Dovrebanen – en naturskjønn reise gjennom 100 år

Dovrebanen nevnes som en av de vakreste togstrekninger i verden. I 100 år har reisende kunnet nyte synet av et variert og vakkert landskap på utsiden av togvinduene.

Damplokomotiv Type 26c 411 ble levert i 1922 og var i trafikk på mange banestrekninger, frem til de ble utrangert i 1970. Typen 26 ble opprinnelig bygget for Bergensbanen, med fokus på kraft og lav vekt, fremfor hastighet. Eier er Norsk jernbanemuseum, men det er totalrenovert av den frivillige foreningen Norsk museumstog. Foto: Øystein Grue, Jernbanedirektoratet

17. september 1921 ble Dovrebanen offisielt åpnet av kong Håkon 7. på Hjerkinn. Det markerte at 485 kilometer jernbane mellom Eidsvoll og Trondheim gjennom Gudbrandsdalen ble tatt i bruk. Banen består av mange mindre strekninger som ble bygd ut over mange år. Allerede i 1864 ble første strekning mellom Trondheim åpnet Støren åpnet. I 1869 sto blant annet strekningen mellom Hamar og Sel ferdig og forlengelsen til Dombås ble vedtatt i 1907. Den siste strekningen over Dovrefjell til Støren ble vedtatt bygget av Stortinget i 1908, med én stemmes flertall, og byggingen tok til i 1910.

Den siste strekningen bø på mange utfordringer og hindringer. Ikke bare var det ville og vakre terrenget en voksen oppgave for ingeniørene. Det var stadige krangler om finansiering og flere arbeidskonflikter. På toppen av det hele kom en fire år lang verdenskrig som bidro til at det tok 10 år før den siste strekningen sto ferdig. Skinnegangen fra syd og nord ble knyttet sammen i Drivdalen juni 1920, et drøyt år før den offisielle åpningen.  

Det opprinnelige budsjettet for utbyggingen over Dovre var på 13 millioner kroner, men allerede i 1912 var dette oversteget med 6 millioner kroner. Den endelige prislappen endte på 47 millioner kroner, ifølge Dovrebanen jernbanehistorisk forening. En betydelig sum for 100 år siden.

Jubileumsreise i naturskjønne omgivelser

Fredag 17. september og lørdag 18. september 2021 vil et tidsriktig tog, fylt opp av feststemte gjester, kjøre den siste strekningen som ble bygget ut på Dovrebanen. Jubileumstoget vil bestå av togmateriell som også ble benyttet når Dovrebanen ble åpnet. To staselige damplokomotiv (type 26c, som vist på bilde, og 30a), samt tidsriktige spisevogner, salongvogner og personvogner i teak vil bokstavelig talt gjøre dette til en historisk reise.

Toget starter på Dombås og kjører nordover i retning av Hjerkinn, hvor Kronprins Haakon skal avdekke en minneplakett i anledning jubileet. Dette vil skje like nord for Hjerkinn, på Dovrebanens høyeste punkt, 1025 meter over havet. Det var her Kronprinsens oldefar Kong Haakon 7. offisielt åpnet Dovrebanen for 100 år siden.

På strekningen til Hjerkinn vil toget forsere en av de bratteste stigningene, på 19 promille, langs banen opp til Fokstua. Traséen er derfor lagt i en vendesløyfe (Grønnbogen vendetunell) for å mestre de bratte stigningene. Over Fokstumyra ligger banen snorrett over et fredet myrområde (fuglereservat), med et vidt og åpent landskap til begge sider. Fra Vålåsjø mot Hjerkinn ligger banen høyt i terrenget med utsikt østover mot Folldalen.

Nord for Hjerkinn reiser vi gjennom et storslått åpent fjellandskap, dominert av majestetiske Snøhetta (2286 m.o.h.), før banen ved Kongsvoll faller bratt ned i den trange og ville Drivdalen. I nedre del av Drivdalen roer landskapet seg før den svinger ut i den brede fjellbygda Oppdal.

Lenger nord krysser banen Orkdalsføret ved Ulsberg over den mektige brua over Orkla – Orkla bru, som er den lengste steinhvelvbrua på det norske jernbanenettet. Videre går turen til Berkåk og gjennom Soknedalen før banen til sist svinger ut i Gauldalen like sør for Støren.

De største utfordringene møtte anleggsarbeiderne nord for Dovrefjell i den rasutsatte Drivdalen. Videre i kryssing av Orklas dalføre med store og kostbare tunell- og broarbeider og de ustabile grunnforholdene i leirbakkene langs elva Sokna. Mye godt håndverk måtte til for å løse de mange utfordringene. Banestrekningen er bygget i en storhetstid med bruk av naturstein til murer, bruer, steinhvelv og stikkrenner.