Jernbanemagasinet banner
Oktober 2016

Skal styre jernbanen

Jernbanedirektoratet skal sørge for at en oppsplittet jernbane framstår som en helhet. - Det krever at vi utstyres med nok pondus, sier sjef Enger.

ØNSKER: Elisabeth Enger ønsker å få til en mer langsiktig planlegging av jernbanen og en mer kundeorientert og effektiv jernbanesektor. Her er hun avbildet i Holmestrandtunnelen som åpner senere i år. Foto: Anne Mette Storvik
Ved inngangen til 2017
trer jernbanedirektøren inn i en helt ny rolle.  Fra å lede en mangslungen organisasjon på over 4000 ansatte skal hun lede en liten organisasjon der alle ansatte kan samles i ett og samme rom.
    I forslaget til statsbudsjett for 2017 står det at Jernbanedirektoratet «vil få et utvidet ansvar for å bistå departementet i den operasjonelle styringen og koordineringen i (jernbane)sektoren. Det vil være mulig fordi direktoratet vil bli gitt de nødvendige virkemidler, herunder ansvaret for å kjøpe infrastrukturtjenester fra foretaket, togtjenester fra togselskapene og å legge føringer for utdanning av personell i sektoren, anskaffe materiell og viktige salgs- og billettløsninger.»
– Min jobb blir bredere, mer overordnet og ikke så operativ som i dag, forklarer Enger, som forblir jernbanedirektør.

To valg
    – Hvorfor trenger vi et jernbanedirektorat?
    – Flere av oppgavene kunne løses gjennom et større departement, men statsråden ønsket et direktorat som skal gi han faglige råd om utviklingen av jernbanesektoren. Det krever et større og mer faglig miljø enn det som vil være naturlig å bygge opp i et departement. For at direktoratet skal kunne fylle sin rolle som både rådgiver for statsråden og iverksetter av hans politikk, må vi få en selvstendig posisjon og ikke bli et haleheng til Samferdselsdepartementet.
    – Hva slags ettermæle ønsker du for det nye direktoratet?
    – Jeg ønsker at direktoratet skal ha fått til en mer langsiktig planlegging av jernbanen og en mer kundeorientert og effektiv jernbanesektor. Jeg skal gjøre mitt for at vi ikke blir sett på som en stor byråkratimaskin.

Sluttkunden i sentrum
Elisabeth Enger minner om at Østlandet de siste fire åra har fått et helt annet togtilbud enn tidligere – med en punktlighet på over 90 prosent. Hun selv går ned på Skøyen stasjon om morgenen, og der går det tog annethvert minutt.
    – Det er jo helt fantastisk! innskyter hun, men legger ikke skjul på at hun har større ambisjoner på jernbanens vegne.
    – Passasjeren skal merke at jernbanen leverer stadig bedre, og næringslivet skal oppleve at jernbanen er til å stole på som godstransportør. Gods kommer før øvrig direktoratet til å legge mye vekt på. Godstransport på bane er mer og mer konkurranseutsatt, og det krever en stor innsats hvis vi skal oppnå den politiske målsettingen om mer gods på bane. I det hele tatt må vi alle sørge for at sluttkundene står i sentrum for alt vi gjør.

IVERKSETTER: Jernbanedirektoratet skal både være en rådgiver for politisk ledelse og en iverksetter av vedtatt politikk. Her er Elisabeth Enger sammen med statssekretær Tom-Christer Nilsen (H) under åpningen av Hell bru. Foto: Anne Mette Storvik

Bli godt kjent
Enger vil legge vekt på å bli godt kjent med alle jernbaneaktørene: – Ut over å ta i bruk formelle virkemidler som styring gjennom kontrakter blir vi avhengig av å skape et samarbeidsklima på flere arenaer. For direktoratet blir det viktig å vite hva de forskjellige aktørene tenker, slik at vi best mulig kan støtte opp under det de skal få til på sitt område.

Sørge for helheten
   
– Et gjennomgående argument mot jernbanereformen er at den vil splitte opp jernbanen. Blir direktoratets rolle å trekke den sammen?
    – Ja. Vi skal koordinere og sørge for helheten. Når du splitter opp, får du en mer rendyrket virksomhet på de forskjellige områdene enten det gjelder billettering, materiell eller ulike typer produksjon. Det har noen fordeler, men kan gi noen ulemper hvis du ikke klarer å holde det godt sammen. Det siste blir direktoratets rolle. Og vi trenger flere uformelle treffsteder. Ett eksempel i så måte er at vi oppretter et magasin for hele jernbanesektoren.

Jernbanen er et så tett integrert system at det er behov for at noen ser alt i sammenheng.

ELISABETH ENGER, jernbanedirektør

Fallgruver
   
– Ser du noen fallgruver i overgangen til et nytt jernbaneregime?
    – Ja, jeg ser flere trusler eller mulige ulemper. Vi må for det første få til et godt samspill mellom departementet og direktoratet slik at vi ikke går oppå hverandre. Et eksempel: I styringen av infrastrukturforetaket skal departementet drive eierstyring, og direktoratet skal drive avtalestyring. Og pengene skal gå via direktoratet og ut til foretaket. Dette er en spesiell konstruksjon. For at den skal fungere må departementet og direktoratet finne en god arbeidsdeling og en god måte å samhandle på. I motsatt fall kan systemet bli dysfunksjonelt ved at det jobbes dobbelt opp og i litt forskjellige retninger.
    – På den annen side må ikke avtalestyringen bli for detaljert. En av intensjonene med reformen er jo at foretaket skal få friere rammer til å gjennomføre ting på en mest mulig effektiv måte. Derfor skal vi ikke styre foretaket så mye når det gjelder hva det skal gjennomføre, men hva det skal oppnå.

Illustrasjon: REDINK

Utvikle reiseopplevelsen
    – Hvordan skal det bli en mer kundeorientert jernbane når ansvaret for jernbanens ve og vel flyttes fra NSB, som daglig møter kundene, til et direktorat?
    – Alle aktørene vil selvfølgelig ha sin del av ansvaret for kundens ve og vel. Direktoratet skal planlegge for en jernbane med et tilbud i tråd med behovene, og vi vil sikre oss markedskompetanse og rapporteringssystemer som gjør at vi kjenner kundenes behov godt. Vi skal også gjennom innretningen på vårt kjøp av tjenester fra infrastrukturforvalter og togselskap sørge for incentiver i retning kundeorientering. Som det står i Stortingsmeldingen om reformen: «Intensjonen er at sektoren i sterkere grad vil vende oppmerksomheten mot kundene – og ikke mot staten – for å sikre inntektsgrunnlaget sitt.»
    – Over tid må det etableres et mer forretningsmessig forhold mellom Bane NOR SF og togselskapene enn det Jernbaneverket har hatt. Og et togselskap som vinner en konkurranse, skal ikke bare fokusere på effektiv drift av det trafikktilbudet direktoratet har definert, men også på å utvikle reiseopplevelsen og markedet slik at trafikken vokser. Konkurransekriteriene og kontraktsformen må bygge opp under det, og dette understrekes ved at det benyttes nettoavtaler.

Over tid må det etableres et mer forretningsmessig forhold mellom Bane NOR SF og togselskapene enn det Jernbaneverket har hatt.

ELISABETH ENGER, jernbanedirektør


Mangel på samordning

    – Hvilke muligheter ser du i din nye rolle i forhold til den rollen du har hatt som jernbanedirektør?
    – Først og fremst dreier det seg om å se helheten. Jeg har vært gjennom noen smertelige erfaringer i arbeidet med å etablere det nye togtilbudet på Østlandet, i forhold til å samordne utbygging av infrastruktur, etablering av togtilbud og innkjøp av materiell. Nå kan vi få til denne type samordning, og vi kommer til å være utadvendte og høste erfaringer fra land som virkelig har lykkes. Jernbanen er et så tett integrert system at det er behov for at noen ser alt i sammenheng.  Det igjen krever at direktoratet utstyres med et tilstrekkelig utvalg av verktøy og arbeidsmetoder – nok pondus til å skjære gjennom når det er nødvendig, avslutter jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Illustrasjon: REDINK

ÅPNET: Statssekretær Tom-­Christer Nilsen (H) og jernbanedir­ektør Elisabeth Enger vinker farvel til åpningstoget på nye Hell bru. Foto: Anne Mette Storvik