Sommertoget 22. juli: Grorud-Eidsvoll

Lørdag 22. juli reiser Sommertoget fra Grorud stasjon og fortsetter langs Hovedbanen med kurs for Gardermobanen og Eidsvoll stasjon. Her finner du litt informasjon om strekningen.

Denne artikkelen er eldre enn ett år.

I dag får Eidsvoll stasjon besøk av Sommertoget! (Foto: Bane NOR)

NRK sender fra turen minutt-for-minutt. Toget går fra Grorud stasjon kl. 11.05 og ankommer Eidsvoll stasjon ca. klokken 13.50. Underveis blir det korte stopp på Frogner, Kløfta, Asper, Jessheim, Hauerseter, Dal og Bøn. NRK sender sommeråpent fra Eidsvoll stasjon på kvelden.

Eidsvoll stasjon
Gjennom årenes løp har Eidsvoll vært et trafikknutepunkt for ferdsel over Mjøsa og forbindelsen mellom Oslofjorden og Gudbrandsdalen.

Det ble ved kongelig resolusjon av 5. november 1852 gitt tillatelse til midlertidig godstrafikk (trelast) på visse vilkår på strekningen mellom Oslo-Strømmen. Det første toget på banen gikk sannsynligvis 4. juli 1853 da det på kongens bursdag ble kjørt et prøvetog fra Oslo til Strømmen og tilbake. Banen var i midlertidig drift frem til 31. juli 1854, og stasjonene Grorud, Strømmen, Frogner, Kløften, Trøgstad og Dahl var betjent.

Fra 1. august 1854 ble banen åpnet for ordinær trafikk, og Norges første jernbane, Hovedbanen var et faktum. Eidsvoll var endestasjonen, og det ble oppført en liten ekspedisjonsbygning på dampskipskaien. Etter fire år ble det reist en staselig stasjonsbygning med restaurant og hotell. Fra Eidsvoll gikk det båt videre nordover på Vorma og Mjøsa.

I 1877 brant stasjonsbygningen, og den ble erstattet av en murbygning med samme grunnflate og nesten identisk utseende som det opprinnelige bygget. Murbygningen fra 1878 står fremdeles, og ble tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan.

Frem til 11. oktober 1880 var Eidsvoll endestasjon for jernbanene nord for Kristiania. Dette året åpnet Hamarbanen (Hedemarksbanen). Formelt sett var Hovedbanen privatbane, mens Hedemarksbanen var statsbane.

Da Gardermobanen var ferdig utbygd i 1998, ble Eidsvoll stasjon en forgreiningsstasjon. Den nye stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Arne Henriksen, som i jernbanesammenheng er kjent for å ha tegnet blant annet stasjonene i Moelv, Lillestrøm, Slependen og Sandvika. Han står også bak flere t-banestasjoner. Gardermobanen ble ført inn i nordenden av det opprinnelige stasjonsområdet, og den nye stasjonen ligger 67,51 kilometer fra Oslo S og 127,2 meter over havet. Den gamle stasjonsbygningen, godshus, lokomotivstall, snekkerverksted, flishus og to lagerbygg står fremdeles, og disse bygningene er vernet. I 1954 ble en minnetavle over Norges første jernbane Christiania-Eidsvoll avduket, og denne henger på Eidsvoll stasjon.

Praktiske opplysninger om stasjonen finner du her

Eidsvoll vending

Eidsvoll vendespor. (Foto: Bane NOR)

Eidsvoll stasjon er en viktig stasjon for persontrafikken på Dovrebanen og Gardermobanen. Godstrafikken grener på sin side av på Hovedbanen.

I 2011 startet Jernbaneverket arbeidene med å legge til rette for nye tog og ny ruteplan på Eidsvoll, og i 2012 ble et nytt hensettingsanlegg tatt i bruk. For å øke vendekapasiteten ytterligere, ble vendesporet flyttet ca. 300 meter lenger nordover. Sporet ble også forlenget, slik at det ble plass til å vende doble sett av NSBs Flirt-tog. Det nye vendesporet ble satt i drift til ruteomleggingen i desember 2014. Det ble også lagt til rette for at en kan koble på dobbeltsporet videre nordover på Eidsvoll stasjon uten at det må gjøres altfor store endringer.

Du kan lese mer om Eidsvoll vending i Jernbanemagasinet her.

Hovedbanen
Hovedbanen er landets eldste jernbanestrekning. Banen er 68 kilometer lang fra Oslo S til Eidsvoll, og er knyttet sammen med Kongsvingerbanen på Lillestrøm, med Dovrebanen på Eidsvoll og Gardermobanen flere steder. Hovedbanen følger i hovedsak samme trasé som ved åpningen i 1854.

Sammen med Gardermobanen utgjør Hovedbanen forbindelsen nordover fra Oslo S. Hovedbanen går gjennom Groruddalen, over Strømmen til Lillestrøm. Videre nordover går banen delvis parallelt med Gardermobanen fram til Jessheim syd, hvorfra den går videre gjennom Jessheim og Dal til Eidsvoll. Hovedbanen er en viktig kollektivtrafikkåre nordover fra Oslo. All godstrafikk nordover fra Alnabru godsterminal går på Hovedbanen og banen har også en tett lokaltogtrafikk.

I forbindelse med utbyggingen av Gardermobanen ble det gjennomført en del tiltak også på Hovedbanen. Der de to banene går parallelt, ble Hovedbanen fornyet. Flere av stasjonene og holdeplassene på Hovedbanen har gjennomgått en modernisering de senere årene. Dette gjelder Haugenstua, Hanaborg, Fjellhamar, Strømmen, Lillestrøm, Lindeberg og Kløfta.

Hovedbanen hadde opprinnelig en rekke bruer, og det fleste ble bygget av tre som mastebruer eller peleåk. Det fantes 30 større og 18 mindre viadukter. Flere av bruene ble senere nedfylt eller erstattet av mer permanente byggverk.

Gardermobanen
Gardermobanen er 64 kilometer lang fra Oslo S til Eidsvoll. Dette er Norges første høyhastighetsbane med tillatte hastighet på mer enn 160 km i timen Største tillatte hastighet er 210 kilometer i timen, noe som gjelder på det meste av banen. Gardermobanen har dobbeltspor fra Oslo S til Venjar ca. fire kilometer sør for Eidsvoll.

Gardermobanen er knyttet sammen med Hovedbanen på flere steder, med Kongsvingerbanen på Lillestrøm og med Dovrebanen på Eidsvoll. Banens trafikk domineres av flytogene og av raske intercity- og lokaltog. I tillegg går fjerntogene mellom Oslo og Trondheim over Gardermobanen. Banen brukes normalt ikke av godstog, med unntak av driftstofftogene som forsyner hovedflyplassen drivstoff til flytrafikken. På Gardermobanen finner du også Norges lengste jernbanetunnel, Romeriksporten, som er 14,6 km lang.

Banen ble bygget og åpnet i forbindelse med hovedflyplassutbyggingen på Gardermoen, 48 kilometer nord for Oslo S. Banen ble bygget for å gi en rask forbindelse med høyhastighetstog mellom Oslo sentrum og flyplassen. Kjøretiden med direkte flytog fra Oslo S til Gardermoen er 19 minutter. Banen går under flyplassen og terminalbygningene i en stor kulvert der også stasjonen er plassert. Videre nordover går banen gjennom Nannestad og Eidsvoll Verk fram til Eidsvoll.

Severdigheter på strekningen
Om sommeren går Norges eldste skip og verdens eldste operative hjuldamper, Skibladner, fra bryggen ved Eidsvoll stasjon. Skibladner ble satt inn i fart 2. august 1856, og har siden da gått i rute mellom Eidsvoll og Lillehammer.

Som mange andre dampskip, kan Skibladner betraktes som en forlengelse av de første jernbanene. Fra Hovedbanen (Oslo-Eidsvoll) som ble åpnet i 1854, var Skibladner et ledd i reisen videre til Gudbrandsdalen.

I dag er Skibladner først og fremst et turistskip og du kan lese mer om Skibladner her.