Fra krater til moderne jernbaneanlegg
Det var stor stas da tunnelboremaskinene gnagde seg ut av tunnelportalen i Ski i februar. Siden 2016 har det vært «et sår i landskapet» på Kvakestad, men når Follobanen står ferdig i 2022 skal landskapet se annerledes ut.
Denne artikkelen er eldre enn ett år.
Ingeniørkunst i byggegropen
I 2016 startet de enorme tunnelboremaskinene den lange ferden fra Åsland i Oslo til landlige Ski. Samme år startet utgraving av området der boremaskinene skulle komme ut, og siden den tid er store mengder masse sprengt og gravd ut, for så å bli uttransportert. Noe er også gjenbrukt internt i anlegget. Etter hvert er Østfoldbanen lagt om, kulverter til Blixtunnelen og Roåstunnelen (forbindelsesspor øst) har kommet på plass, og store deler av Roåstunnelen er støpt. Parallelt med dette har området blitt klargjort for tunnelboremaskinenes ankomst, blant annet er fjellet under Roåstunnelen forsterket med en bunnplate av betong.
Årsaken er relativt liten avstand ned til Blixtunnelen og tunnelboremaskinene. Da maskinene kom ut i Ski i februar, var avstanden opp til Roåstunnelen bare rundt to meter. Avstanden ned til Roåsbekken, som ble lagt om under de forberedende arbeidene var enda kortere – faktisk i underkant av én meter! Her er det presisjon og ingeniørferdigheter på høyt nivå.
Samspill med omgivelsene – naturlig sluttuttrykk
Bane NOR legger stor vekt på å bygge jernbane med så liten påvirkning på omgivelsene som mulig. I løpet av byggeperioden tar prosjektet for eksempel vare på så mye matjord som mulig. Noe matjord er brukt i forbindelse med nydyrking av arealer og tilføring til områder med dyrket mark med lite matjord. En del ligger også lagret for å bli tilbakeført i forbindelse med ferdigstilling av områder som nå er rigg- og anleggsområder, men skal tilbakeføres til dyrket mark. Det er også gjort flere andre tilpasninger og tiltak for å ivareta omgivelsene, blant annet er det gjort arkeologiske utgravinger ved tunnelportalen (les mer om dette her og her).
Før Follobanen står klar til bruk vil masser være fylt tilbake over tunnelportalen slik at området får et naturlig uttrykk. Området blir reetablert som LNF-område (Landbruks-, Natur- og Friluftsområde) og tilrettelegges i samarbeid med grunneierne.
