Vossebanen: Sikring mot vann, ras og utglidninger

 
-Vi blir aldri helt ferdige, sier prosjektleder Karl Morten Undal mens han kikker opp i den bratte fjellsiden over Vossebanen. Det meste av den ni mil lange banen fra Bergen til Voss klorer seg fast innunder bratte Vestlandsfjell langs fjorden eller elven. Her har det gått jernbane siden 1883 og hele tiden har det vært en kamp mot naturkreftene. Nå er det bestemt at både bane og veg skal bygges på nytt i sikre traseer som for det meste legges i tunnel. Nytt alternativ (K5 Voss-Arna) ble presentert av samferdselsministeren før jul 2015. Men det er ennå en del år til det kan bli virkelighet. Derfor må sikrings- og fornyelsesarbeidene gå sin gang. – Vi må sørge for å gjøre alt vi kan for å trygge trafikken, dette er hovedferdselsåre på både veg og bane mellom øst og vest, sier Undal.

Mer fart
Det har blitt mulig å sette mer fart i arbeidene de siste årene etter hvert som Jernbaneverket har fått mer penger til vedlikehold. Samtidig har det til stadighet kommet påminnelser om at dette er viktig og nødvendig i form av ras, flom og ekstremnedbør. I fjor gikk det flere store ras som stengte både veg og bane, og høsten før gikk elven Vosso så høyt at store deler av banelegemet forsvant i vannmassene.
Stikkordene er altså drenering, rassikring og flomforebygging. Disse tiltakene fordeler seg langs hele strekningen fra Bulken ved Voss i øst og ut til Arna i vest. Arbeidene med drenering og sikring av sideterrenget langs banen startet opp som et prosjekt i 2011 og senere har flere prosjekter kommet til.

Ved Skorve mellom Bulken og Evanger jobbes det med flomsikring. Over 500 meter av elvebredden nedover mot Evanger blir sikret med ved å bygge nye store steinfyllinger og støttemurer av store steiner. Lenger oppe i Vosso ved Saghaug er det også en mindre flommur som er i ferd med å komme på plass. Dette er to av flere steder som det utføres sikringstiltak etter storflommen senhøstes 2014.

Banelegemet sikres nå langt bedre mot flom og høy vannføring i Vosso. Rett over hodet på oss er det montert nye faggjerder som sikrer sporet mot steinsprang, en type arbeider det er utført mye av de siste årene.

Fanger steinblokkene
–Dette er så bra å få på plass, sier byggeleder for flere av prosjektene, Jarle Kallestad.

Disse fanggjerdene kan stå imot det meste av det som kan tenkes å komme ned skråningen her. De blir dimensjonert etter terrengtypen og hvor høyt ovenfra steinsprang kan komme. Litt lenger vest, i Kattagjelet , holder Mesta på med å bygge enda et slikt gjerde. Spesialistene har på bare snaue to uker rukket å sikre det hengebratte terrenget over jernbanen. Arbeidet går raskt unna siden det var lett tilkomst, men få steder er tilgjengelige fra sporet eller veien. Vanligvis er helikopter eneste mulighet for å komme seg inn med utstyr til byggeplassene for rassikringgjerdene.

Beryktet
Drenering og vannsikring er svært viktig for at sporet skal være stabilt og sikkert mot utglidninger. Mange års forsømmelse på grunn av trange vedlikeholdsbudsjetter er nå i ferd med å tas igjen på Vossebanen. Linjegrøftene renskes opp og flere får ny drenering i bunnen, det samme gjelder for overvannsgrøfter og stikkrenner. –Vi sørger for at alle dreneringssystemene igjen fungerer skikkelig, sier Karl Morten Undal. I Bogelia ved Vaksdal passerer banen og vegen et særlig rasfarlig område. Jernbanen har flere skredoverbygg som fungerer godt og nå er det også gjennomført tiltak som hindrer rasene i å skylle tilbake på jernbanen fra veibanen som her går rett på utsiden. I Bogelia, som er beryktet for sin rasfare, er arbeidene nå nesten fullført. – Det siste vi gjør her er å sørge for at vi leder en bekk over fra et bekkeløp til et annet, forteller Undal. Denne gikk gjennom en lang og trang sikkrenne på skrå under jernbanen og vegen. Når det kommer mye nedbør stiger vannføringen kraftig, bekken blir til en elv og stikkrennen klarer ikke å ta unna. Dermed havner vannet i sporet. Nå har vi lagt bekken i et stort rør over til et annet bekkeløp som har god kapasitet under linjen og vegen, forklarer Undal. Men først måtte vi renske opp etter årtier med småras og gradvis forfall, legger han til.

Samtidig sikres terrenget langs banen ved å bygge «sognemurer» og ved å renske skjæringene. Etter arbeidssesongen 2016 vil mye av Vossebanen være gått over i løpet av det fem år gamle prosjektet. Årets framdrift er større enn de første årene. – Vi merker godt at vedlikeholdsbudsjettene har økt, sier prosjektlederen.

I 2016 brukes det ca 55 millioner kroner på dreneringstiltakene på Bergensbanen der hovedtyngden er på Vossebanen. I tillegg kommer ca 50 millioner til flomsikring langs Vosso og penger til rassikring langs Vossebanen.