Geoteknikeren - med tusenårsblikket

Han står i skogbrynet. Betrakter åskammen, skogen og sletten nedenfor. Geoteknikeren vet mer enn folk flest om hva tidens tann har gjort med landskapet rundt ham.

Derfor lytter studentene godt etter når han peker i kart, peker i natur og forteller.

Å bli med en erfaren geotekniker i Bane NOR åpner opp for nye historier om landskapet rundt oss – og hva Bane NOR Utbygging må ta hensyn til lenge før vi tar det første spadetaket for nye anlegg. På stedet vi står, i Råde i Østfold, vet geotekniker Anders Aamodt hva som kan befinne seg under bakken. I alle fall akkurat der en pinne med orange topp og påskriften «HS 2008» stikker opp.

Der jeg mener å stå på stødig grunn, kan han tenke på potensielle aktsomhetsområder, områdestabilitet og risikofaktorer.

Der jeg ser at bekken blir bredere, litt leirete i kantene, tenker geoteknikeren på bekkens evne til erosjon, og hva det kan bety for områdestabiliteten. Han ser etter hvordan vannet har gravd i bekkesidene. Noe som med tiden kan være en utløsende faktor for skred. Han forklarer om viktigheten av å ha god kunnskap om grunnforholdene og hva som er viktig når det gjelder områdestabilitet. Hvorfor vi må vite mer enn hva nyhetsbildet forteller oss om kvikkleire, kartleggingen som må til når vi skal planlegge ny jernbane.

Spor av naturkrefter

Når han forteller, skjønner jeg at der jeg ser skogkledde åser, fjellknauser og en bekk som bryter gjennom landskapet, ser min kollega tusenvis av år der naturkrefter har formet landskapet. Han ser istid og tidligere hav, der jeg ser akebakker og blomsterenger. Der jeg ser knatter og knauser stikke opp av åkeren, sier han konstaterende: «Hvalskrottfjell».

– Hvalskrottfjell er glattskurte, avrundede bergknatter formet ved iserosjon, forklarer Anders Aamodt, noe hans kollega Helene Kristiansen Andersen nikker bekreftende til.

Bane NORs Helene Kristiansen Andersen er byggeleder for grunnundersøkelsene som gjøres for Østfoldbanen, og administrerer kontraktene med de som borer, tar prøver og analyserer dem for Bane NOR. Som ingeniørgeolog har hun ingen problemer med å dele Anders sitt blikk for hva omgivelsene våre forteller om grunnforholdene. Hun har også sett resultatene fra grunnundersøkelsene.

Lydhøre studenter

I Østfold-landskapet denne aprildagen, er jeg med et gulkledd følge på fire. To studenter lytter oppmerksomt, Isolde Louise Grønlund Syversen og Linn Therese Håkonsen Haug.

Studentene har med seg kartutskrifter og noterer flittig. Her faller ikke Anders’ ord til stengrunn. Oppgaven deres vil ha fokus på områdestabilitet i forbindelse med kvikkleire langs en bestemt trasé. De konsentrerer seg nå om traseen som opprinnelig var besluttet bygget mellom Haug i Råde kommune og Seut i Fredrikstad kommune. Et område som har gitt innbyggere her et nært forhold til fenomenet kvikkleire.

– Det er nyttig å snakke med de som har jobbet med jorda her, vært her i generasjoner, forteller Anders.

Han har akkurat slått av en prat med bonden som kom kjørende i traktoren sin.

– Bonden kan ha sett området utvikle seg, endre seg, og gi oss en tilleggsinformasjon om stedene vi undersøker.

Viktig involvering

Å høre Anders fortelle om kvikkleire og vise hvordan den raskt endrer karakter fra nærmest fast masse til rennende søle, øker forståelsen for fagområdet hans.

Det blir tindrende klart hvor viktig det er at geoteknikere blir involvert i utbyggingsplanene så tidlig som mulig. Slik at de kan gi sine innspill til trasevalg og mulige geotekniske utfordringer for et prosjekt - noe som igjen kan påvirke kostnadene til prosjektet.

Anders og Helene var også gode fagfolk å ha med da informasjonsfilmen om kvikkleire skulle produseres. De ser behovet for kunnskapsformidling, og å vise at Bane NOR tar fenomenet kvikkleire på det største alvor.