Reguleringsplan: detaljene kommer på plass

Reguleringsplan er det siste av tre steg på vei mot bygging av ny jernbane. Her kan du lese om hva en reguleringsplan er, og hvordan du kan påvirke planen.

Figuren viser de tre ulike fasene i planprosessen: fra et overordnet planprogram, via kommunedelplan til en detaljert reguleringsplan. Illustrasjon: Bane NOR

Da kommunedelplanen ble vedtatt ble det bestemt innenfor hvilket område eller korridor som jernbanen skal planlegges videre og bygges. Nå kan vi starte arbeidet med en reguleringsplan, som er en detaljert plan for prosjektet. I denne planen avgjøres nøyaktig hvor det skal bygges innenfor den korridoren eller det området som politikerne har satt av i kommunedelplanen.

Reguleringsplanen inneholder:

  • Beskrivelse av planen og konsekvenser for nærmiljøet, hva de ulike arealene skal brukes til og hvordan det ferdige anlegget skal utformes
  • Plankart som viser byggegrenser og hvilke arealer som blir berørt av utbyggingen og hva arealene skal brukes til (jernbane, vei, midlertidige anleggsområder osv.)
  • Reguleringsbestemmelser som beskriver hva som er lov innenfor de ulike områdene
  • Grenseverdier for støy og vibrasjoner fra det ferdige anlegget og i anleggsperioden
  • Et miljøoppfølgingsprogram som viser hvordan vi skal ta hensyn til miljø og omgivelser i byggetiden

Får oversikt over detaljer

I reguleringsplanen skal det båndlagte området reduseres til det arealet vi trenger til jernbanen. I tillegg må det settes av plass til midlertidige anleggsområder som vi trenger under bygging. Dette kan for eksempel være arealer til riggområder, parkering for anleggsmaskiner, anleggsveier og lagring av masse.

I reguleringsplanen blir det klart hvilke eiendommer og deler av eiendommer som Bane NOR må kjøpe. Da kontaktes den enkelte grunneier, og samtaler med den enkelte kan starte opp.

Reguleringsplanen inneholder også beskrivelser av konsekvenser for nærområdet og mulige tiltak som skal gjøre byggingen mindre belastende for omgivelsene. Dette kan for eksempel være tiltak for å begrense støy, støv og rystelser.

Gi innspill i høringsperioden

Det er Bane NOR som lager forslag til reguleringsplan. Planen sendes til lokalpolitikerne som bestemmer om den skal legges på høring. I denne fasen er det viktig at Bane NOR får innspill om det som angår deg personlig. Det kan for eksempel være at anleggsveier krysser barnas skolevei, spesielle friluftsområder som vi bør ta spesielt hensyn til, eller andre lokale forhold.

Vi oppsummerer alle uttalelsene og svarer på dem i en egen rapport (merknadsdokumentet). Innspill kan føre til at vi endrer planen. Forutsetningen for å ta inn endringer er naturligvis at de vurderes som realistiske og i tråd med oppdraget vårt.

Les om hvordan du kan gi et høringsinnspill her.

Lokalpolitikerne bestemmer

Vi sender planen og alle høringsuttalelsene med svar til kommunen. Deretter kan politikerne gjøre sitt endelige vedtak slik at prosjektet kan starte bygging.

Fra godkjent reguleringsplan til spaden stikkes i jorda går det vanligvis minimum ett til to år. I tillegg til oppkjøp av eiendom (grunnerverv) skal Bane NOR blant annet lage kontraktgrunnlag og hente inn tilbud fra entreprenører som skal utføre selve anleggsarbeidet. Før vi kan inngå kontrakt med entreprenør må vi også gjennom en ekstern kvalitetssikring av prosjektet (gjelder større prosjekter) og få klarsignal fra stortingspolitikerne om at vi kan starte opp (investeringsbeslutning).

Hva betyr reguleringsplanen for deg?

Når reguleringsplanen er vedtatt er det endelig avklart hvilke eiendommer som berøres av utbyggingen. Da vet vi hvilke eiendommer som må rives.

Dialog med grunneiere

Hvis Bane NOR trenger andres eiendommer for å få bygd ny jernbane må vi skaffe oss rettigheter og tilgang til disse arealene. Denne prosessen, som kalles grunnerverv, skal sikre at grunneiere får den erstatningen de har krav på. Det er et viktig prinsipp at grunneier ikke skal tape økonomisk på at Bane NOR overtar eiendommen.

Grunnervervsprosessen kan være vanskelig for de som berøres. Derfor er det spesielt viktig med informasjon og dialog gjennom hele prosessen. Les mer om grunnerverv her.

Konsekvenser i anleggsperioden

I arbeidet med reguleringsplanen vurderes konsekvenser i anleggsperioden og hvordan byggingen kan skje med minst mulig ulempe for naboer. Vi vurderer for eksempel støydempende tiltak, hvordan anleggstrafikken kan skje på en sikker og hensynsfull måte, og regulering av spesielt støyende arbeider. Sett deg derfor gjerne inn i planen som ligger på våre nettsider når den er klar.

Gi oss innspill!

Bane NOR ønsker å finne gode løsninger som minsker de negative konsekvensene av det ferdige jernbaneanlegget. Vi forsøker alltid å finne løsninger for å minske ulempene og ta hensyn under bygging. I dette arbeidet trenger vi innspill fra deg. Det kan være om stier som brukes som skoleveier, områder der barn leker, akebakker, friluftsområder som blir mye brukt av lokalbefolkningen, spesielle trafikkutfordringer og lignende. Innspill i planleggingen og i høringsperiodene kan gi oss verdifull informasjon om lokalområdet og problemstillinger som ikke tidligere har vært kjent.

Se tips til hvordan skrive en høringsuttalelse.

Hvor lang tid bruker vi på reguleringsplanen?

Dette vil variere mye fra prosjekt til prosjekt. Det er blant annet avhengig av hvor detaljert tidligere planer er og hvor lang tid kommunen trenger til den politiske behandlingen. I de større prosjektene våre er det vanlig at det tar ett til halvannet år for å lage en reguleringsplan for en togparkering, mens det kan ta fra ett til tre år for ett nytt dobbeltspor.