Planprosessen

I Bane NOR har vi jobbet med planer og forberedelser knyttet til utbyggingen av dobbeltsporet gjennom Stange kommune helt siden vi startet arbeidet med kommunedelplanen for Kleverud-Sørli, som ble vedtatt i 2009. Vi utfører oppdragene vi får basert på bestilling og finansiering fra myndighetene. Dette er også bakgrunnen for at strekningen frem til 2020 har vært organisert i to prosjekter, Kleverud-Sørli og Sørli-Åkersvika, og at de to prosjektene har ligget ulikt i tid i planprosessene.

Et stort utbyggingsprosjekt må gjennom flere runder med planlegging. Jo lenger ut i planleggingsprosessen man kommer, jo mer detaljert blir planene. Det betyr at reguleringslanen må være vedtatt før den endelige finjusteringen begynner. Det er i denne fasen vi i Bane NOR går inn i konkret dialog med dem som blir berørt av utbyggingen, enten det dreier seg om innløsning av bolig, støytiltak eller andre forhold. Du kan lese mer om dette under Grunneiere og grunnerverv.

Planprosessen Kleverud-Sørli
Traséen for dobbeltsporstrekningen mellom Kleverud og Sørli ble valgt da kommunedelplanen ble endelig fastsatt i 2009. 

Reguleringsplan for den tre kilometer lange Hestnestunnelen mellom Kleverud og Espa i sydenden av Stange kommune ble vedtatt i november 2010, mens arbeidet med reguleringsplan for resten av strekningen startet i 2015. 

Våren 2016 ble reguleringsplan fra Espa til Sørli lagt ut til høring, og 22. juni 2016 ble planen vedtatt av kommunestyret i Stange. 

Strekningen Kleverud-Sørli er visualiert i denne 3D-filmen

Planprosessen Sørli-Åkersvika
Kommunedelplan med konsekvensutredning samt vår anbefaling av trasé ble overlevert Stange kommune 1. juni 2016. Deretter ble planbestemmelser og retningslinjer fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2. juni 2017. Kommunedelplan for strekningen Sørli-Åkersvika ble vedtatt i Stange kommune 15. desember samme år. 

Bane NORs forslag til reguleringsplan ble lagt frem for behandling i Stange kommune den 22. juni 2019. Der ble det besluttet at planen skulle returneres til Bane NOR for videre behandling. I oktober samme år ble det nye forslaget til reguleringsplan, sammen med et alternativt forslag fra Stange kommune, sendt ut på høring. 

17. juni 2020 vedtok Stange kommune reguleringsplanen for strekningen Sørli-Åkersvika.

Strekningen Sørli-Åkersvika er visualiert i denne 3D-filmen.

 

Mer om planprosessen i sin helhet

Planprosessen som fører fram til byggeklart prosjekt.


Planfasene
Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk i et 12-års perspektiv. Prioriteringene i NTP danner utgangspunktet for hvilke tiltak som skal planlegges og bygges de neste årene. Store tiltak som er omtalt i NTP, må gjennom ulike planfaser før tiltaket kan bygges. 

Planprogram
Planprogrammet er en «plan for planen» og er første steg i planleggingen av ny jernbane. Bane NOR utarbeider forslag til planprogram, mens de berørte kommunene som planmyndighet til slutt er de som fastsetter planprogrammet.

Planprogrammet gir formål, rammer og premisser for det videre planarbeidet. Planprogrammet inneholder blant annet:

  • hvilke korridorer som skal utredes i neste planfase
  • hvilke konsekvenstemaer som skal utredes og hvordan
  • hvordan medvirkningen skal foregå

Offentlige etater, grunneiere og andre interesserte kan komme med innspill når planprogrammet legges ut på høring. Dette skjer normalt når oppstart av planarbeidet blir varslet.

Bane NOR ønsker i denne fasen innspill på:

  • hvilke korridorer som bør utredes videre
  • hvilke temaer som bør utredes
  • hvordan informasjon og medvirkning skal gjennomføres i senere planfaser

Kommunedelplan med konsekvensutredning
Planlegging av større utbyggingsprosjekter behandles vanligvis gjennom en kommunedelplan. Dette er det andre steget i planleggingen av nytt dobbeltspor. 

Alle kommuner har en kommuneplan som grunnlag for virksomheten i kommunen. Planen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder eller temaer.

En kommunedelplan inneholder overordnede prinsipper for den fremtidige utbyggingen av nytt dobbeltspor og inkluderer valg av trasékorridor. Konsekvensutredningen beskriver prosjektets innvirkning på miljø og samfunn, og gir oss det nødvendige grunnlaget for å anbefale en korridor. 

Du kan gi dine innspill til Bane NOR når kommunedelplanen med konsekvensutredning legges ut på offentlig høring. Ytterligere optimalisering av valgt trasé blir gjort i neste planfase, som er reguleringsplanfasen.

Reguleringsplan
Dette er tredje og siste steg i planleggingen av ny jernbane. I reguleringsplanen skal innholdet i kommunedelplanen detaljeres videre. 

En reguleringsplan er en plan for utforming og bruk av grunn, bebyggelse og det ytre miljø innenfor et nærmere avgrenset område. Reguleringsplanen bygger på en tidligere vedtatt kommunedelplan, hvor det er fastsatt en korridor for traséen.

En vedtatt reguleringsplan er rettslig bindende for alle tiltak innenfor planområdet. Reguleringsplanen gir rettigheter til å utnytte arealene slik planen viser og adgang til å foreta eventuell ekspropriasjon.

Dette fastsettes blant annet i reguleringsplanen:
· Byggegrenser og hvilke arealer som berøres av utbyggingen
· Hva de ulike arealdelene kan brukes til
· Utforming av ferdig anlegg
· Grenseverdier for støy og vibrasjoner fra ferdig anlegg samt i anleggsperioden

Bane NOR utarbeider forslag til reguleringsplan, som legges ut til offentlig ettersyn, eller på høring som vi også sier, slik at alle berørte kan komme med merknader og innspill til planen innen en gitt frist. Vi gjennomgår og kommenterer alle innkomne merknader og gjør eventuelt tilpasninger i planen før planen til slutt behandles politisk i kommunen. Kommunestyret fatter normalt endelig og bindende vedtak.

Dersom kommunen og Bane NOR ikke kommer til enighet, fungerer Fylkesmannen som mekler før planen om nødvendig avgjøres på departementsnivå.