– Et spesielt meningsfylt oppdrag

Turid Vatne spiller ordføreren i filmen Bane NOR viser i sine folkemøter. Hun har nærmere kjennskap til kvikkleireskred enn folk flest.

Som et av Bane NORs informasjonstiltak om kvikkleire, vises en film i møte med innbyggerne rundt om i landet. Den handler om en engasjert ordfører som oppsøker Bane NORs geotekniker for å få en forklaring folk forstår på hva kvikkleire er, og hva som må gjøres når kvikkleire avdekkes der vi skal bygge. Torgny Aanderaa og Turid Vatne spiller henholdsvis Peder Ås og Marte Kirkerud, i den fiktive kommunen Lillevik - som kunne vært mange steder i landet vårt.

For Vatne gir det spesielt mening å bidra til historien som fortelles i filmen.

Kvikkleireskred rammet hjembygda

– Området rundt barndomsgården min, en veldig fin gård, ble rammet av et kvikkleireskred. Gården stod, men mye jord, garasjen, bilveien og flere hus i nærheten ble tatt av raset. Da naboen våknet av middagsluren sin, fløt huset hans på sjøen, sier Turid Vatne.

Hun er opprinnelig fra Lyngen i Nord-Troms, og ei bygd som ble rammet av jord- og leirskred i 2010.

– Det er godt å være med på en film som faktisk skaper forståelse for hvor utrolig viktig det er å få undersøkt grunnen ordentlig, og ikke bare kjøre på og ta en sjanse, sier skuespilleren.

Kunnskap framfor følelser

En annen som har vært involvert i utviklingen av denne informasjonspakken, er bonden Hans Christian Kihl fra Råde i Østfold. Kihl bor i et område der det er avdekket kvikkleire i grunnen.

– Jeg er veldig for at vi er kunnskapsrike i det vi holder på med, uansett hva det gjelder. Det kan bli for mye følelser og synsinger til tider. Det har så store konsekvenser hvis det skulle skje noe, derfor må vi ha god kunnskap, sier Kihl.

Han stilte eiendommen sin til disposisjon da en vesentlig del av informasjonsfilmen skulle spilles inn.

– Informasjonen som formidles sier noe til folk flest om hva kvikkleire er, og hvor viktig det er at den håndteres riktig, med de rette tiltakene, som tas med i beregninger videre. Det er jo alltid bedre å få vite om det meste i forhånd, i stedet for å få overraskelser i etterkant, sier Kihl.

Folkeopplysning gjennom historiefortelling

Terje Johansen, produsent av filmen, forteller dette om hvorfor Storycraft anbefalte å fortelle en historie når fenomenet kvikkleire skulle forklares:

– Kvikkeleire som geologisk fenomen kan være krevende å forklare. Derfor var det naturlig for oss å ta utgangspunkt i de følelsene det skaper hos de som berøres. Historier blir husket, mens mye fakta er vanskeligere å få med seg - medmindre de er en integrert del av en god historie, sier Johansen.

Ideen til historien i filmen kom fra Storycraft, som siden har bearbeidet manus sammen med Bane NOR fagfolk.

Som å lære et nytt språk

Å spille geotekniker Peder Ås gjorde at Torgny G. Aanderaa fikk et kort innblikk i kompliserte saker.

– Jeg innrømmer gladelig at formulering omkring kvikkleire og dens sensitivitet ikke var noe jeg kunne før av. Her ble det mye terping på kort tid, toppet av manuskorrigeringer så sent som på filmsettet. Jeg har tidligere måttet lære meg replikker på bosnisk - et språk jeg ikke har forutsetning for å kunne, i dette oppdraget fikk jeg noe av den samme følelsen, sier Aanderaa.

Han fremhever ellers hvor fint det var å få muligheten til å prate med Bane NOR-folk underveis, fra de som var ute og tok prøver til ingeniørene som fortalte om utfordringene de møter på.