Våre svar på oppdragene

Bane NOR har levert flere NTP-svar til Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet. Her kan du lese om noen av våre viktigste innspill.

Jernbanen er en viktig del av løsningen på fremtidens transportbehov

I jernbanesektoren har vi et samfunnskritisk oppdrag, og streber alltid etter å forvalte ressursene og verdiene på en mest mulig effektiv måte. Stadig flere reiser med tog, og enda flere vil velge jernbanen i fremtiden. Når byene vokser, flere skal reise og klimabevisstheten øker, blir det enda enklere å velge toget. Jernbanen er en viktig del av løsningen på fremtidens transportbehov. Det er den sikreste, mest klima- og miljøvennlige og effektive måten å frakte mange mennesker og gods over lange avstander. Derfor skjer det nå en stor og viktig satsing på jernbanen.

Når vi jobber med våre innspill til NTP er det med bakgrunn i at vi vil gjøre jernbanen mer pålitelig og øke kapasiteten i tråd med etterspørselen, slik at vi får et bedre togtilbud med flere avganger og kortere reisetid. Vi jobber hele tiden for å finne løsninger som gir oss mer jernbane for pengene, og for et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem. I våre prioriteringer har vi derfor lagt vekt på tiltak som gir et godt og stabilt togtilbud til passasjerer og godskunder. Deretter vil vi utvide kapasiteten der etterspørselen viser et behov for det, og i enkelte tilfeller åpne opp nye markeder der toget vil bidra til å møte transportbehovet.

Jernbanen er en viktig del av løsningen på fremtidens klima- og mobilitetsutfordringer

Stadig flere bruker toget som transportmiddel, og spesielt i befolkningstette områder og over lange avstander. I gjennomsnitt tar 200.000 mennesker toget hver dag på Bane NORs infrastruktur. Veksten på jernbane de siste årene har vært formidabel, fra om lag 63 millioner reisende i 2012 til over 80 millioner reisende i 2019.

For å løse transportutfordringene i takt med befolknings­veksten i og rundt de store byene, og ikke minst klima- og miljøutfordringene, vil jernbanen få en enda vikti­gere rolle framover.

Jernbanen er en klimavennlig transportform, med både lavt energiforbruk og arealbruk, lav støybelastning og støvforurensning, i tillegg til å være en sikker transportform. Derfor er jernbanen en sentral del av klima- og miljøløsningen. Jernbanen knytter også bo- og arbeidsmarkeder sammen, slik at det er lettere å bo i en by og jobbe i en annen.

Bane NOR legger til rette for og bidrar i utviklingen av gode knutepunkter som former byer og tettsteder. Fortetting rundt knutepunkt og enkel overgang til andre mobilitetsløsninger styrker jernbanens fortrinn. Knutepunktene blir attraktive og flere reisende kommer enkelt til og fra toget, fra der de bor eller jobber. 

Mer for pengene i vedlikehold og investeringsprosjektene

Overgangen fra forvaltningsorgan (Jernbaneverket) til statsforetak (Bane NOR) har endret rammene for hvordan vi styrer og driver organisasjonen. For å kunne levere på forventingene til jernbanens utvikling gjennomfører Bane NOR omfattende og nødvendige endringer i organisasjonen. Endringene omfatter konkurranseutsetting av drift og vedlikehold, effektivisering av utbyggingsprosjekter, optimalisering av trafikkstyringen og innføring av ERTMS og annen ny teknologi.

Det er lønnsomt å satse på vedlikehold og fornyelse

Jernbanen er en del av et helhetlig transporttilbud, og når jernbanen ikke er tilgjengelig får dette store følgekonsekvenser for resten av vårt transportsystem. Stadig flere tar toget, og kunden er opptatt av punktlighet, forutsigbarhet og regularitet. Drift og vedlikehold er virkemidler for å levere et godt togtilbud i tråd med forventningene.

Jernbanedirektoratet og Bane NORs analyser viser at det vil være mer lønnsomt å øke vedlikehold og fornyelse i dag, enn å la slitasjen på infrastrukturen øke og bli dyrere i årene framover. Med økt satsing på vedlikehold og fornyelse øker lønnsomheten, både ved bedre pålitelighet og bedre ressursbruk. Dette mener Bane NOR gir mer jernbane for pengene.

Bane NOR gjennomfører en rekke store utbyggingsprosjekter for å øke transportkapasiteten og for å få reisetiden ned. For å få full effekt av disse tiltakene må også resten av jernbanesystemet fungere. Derfor er det viktig å satse på systematisk og tilstrekkelig vedlikehold av de anleggene Bane NOR allerede har. Selv om vi bygger nytt reduseres ikke behovet for vedlikehold, fordi vi med dette legger til rette for flere, tyngre og lengre tog. Dette gir en større belastning på infrastrukturen.

Infrastrukturen har svært høy trafikkbelastning, særlig på det sentrale Østlandsområdet, og feil her har stor påvirkning på punktligheten på store deler av jernbanenettet. Gjennom målrettet arbeid har Bane NOR kunnet tilby forholdsvis stabil punktlighet de siste årene, til tross for at antall togkilometer har økt betydelig, med tilhørende økt slitasje på infrastrukturen. Dette er gjort ved at punktlighetstiltak i hovedsak er prioritert på Østlandet. Det krever langsiktighet i prioritering av vedlikehold for å få effekt.

Bane NOR anbefaler å prioritere vedlikehold der det gir størst effekt for punktligheten, samtidig som sikkerheten alltid settes først.

 

Forslag til prioriteringer innenfor to økonomiske rammer gitt av Samferdselsdepartementet

Jernbanedirektoratet og Bane NOR har levert et felles svar på oppdrag om forslag til prioriteringer av ressursbruk til jernbane i perioden 2022–2033. Vi ble bedt om å prioritere innenfor to økonomiske rammer gitt av Samferdselsdepartementet i oppdrag 9. For første seksårsperiode 2022-2027 skulle det foreslås konkrete prosjekter/effektpakker, mens det for andre seksårsperiode 2028-2033 skulle foreslås prioritering av effekter innenfor de ulike korridorene, men ingen enkeltprosjekter.

Rammer Samferdselsdepartementet har bedt om prioriteringsforslag innenfor:

Ramme A - tilsvarer en videreføring av bevilgningene til jernbaneformål i 2020-budsjettet.

Ramme B - tilsvarer en videreføring av gjennomsnittlig årlig ramme i NTP 2018-2029.

Jernbaneformål (mill. 2020-kr):

 

Gjennomsnitt
2022-2027

Gjennomsnitt
2028-2033
Gjennomsnitt
2022-2033
Ramme A 22 550 22 550 22 550
Ramme B 25 840 31 480

28 660

I den laveste av de to økonomiske rammene vil det være lite handlingsrom for å starte opp nye prosjekter før i siste seksårsperiode av planperioden 2022-2033. I ramme B er handlingsrommet større.

I begge rammer anbefaler vi å prioritere tiltak og prosjekter i følgende rekkefølge:

  1. Fullføre igangsatte byggeprosjekter. Dette er nye jernbaneanlegg som vil gi de reisende og godstransportørene flere togavganger og kortere reisetid når de står ferdige.
  2. Ta vare på det vi har. Vedlikehold og fornyelse av eksisterende infrastruktur er helt nødvendig for at vi skal levere et godt togtilbud til passasjerene og godskundene.
  3. Sette i gang nye utbyggingsprosjekter. Dette vil legge til rette for enda flere tog og et bedre togtilbud.

Programområder – investeringstiltak med stor effekt

Programområdene omfatter mindre tiltak, som både kan ha stor effekt og være helt nødvendig for å kunne kjøre tog. Bane NOR prioriterer disse høyt. Vi optimaliserer tiltakene kontinuerlig for å møte ambisjonene i tråd med endringer i kundebehov og generell samfunnsutvikling.

Programområdene inneholder blant annet:

  • Tiltak som skal opprettholde og bedre sikkerheten og miljøet langs jernbanen. Dette kan også gi bedre punktlighet og styrke jernbanens miljøfortrinn.
  • Godstiltak som bedrer kapasiteten og lønnsomheten for næringslivet.
  • Stasjonstiltak som skal gi en enklere reisehverdag. Dette inkluderer blant annet mer universell utforming, og bedre kundeinformasjon og tilgjengelighet
  • Tiltak for å få enda mer effekt av satsingen på ERTMS.
  • Tiltak for å styrke den digitale infrastrukturen og en mer driftsstabil jernbane
  • Tiltak for å øke kapasiteten på jernbanen

 

Digitalisering av jernbanen

Jernbanen er på spor mot en ny fremtid. Fra å ha vært mekanisk og manuell, er Bane NOR i ferd med å omstille jernbanen til å bli høyteknologisk og digital. Gjennom digitaliseringen skal Bane NOR utvikle en jernbane som er mer punktlig, mer driftssikker og enklere å holde ved like. Den digitale jernbanen representerer det største teknologiske skiftet noensinne for jernbanen, og skal gi kundene et bedre tilbud samtidig som arbeidsprosesser på sikt skal effektiviseres.

Bane NOR jobber kontinuerlig med å vurdere kostnadsbesparende løsninger og nye muligheter som ny teknologi og digitalisering gir. I første omgang vil innføring av det nye digitale signalsystemet ERTMS (European Rail Traffic Management System) være den største driveren i omstillingen til den moderne jernbanen. ERTMS skal være innført på alle gamle og nye strekninger innen 2033.

Det nye signalsystemet gir også muligheter for økt utnyttelse av eksisterende infrastruktur gjennom ny teknologi. Blant annet vil ERTMS på sikt kunne gjøre det mulig med en innføring av automatisk togframføring (ATO), som gjør at togene kan kjøre tettere, og dermed gi økt kapasitet og utsette behovet for andre kapasitetsøkende tiltak.

Jernbanen bidrar til å nå de transportpolitiske målene

Jernbanen er en viktig del av det helhetlige transporttilbudet i Norge. Når jernbanen ikke er tilgjengelig, får dette store følgekonsekvenser for resten av vårt transportsystem. En mer robust og pålitelig jernbane der kapasiteten økes er det viktigste i jernbanens faglige tilråding til neste Nasjonal transportplan fra 2022-2033.

Gjennom å styrke og utvikle togtilbudet for de reisende og godskundene, vil jernbanen gi et betydelig bidrag til å nå det overordnede transportpolitiske målet om «Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050».

denne siden finner du alle innspillene Bane NOR og Jernbanedirektoratet har sendt til Samferdselsdepartementet.

NTP 2022-2033 legges fram for behandling i Stortinget våren 2021 og vedtas juni 2021.