Bedre bane i Gudbrandsdalen
- Flom-pengene og den økte vedlikeholdsinnsatsen har betydd et enormt løft for Dovrebanen gjennom Gudbrandsdalen, sier faggruppelederne på linjen og signal. I år kommer ytterligere forbedringer på plass.
Denne artikkelen er eldre enn fem år.
Tre år har gått siden storflommen ødela Dovrebanen over lengre strekninger gjennom Gudbrandsdalen. Hele 200 større og mindre linjebrudd hadde oppstått som følge av den enorme skadeflommen i slutten av mai 2013. Også i 2011 ble deler av banen gjennom dalen rammet av flom. Det ble mer enn tydelig at Dovrebanen ikke var i stand til å takle store nedbørsmengder, og at noe hadde skjedd med hvilke veier vannet tok ned de bratte fjellsidene.
Robustisering
- Tilstanden på Dovrebanen var langt fra det den burde vært på en hovedstrekning mellom Østlandet og Trøndelag og den viktigste forbindelsen nordover, sier faggruppelederne Merethe Sletten Hansen (linjen) og Johannes Odde (signal) på Otta. - Vi var klar over at vi hadde et stort etterslep i vedlikeholdet, og flomskadene på banen var så enorme at det satte full fart i arbeidet med å gjøre banen mer motstandsdyktig mot vær og nedbør. Banelegemet var rett og slett for dårlig, og det ble laget et omfattende utbedringsprogram for Dovrebanen. Strekningen fikk øremerkede midler til opprydding, istandsetting og «robustisering». I tillegg kom det økende generelle vedlikeholdsnivået og til sammen har dette ført til høy aktivitet over hele linja, slik er det også i år.
Må videreføres
- Ja, vi har tiltak over hele strekningen, bekrefter Merethe Sletten Hansen. På Dovrebanen nord for Lillehammer brukes det år 125 millioner kroner til forsterking av fyllinger, rassikring og underbygningstiltak for en mer robust bane. I tillegg kommer 60 millioner til forberedende ballastrens (dreneringstiltak, rensk av grøfter og bygging av kabelkanaler) og 90 millioner til kjøring av selve ballastrenseverket. – I forbindelse med forberedelsene til ballastrensing så er nå hele 2/3 av alle kabler mellom Fåberg og Dombås skiftet ut og dette er noe som slår veldig positivt ut på feilstatistikken, sier Johannes Odde. De gamle kablene på strekningen var til dels svært dårlige og overmodne for utskifting.
Se også: Jernbaneverkets film om ballastrensing
–Det er klart at dette til sammen gir et omfattende løft for banen, vi merker godt at det begynner å hjelpe. Men likevel må vi understreke at vi ikke er i mål med dette og at tiltakene må videreføres, understreker både Sletten Hansen og Odde.
Nøytralisering og brufornyelse
Nå i juni pågår større arbeider med forberedende ballastrens fra Sel til Brennhaug Det legges inn nye småbruer til erstatning for gamle på flere punkter, stikkrenner skiftes ut og drenering forbedres. Hovedentreprenør er Baneservice AS, Jernbaneverkets byggeleder er Hans Killi. Innpå 200 stikkrenner under banen er eller er i ferd med å skiftes ut. - Vi kjører også på store mengder med ny pukk og nøytraliserer sporet for å forebygge solslyng som også er et problem vi har slitt med etter mange år med for liten vedlikeholdsinnsats, sier Merethe Sletten Hansen. Ved Fåvang pågår et rassikringsprosjekt og den store jernbanebrua over elva på Otta blir sandblåst og malt. Entreprenør på bruarbeidene er Consolvo. På sensommeren skal ballastrenseverket kjøres mellom Tretten og Losna.
Sammen med større tiltak som pågår også sør for Lillehammer blir det en høyst merkbar forbedring av banestandarden på Dovrebanen.









