Sommertoget 3. august: Hønefoss - Stokke

Torsdag 3. august reiser Sommertoget fra Hønefoss og fortsetter langs Randsfjordbanen og Sørlandsbanen, før det svinger av i Drammen og snur mot Vestfoldbanen til Stokke.

Denne artikkelen er eldre enn ett år.

Nye Holmestrand stasjon ble åpnet 17. november 2016. (Foto: Anne Mette Storvik)

Sommertoget har avgang fra Hønefoss klokka 11:05, og underveis blir det korte stopp i blant annet Vikersund, Åmot, Drammen, Skoppum og Tønsberg. Rutemessig ankomst Stokke er klokka 14:20. Her finner du litt informasjon om strekningen.

Stokke stasjon
Stasjonen ligger 58 meter over havet. Avstanden mellom Oslo S og Stokke er 128,24 kilometer. Stasjonen er tegnet av arkitekt Balthazar Lange og ble åpnet da Vestfoldbanen sto ferdig i 1881. Stokke stasjon er i dag vernet. Du finner mer om stasjonens historie lenger ned i denne saken.

Les mer informasjon og praktiske opplysninger om Stokke stasjon.

Hønefoss-Hokksund
Fra hjertet av Ringerike fortsetter Sommertoget videre på Randsfjordbanen. Strekningen er 53,99 kilometer lang fra Hønefoss til Hokksund.

Randsfjordbanen, som åpnet i sin helhet i 1868, gikk opprinnelig helt fra Drammen til Randsfjord stasjon på vestbredden av Randsfjordens sørende ved Jevnaker. Banen hadde forbindelse med dampskipene på Sperillen og Randsfjorden. I dag fungerer Randsfjordbanen som forbindelsesbane til og fra Bergensbanen. 

Allerede fra starten hadde Randsfjordbanen betydelig godstrafikk og en del persontrafikk. De første lokomotivene hadde navn og var oppkalt etter konger og guder; Halfdan, Trygve, Sigrurd, Harald, Skrim, Uller, Vegtam, Heimdal, Balder, Tjavle, Røskva og Eivind. De var med unntak av Halfdan, bygget på den store lokomotivfabrikken Beyer & Peacock i Manchester. Til tross for kraftfulle navn var reisen mellom Randsfjord stasjon og Drammen lang. I 1868 tok turen 4-5 timer, alt etter hvor mye last som skulle lastes og losses underveis.

I 1909 åpnet Bergensbanen fra Hønefoss til Roa med ny stasjon på Jevnaker. Den nye stasjonen tok over mye av trafikken fra Randsfjord stasjon, fordi den hadde bedre beliggenhet til blant annet Hadeland Glassverk og sagbrukene i nærheten. Persontrafikken til Randsfjord stasjon ble nedlagt i 1968, etter 100 års drift. 16 år senere ble skinnegangen mellom Bergermoen og Randsfjord fjernet og gjort om til gang- og sykkelvei.

Randsfjordbanen hadde tre sidebaner: Hokksund - Kongsberg, Vikersund – Krøderen (Krøderbanen) og Hen – Finsand (Sperillbanen).  På Krøderbanen korresponderte toget med båter på Krøderfjorden og var hovedforbindelsen til og fra Hallingdal før Bergensbanen ble bygget. I dag er Krøderbanen museumsjernbane og holder åpent hver sommer. Les mer om Krøderbanen og sjekk rutetider her.  

Etter at Randsfjordbanen ble etablert oppsto det mange tresliperier, papir- og cellulosefabrikker ved fossene langs Drammenselva. En av de største var Embretsfoss i Åmot som ga togstasjonen i Åmot en viktig rolle. Omtrent alle fabrikkene ble nedlagt på 1970-tallet.

Hokksund er i dag Randsfjordbanens endestasjon og tilhører nå Sørlandsbanen. Stasjonen ble et sentralt knutepunkt allerede i 1871 da sidelinjen til Kongsberg åpnet. Hokksund har vært og er fortsatt en sentral base for Bane NOR med eget verksted for maskiner, materiell og drift- og vedlikeholdspersonell.

Stasjonsbygningen i Hokksund har en dramatisk historie. Opprinnelig ble den tegnet av arkitekt Georg Bull og stod ferdig til åpningen av Randsfjordbanen i 1868. Men stasjonsbygningen brant ned 27 år etter. Dagens bygning er tegnet av arkitekt P. Due og stod ferdig i Hokksund i 1898 og er i dag fredet.

Hokksund-Drammen
Fra Hokksund til Drammen er det 17,4 kilometer, og dette er en av landets mest trafikkerte enkeltsporstrekninger. På grunn av mange kryssinger er gjennomsnittshastigheten for persontogene 75 km/t. Det pågår i disse dager en utredning for nytt dobbeltspor på strekning Hokksund – Gulskogen, men planene er foreløpig ikke politisk behandlet.

Drammen er ett av de sentrale jernbaneknutepunktene på Østlandet med forbindelse til Sørlandsbanen, Vestfoldbanen og Bergensbanen. I 1860-årene var Drammen endestasjon for Randsfjordbanen og det kom store mengder tømmer og trelast til byen for eksport til Europa.

På denne tiden hadde Norge to sporvidder, normalspor og smalspor. Sistnevnte var billigere å bygge og drifte, men det oppsto komplikasjoner når tog på normalspor møtte smalsporet. I Drammen måtte folk bytte tog og gods lastes om. Etter hvert som jernbanenettet vokste ble ulempene med to sporsystemer mer merkbart, og normalspor ble fremtiden.

Opprinnelig var alle banene vest for Oslo smalsporet, før det ble lagt om til normalspor. Først ut var Randsfjordbanen, som ble lagt om i 1909 i forbindelse med åpningen av Bergensbanen, mens Drammenbanens normalspor åpnet først i 1920.  På dette tidspunkt var det foreløpig ikke vedtatt om Vestfoldbanes sporvidde skulle bygges ut.

Drammen-Stokke
Vestfoldbanen er 138 kilometer lang fra Drammen til Eidanger. Fra Drammen går banen sørover og gjennom alle Vestfoldbyene unntatt Horten. Vestfoldbanen ble først åpnet til Larvik i 1881 og til Skien året etter. For togtrafikken regnes også strekningen Eidanger – Skien (13 km) med til Vestfoldbanen, selv om denne formelt tilhører Bratsbergbanen.

Til å begynne med het banen Grevskapsbanen og deretter Jarlsbergbanen før den fikk navnet Vestfoldbanen.

Da banen åpnet i 1881 ble den høytidelig markert av Kong Oscar II med eget åpningstog. Vaiende flagg og slyngende girlandere pyntet opp overalt hvor åpningstoget stoppet. Folk, post og gods kunne nå transporteres over lange avstander på kortere tid enn tidligere, og en milepel i Vestfolds historie ble passert.

Den gang fikk Vestfoldbanen lokomotiver som var oppkalt etter planeter. Det var Merkur, Venus, Mars, Tellus, Jupiter og Saturn. Flere planeter kjente man ikke til, så det ble med disse navnene.

Normalsporet jernbane var i vinden og i 1910 pågikk det diskusjoner om å legge om Vestfoldbanen til bredere spor. Først i 1935 ble arbeidet satt i gang med en arbeidsstokk på 400 mann. Dette var en vanskelig tid med stor arbeidsledighet så det var ikke vanskelig å finne arbeidskraft. Etter 14 år ble omleggingen ferdig og anlegget tatt i bruk høsten 1949. Før dette var Vestfolbanen mer eller mindre et levende museum med 50 år gamle lokomotiver og vogner. Flere politikere mente også at banen burde vært nedlagt.

I Tønsberg strekker jernbanen seg som en sløyfe gjennom byen, og det har den gjort i 102 år. Før dette gikk banen utenom byen. Stasjonen lå i sentrum, men hadde en annen beliggenhet enn i dag. I 1901 ble det også åpnet en privatbane til Eidsfoss fra Tønsberg og byen fikk to jernbanestasjoner. I 1915 ble dagens sløyfe gjennom byen etablert i tillegg til ny felles stasjon som er stasjonen som benyttes i dag. Den gamle stasjonen og sidebanen til Eidsfoss ble nedlagt.

Nye dobbeltspor og stasjoner
I dag satses det for fullt med å utvikle Vestfoldbanen med dobbeltspor og nye stasjoner som en del av InterCity-utbyggingen på Østlandet. Den 28. november 2016 åpnet det nye dobbelsporet mellom Holm og Nykirke (forbi Holmestrand). Det nye sporet er 14,3 km langt og over 12 km av sporet går i tunnel. Nye Holmestrand stasjon ligger inne i Holmestrandfjellet. Fra toppen av fjellet og ned til stasjonen går det heis (70 meter).

Ellers er planleggingen av dobbeltspor på blant annet strekningene Drammen-Kobbervikdalen og Nykirke-Barkåker  i full gang. Nasjonal transportplan for perioden 2018-29 legger opp til at Vestfoldbanen skal ha sammenhengende dobbeltspor fram til Tønsberg i 2024 og videre til Larvik innen 2032.

- Vi ønsker Sommertoget velkommen på Vestfoldbanen og ser frem til at toget ruller gjennom Vestfoldbyene de kommende dagene. Vi er stolt av å få vise frem de nye flotte strekningene som er ferdigbygd og pågående prosjekter som bidrar til en punktlig og fremtidsrettet jernbane, sier banesjef Bjørn Ståle Varnes i Bane NOR.

Les mer:
Rock Collection er på plass i Holmestrand (2017)
Jernbaneverkets anbefalte alternativ vedtatt i Drammen (2016)
Åpnet ny terminal på Holmen i Drammen (2016)
Imponert statsminister på åpningen av Holmestrand stasjon (2016)
Store vedlikeholdsarbeider på Vestfoldbanen ved Tønsberg (2016)

Hokksund stasjon fotografert mellom 1865 og 1870. Denne bygningen ble totalskadet av brann i 1895 og erstattet av dagens stasjonsbygning i 1898. (Foto: Norsk Jernbanemuseum/ Digitalt Museum).

Historien om Stokke stasjon

Før jernbanens ankomst hadde Stokke få innbyggere og området besto for det meste av jorder. Sjøen eneste kommunikasjonsvei og kommunesenteret lå et godt stykke unna. Etter hvert som stasjonen ble etablert ble det postkontor, og publikum fikk mulighet til å sende telegram med jernbanetelegrafen. Stasjonsmesteren var også postmester. 

I 1876 begynte arbeidet med stikking i marka og selve anleggsarbeidet startet året etter. Stokkes politikere ville ha to stasjoner i bygda, ved Grimestad og Stavnum. Men da det viste seg å bli tekniske vanskeligheter med stigningsforholdene ved Grimestad, holdt jernbaneplanleggerne på at det fikk greie seg med en stasjon i Stokke, og den skulle ligge på prestegårdens grunn. Slik ble det også.

Det fantes ingen veier til der stasjonen skulle ligge og for å knytte distriktene til stasjonen og den oppadkommende bygda sammen, ble det raskt bygget flere veier og etter hvert kom det også flere innbyggere.

På 50-tallet hadde Stokke 30 persontogavganger på hverdagene. De fleste var lokaltog til Tønsberg og Larvik. Stasjon ble etter hvert et populært oppholdssted, spesielt for barna, da det ikke fantes barnehager på denne tiden. Populær stasjonslek var «Kongen på haugen», der lasterampen på pakkhuset var «haugen» som skulle forsvares. Var de heldige fikk de også springe ærend for telegrafisten. 10 øre var lønna for å henge opp rødt eller grønt flagg på enden av perrongene når toget kom.

Da jernbanen var ung, var det vanlig å høre fortellinger om tog som skremte både folk og dyr når det kom buldrende inn på stasjonen:

Det var en dag i oktober 1881 at en mann fra prestegården drev og pløyde på jordet tvers overfor stasjonen. På den siden av linjen fantes det den gangen ingen andre hus enn det ved jernbaneovergangen. – Så kom det et tog, innhyllet i røyk – det sies at det var det første ordinære toget som gikk på Grevskapsbanen – og hestene ble som rimelig kan være noe oppskaket over styggedommen. Men da lokomotivføreren attpåtil slapp ut en sky av fresende damp, ble det for mye for den ene hesten. Den sank i kne og ble liggende. Da dampen drev vekk, gikk mannen bort til hesten og sa. «Nå får du reise deg igjen da Bron, for nå har toget gått». Men Bron han reiste seg ikke mere, han var død av skrekk.

Denne historien og mye av stoffet om Stokke er hentet fra «Stokke bygdebok» av Nils Steen Christensen og Olav Hagelund (1983).

Les mer:
Roar Olsen: Fra Vestfoldbanen. Litt om stasjonsbygningene på landsbygda 1880-1991 (Sandar historielag)

Stokke stasjon, slik den så ut før 1924 – med overbygd plattform. (Foto fra Sandar historielag)