Fersking på unikt tunnelprosjekt

Blant HMS-gutta, geologer og kontraktører sitter en nyutdannet ingeniørgeolog. NTNU-studenten, Kristina Amdahl Midthun (24), har fått kontorplass like ved den store betongfabrikken - faktisk Norges største.

Den nyutdannede studenten Kristina Amdahl Midthun

Den nyutdannede studenten
Kristina har studert tekniske geofag og er nå sivilingeniør i ingeniørgeologi og bergmekanikk. Den nyutdannede begynte i Follobaneprosjektet i januar og fikk da være med på et stort prosjekt under utbygging. «På studiet besøkte vi mange ferdigstilte prosjekter, men det er noe helt annet å se og være med på noe som er under utbygging», sier den unge og ivrige sivilingeniøren. Det er heller ikke tilfeldig at hun sitter her ved anlegget på Åsland. Kristina har nemlig skrevet masteroppgave om tettestrategien som brukes ved utbyggingen av hoveddelen av tunnelen ved Follobaneprosjektet, rettere sagt om: lekkasjeforholdene og måten innlekkasje er håndtert. Her skiller Follobaneprosjektet seg ut fra de fleste jernbanetunnelkonseptene i Norge.

Et dypdykk i vannkontroll og injeksjon
Vannkontroll og injeksjon var temaet for masteroppgaven, og den nyutdannede forklarer; «I masteroppgaven så jeg på metoden for vannkontroll i Follobaneprosjektet ved bruk av tunnelboremaskiner. Oppgaven er en videreføring av et fordypningsprosjekt der jeg så på erfaringer om samme tema fra tidligere bygde jernbanetunneler. De som skiller dette prosjektet fra de andre, når det kommer til blant annet vannkontroll og tettestrategi, er injeksjonsomfanget». Videre forklarer Kristina hvordan man ved konvensjonell tunneldrift benytter forinjeksjon som et hovedtiltak mot vanninntrenging, til det forhåndsbestemte kravet til tetthet tilfredsstilles.

Tunnelkonseptet: en tett og sikker tunnel
I Follobaneprosjektet, der hoveddelen av tunnelen bores med tunnelboremaskiner, er det imidlertid annerledes. Her er det er først og fremst de prefabrikkerte betongelementene som holder tunnelen tett og tørr. Forinjeksjon benyttes som et tiltak for midlertidig vannkontroll før elementene kler tunnelen. I praksis bestemmes injeksjonsbehovet ut ifra geologiske kartlegginger og sonderboring. Når betongelementene deretter monteres i en sluttet ring ivaretas bergsikring og vann- og frostsikring. På denne måten blir tunnelen ikke bare vanntett, men gir også mindre vedlikeholdsarbeid i et livsløpsperspektiv.

To adskilte løp
Vedlikeholdsbehovet er ikke bare redusert, arbeidet er nemlig også forenklet som følge av drivemetoden. I motsetning til konvensjonell tunneldrift der man sprenger ut et tunnelløp, borer tunnelboremaskinene ut to adskilte løp med tverrforbindelser for hver 500 meter. Det vil si at man ved behov for vedlikehold kan stenge av et løp, og drifte det andre. Dermed ungår man totalstans i togtrafikken.

Veiledning og veien videre
Follobanen bygges for en levetid på 100 år, og drivemetoden med tunnelboremaskiner krever gode kunnskaper om grunnforholdene. Det sørger de mange geologene i prosjektet for. Blant dem er Kristinas medveileder, Fredrikke Syversen. Hun er en av de tidligere traineene i prosjektet som nå jobber som ansvarlig leder for deler av Bane NORs Construction Team. «Da jeg skrev master var det fint å kunne være on-site og ha folk jeg kunne spørre i umiddelbar nærhet. Dessuten var det bra å ha en veileder som kjenner prosjektet godt», sier den nyutdannede Kristina. Nå venter noen måneder til i prosjektet før Kristina begir seg ut på nye erfaringer. Hvem vet, kanskje til et tunnelprosjekt?