Spørsmål og svar

Her finner du de mest stilte spørsmålene om kvikkleire.

Her har vi samlet de spørsmålene vi oftest får om kvikkleire. 

1: Hva er leire?

Leire er finkornet jord der mer enn 30 % av jorda har en kornstørrelse på mindre enn 0,002 mm. En leirpartikkel er altså et mineralkorn som er mindre enn 0,002 mm.

2: Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er leire med «kvikke» egenskaper, det vil si at den blir flytende ved omrøring. Kvikkleire blir dannet når det salte porevannet i leira blir byttet ut med ferskvann. Denne utvaskingen tar lang tid. Kvikkleire kan være ganske fast, men når den blir belastet for mye, kan leira bli flytende og et skred kan bli utløst. Dette kan du lese mer om her.

3: Hva er marin leire?

Marin leire er leire som er avsatt i saltvann under den marine grensen. Denne grensen betegner det høyeste nivået havet stod etter siste istid, noe som varierer rundt om i landet. 

4: Hvor finner vi kvikkleire i Norge?

Kvikkleire forekommer kun i marin leire, og det må utføres geotekniske grunnundersøkelser for å avdekke om den marine leiren inneholder kvikkleire. Høyden for den marin grensen avhenger av hvor man er i Norge og varierer mellom 0 og 220 meter over havet. Vil du vite mer? Les her.

5: Hvor er det risiko for kvikkleireskred i Norge?

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fare- og risikokart for potensielle kvikkleireskred. Disse kartene er blant annet basert på kartleggingen av løsmasser og marin grense, grunnforhold (boringer), spor etter skred, raviner og erosjon.

En god del leirområder i Norge er vurdert i forhold til dette, men slett ikke alle. Risiko for kvikkleireskred er tegnet opp som faresoner etter NVEs kriterier. Dette utelukker ikke at det kan forekomme kvikkleire utenfor sonene. Så lenge man er under marin grense, må man uansett være aktsom siden du kan møte på problemer med mulige kvikkleireforekomster.

6: Hvordan finner Bane NOR ut hvor det er kvikkleire? 

Det må ulike undersøkelser til for å finne ut hvor det er kvikkleire. Slik kan dette skje:

En geotekniker fra Bane NOR planlegger grunnundersøkelser ut ifra blant annet terreng, ulike karttjenester og det vi vet skal bygges/planlagte utbyggingsområder.

Les mer om grunnundersøkelsene vi foretar i denne lenken.

Deretter startes det vanligvis opp med sonderinger (totalsonderinger/dreietrykksonderinger) for å få en indikasjon på hva slags grunnforhold man står overfor. Disse sonderingene kan bidra til å indikere kvikkleire i grunnen.

Geoteknikeren bestemmer så plasseringene av prøveserier basert på sonderingene. Med prøveserier menes at det hentes opp prøver fra ulike dybder i grunnen. Prøveseriene sendes så til laboratoriet for analyse. Det er først i laboratoriet at man kan påvise om det er kvikkleire i prøvene som er hentet opp. En slik prøve kan se ut som «leireklumpen» i Bane NORs korte film om kvikkleire.

I tillegg utføres ofte poretrykksmålinger og trykksonderinger for å få ytterligere informasjon om grunnforholdene. 

7: Hva gjør Bane NOR for å kunne bygge i områder som det er kvikkleire?

Bane NOR ivaretar ulike regelverk og NVEs "kvikkleireveileder" når vi skal bygge. Det gjør at skredsikkerheten blir ivaretatt.

I denne lenken kan du lese mer om tiltakene vi kan gjøre for å bygge trygt i områder der kvikkleire er avdekket.

8: Hvordan kan et kvikkleireskred oppstå?

Forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) forklarer i denne lenken hvordan et skred kan oppstå.

9: Hvor er det gjort grunnundersøkelser?

Det er ikke en enkelt karttjeneste som viser den totale oversikten over grunnundersøkelser. Disse utføres av flere ulike utbyggere, private som offentlige, til mindre og større utbyggingsprosjekter.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) forsøker samler de fleste karttjenestene som viser hvor i landet det er tatt boreprøver i Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). Du kan enkelt taste inn din adresse og se nærmeste borehull. Karttjenesten finner du her.

Det arbeides stadig med å fylle databasen, men datamengden er avhengig av at dataeiere leverer data til NADAG. Grunnundersøkelser utføres av flere ulike utbyggere, private som offentlige, til mindre og større utbyggingsprosjekter.

Det kan finnes data fra grunnundersøkelser som ikke ligger i NADAG. For å finne ut mer om utførte grunnundersøkelser i et område kan du eksempelvis kontakte kommune, utbyggere, grunneiere og liknende for mer informasjon.