Oppdal-skifer pryder Høvik

Det er en lang og stolt håndtverkstradisjon bak den vakre skifersteinen som pryder mange av støttemurene på Høvik stasjon. Åpningen av Dovrebanen i 1921 gjorde uttransport av skifer mulig, og den vakre steinen fra Oppdal har nydt stor popularitet siden.

Denne artikkelen er eldre enn fem år.

Skiferen som brukes på Høvik er av typen Oppdal Mørk som kommer fra Klevanbruddet ved foten av Dovrefjell. Skifer har vært brukt som byggemateriale i lokalt i Oppdal i århundrer, men det var først ved åpningen av Dovrebanen i 1921 at skiferen ble transportert ut av dalen. Dette førte til en ekspansjon i skifernæringen i Oppdal over det neste tiåret. I dag er det 5 skiferbedrifter på Oppdal med totalt 120 ansatte.

Skifertypene fra Oppdal er metamorfore bergarter som ble til for rundt 750 millioner år siden (foto: Gro Elden).

Tidligere var skiferproduksjon svært hardt manuelt arbeid uten maskiner. På 60-tallet kom de første maskinene inn i skiferproduksjonen, og i dag brukes trucker, hjullastere, lastebiler, traktorer, gravemaskiner, dumpere og borrigger. Steinhuggeryrket er imidlertid fortsatt et fysisk tungt. Selve håndtverket tar det flere år å lære seg.

Skiferen består i hovedsak av kvarts, feltspat og glimmer. Det høye kvartsinnholdet i skiferen gjør at den er spesielt slitesterk og holder høy kvalitet.

Denne trappen leder opp til søndre plattform (foto: Gro Elden). 
Teknisk hus og støttemur mot påkjøringsrampen opp til Høvik bro er forblendet med vakker skifer fra Oppdal (foto: Gro Elden).