mot høring, der berørte parter får mulighet til å bli involvert underveis. Det er spesielt viktig når det ikke er kommunene selv som skal vedta reguleringsplanen, men det er Kommunal- og distrikstdepartementet som fatter vedtak om at planen skal legges ut på høring og som gjør endelig planvedtak.  

- Det er forventet at planen kommer på høring sommeren 2023. Når innspillene er hensyntatt og innarbeidet gjøres det vedtak i departementet. Vi har forventning om at det kan skje våren 2024, sa prosjektsjef Hove i møtet. 

 

Fikk innspill på den enkeltes eiendom 

Etter plenumssesjonen fikk de frammøtte mulighet til å studere plankartene sammen med Bane NORs ansatte fra prosjektet, og de kunne se den nye traséen som film på storskjerm vist fra en 3D-visningsmodell. 

- Denne todelingen av møtet ga en god mulighet til dialog med den enkelte. Jeg tror de aller fleste fikk godt utbytte av dette, da vi kunne gå i detalj og diskutere tiltak og forslag for den enkeltes eiendom. Det ga i hvert fall oss nyttig innsikt og gode innspill, sier Hove.