Kulturminner under Follobanen

Anleggsvirksomheten for Follobanen går ikke upåvirket hen på omgivelsene, og nylig fikk 100 personer muligheten til å bli bedre kjent med Jernbaneverket og de arkeologiske utgravingene ved Ski.

Denne artikkelen er eldre enn fem år.

To femteklasser, 30 medlemmer i Ski historielag, grunneiere og nøkkelpersoner i Ski kommune - med ordføreren i spissen, ble busset ut til Langhus etter en presentasjon av prosjektet på Follobaneprosjektets kontor på Ski. På Langhus ble de tatt med på en lærerik omvisning av utgravingsleder og arkeolog ved Kulturhistorisk museum, Carine Eymundsson. Hun lærte de besøkende mer om livet på Langhus for over 10.000 år siden - den gang havet gikk inn i dette området. 
- Trolig var det et smalt sund der Roåsbekken går i dag, med rik tilgang til mat, forteller den engasjerte og kunnskapsrike utgravingslederen, og peker ut over dagens områder med åker og eng. 

  Arkeolog Carine Eymundsson viser frem en skrape og flintstein det er laget redskaper av.
Sjeldent med så gamle bosettinger
Fem arkeologer har jobbet med å grave, skylle, måle opp og loggføre funn og funnsteder siden mai. Foruten et ildsted for jegere og et bosted fra steinalderen, har de avdekket en gravrøys fra eldre jernalder og noen kokegroper, også fra jernalderen.
- Dette er én av de eldste bosettingene funnet her på Østlandet, noe som gjør arbeidet vårt ekstra spennende, forteller Carine. Hittil har arkeologene gjort nærmere 10.000 funn, blant annet av pilspisser, øker, skraper og kniver av flint. Funnene viser hvordan steinalderboplassen var organisert. Utgravingslederen viste underveis frem et skrin med noen av funnene, og lot unge som gamle få ta og føle på de spisse eggene.   

Follobanen vil gå rett over steinalderbostedet
I oktober trekker arkeologene seg tilbake og viker plassen for tunnelinnslaget til Follobanen. Arkeologene fortsetter arbeidet innendørs med å stadfeste alder, registrere funnene og analysere bosettingsmønstre. Flere av funnene gjør at det er grunn til å tro at menneskene var tidligere ute enn antatt med bearbeiding av redskaper.   Mange spurte Carine om det ikke var vemodig å overlate et slikt sted til gravemaskinene, men Carine viste til at funnene og analysene de gjør, blir bevart for fremtiden.
- Vi ville dessuten aldri fått muligheten til å grave her, hadde det ikke vært for Jernbaneverket, sier hun.  

Avhengig av gode relasjoner til nærområdet
Å vise frem prosjektet på denne måten er en god anledning for oss til å få mer kontakt med folk rundt anleggsområdet. Vi er avhengige av gode relasjoner til mange aktører for å få til en sikker og effektiv utbygging, sier Kathrine Kjelland, kommunikasjonssjef i Follobaneprosjektet.   

Elevene fra Finstad skole følger spent med.