Arkitekten og byggmesteren på Dovrefjell

Stasjonsbygningene på Dovrefjell representerer et høydepunkt i norsk nasjonal arkitektur. Det er fem ulike stasjoner som er lik med en enkel bygnings form, detaljrik, rikt utstyrt med ornamenter og kraftig fargesetting. Alle tegnet og bygget av samme arkitekt og byggmester.

Hjerkinn stasjon. Hovedideen bak Glosimodts vinnerutkast, i likhet med arkitekt Arnstein Arnebergs stasjoner på Sel, Brennhaug, Dovre og Dombås, var at de både skulle ha et nytt, men også nasjonalt stilpreg, samtidig som de ble knyttet opp til den stedlige byggeskikken. Foto Marit By.

Arkitekten Erik Glosimodt

Erik Waldemar Glosimodt (1881 – 1921) var en av de første norske stasjons arkitekter som tok utgangspunkt i lokal bygdearkitektur. Til stasjonene på Norges nasjonalfjell hentet han inspirasjon fra bondearkitekturen i Nord Gudbrandsdalen.

Glosimodt begynte sine studier på Det Kongelige Tegneskole i Kristiania, liksom Arnstein Arneberg, som blant annet har tegnet Dombås stasjon. Her ble han sterkt påvirket av arkitekten Herman Major Schirmers (1845 – 1913) sin undervisning og av studieturer til Gudbrandsdalen. Han ble fortrolig med den gamle norske byggekunsten, og studerte videre til arkitekt i København.

Med inspirasjon fra sine studiesteder i Kristiania og København, samt på studieturer til Nord Gudbrandsdalen og til utlandet fant han sin egen stil. Han var en dyktig fagmann med gode konstruktive og arkitektoniske kunnskaper, spesielt i dekorativ retning, med en god fantasi. Etter at Glosimodt i 1911 etablerte sitt eget arkitektkontor i Kristiania vant han bl.a. konkurransen om å tegne fem høyfjellstasjoner på Dovrefjell i 1912, Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua.

Glosimodts arkitektur var sterkt inspirert av den stedegne byggeskikken fra blant andre Tofte-gård og den typiske lafteteknikken og fargebruken som var brukt nord i Gudbrandsdalen. Bygningene bringer tankene til folkeeventyrenes kongsgårder og er eksempel på hvordan kraftfull arkitektur kan forsterke myteomspunnet historie side om side med de gamle fjellstuene.

Glosimodt utformet også kiosker for Bertram Narvesen sitt kioskkompani.. Han tegnet 20 ulike kiosk typer for Narvesen som ble utplassert i til sammen 100 eksemplarer på stasjoner og tettsteder i Norge. I dag er det få eksemplarer igjen av kioskene, men et eksemplar av første kiosktype finner vi i dag plassert i Oslo på Karl Johan, skrått over Grand Hotell.

Erik W. Glosimodt var en ung og lovende arkitekt da Dovrebanen ble åpnet i 1921. Han omkom i den tragiske togulykken på Nidareid i Trondheim dagen etter åpningen i 1921, i en alder knapt 40 år. 

Byggmester Olaf Skaslien

Byggmester Olaf Skaslien (1880 – 1963) var ansatt hos NSB hvor han var «bygningsfører» og hadde ansvaret for oppføring av alle bygninger på strekningen mellom Dombås og Støren. Det var gjennomføring av bygging og tilsyn av alle bygninger på strekningen Støren -Dombås, i en stil som var nasjonal og knyttet til den stedlige byggeskikk. Han hadde 160 mann i arbeid langs strekningen og mange må ha vært flinke handverkere da bygningene er preget av meget høy handverksmessig kvalitet. Byggingen ble gjennomført uten særlig bruk av underleverandører og Skaslien utarbeidet selv ofte egne arbeidstegninger uten arkitekthjelp.

Skaslien var også de første som tok i bruk Oppdalsskifer ved oppføring av bygningene og regnes i dag som pioner av bygdas skiferindustri. På mange av sine tilsynsturer med hesteskyss la Skaslien merke til de mange avleiringer i fjellet og tanken om å benytte dette som bygningsstein i anleggene oppsto. En dag dristet han seg til å spørre overingeniør Hoefeldt Lund om han kunne få fri en dag for å undersøke skiferen. De fant ut at skiferen kunne deles lett opp i rette kanter og fikk aksept for å benytte skifer som bygningsmateriale til lokomotivstallene til Hjerkinn, Drivstua og Oppdal. Skiferen ble også brukt til andre bygg som pumpehus, inngang til kraftstasjoner til trapper og plattformer på stasjonene. Skiferen ble tatt ut langs jernbanelinjen på jernbanens egen grunn og transportert på egen skinnegang.

Skaslien og hans kompanjong Olav Skjødeskift etablerte egen skiferbedrift og bosatte seg i Oppdal etter ferdigstillelse av Dovrebanen. Mange anleggsarbeidere fra jernbanebyggingen med spesialkompetanse i steinarbeider ble ansatt og bosatte seg også i bygda Oppdal.