Sommertoget 14. juli: Rena-Alvdal

Sommertoget er inne i sin tredje uke og i dag går reisen fra Rena til Alvdal. Her er mer informasjon om dagens strekning.

Denne artikkelen er eldre enn ett år.

Sommertoget har sin oppsatte avgang fra Rena klokken 11:05, like etter at NRK Reiseradioen har avsluttet sin sending for dagen. Toget har lagt inn stopp på Opphus og Hanestad før ankomst Alvdal ca. klokken 13:17.

Alvdal stasjon kledd i vinterskrud. Sommertoget får oppleve en langt mer sommerlig utgave. (Foto: Bane NOR)

Alvdal stasjon
Stasjonen ble åpnet som Lilleelvdal stasjon i 1877 da Rørosbanen sto ferdig, og endret navn til Alvdal i 1919. Den ligger 324,23 kilometer fra Oslo S og 505,8 meter over havet.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Peter Andreas Blix og er av typen mellomstasjon av 1. klasse, i likhet med Tynset og Tolga. I gamle dager ble det fraktet mye krøtter over stasjonen, og fra gruveselskapet Folldal verk, som hadde et sidespor med taubane knyttet til Alvdal, har det vært fraktet betydelige mengder med kis helt fram til 1969.
Alvdal stasjon ble fjernstyrt i 1991 og ubemannet i 1997. Aukrustsenteret ligger i gangavstand fra stasjonen.

Les mer informasjon og praktiske opplysninger om Alvdal stasjon.

Strekningen Rena-Alvdal
Rørosbanen har dieseldrift på hele banen. Strekningen Rena-Alvdal er relativt flat og har jevn stigning, slik at selv med eldre lokomotiver så har Rørosbanen en relativt god gjennomsnittshastighet oppover Østerdalen.

– Disse gunstige stigningsforholdene gjør at banen er godt egnet og gunstig økonomisk for godstrafikk mellom Sør-Norge og Trøndelag, og vi har ledig kapasitet til mer godstrafikk på banen. Strekningen er også omtalt som dobbeltsporet mellom Hamar og Trondheim, og har ved flere anledninger tredd inn som erstatning for Dovrebanen når denne har blitt stengt for vedlikehold eller ved større ras, forteller banesjef for Røros- og Solørbanen, Stig Moen.

Koppang Tømmerterminal fremstår i dag som ny etter omfattende oppgradering i 2015. Her fra arbeidene dengang. (Foto: Bane NOR)

Det er nettopp godsmulighetene og mengden av skog som preger strekningen. I 2015 oppgraderte Bane NOR tømmerterminalen på Koppang for 70 millioner kroner. Bane NOR eier terminalen, mens den drives av andre aktører.

– Vi la et nytt spor på 550 meter, som er tilpasset tog på opptil 450 meter. Før måtte tømmertogene deles opp og settes på flere spor. Vi har også bygget asfalterte veier og lagringsplass for tømmer på begge sider av det nye sporet, pluss skiftet ut store mengder masse og tilkjørt grus og sand for å gjøre grunnen mer stabil for både tog, biler og maskiner, forteller Moen. 

Fram til den nye og forbedrede tømmerterminalen stod ferdig ble det kjørt 120 000 kubikkmeter tømmer via Koppang-terminalen i året. Med en moderne terminal øker kapasiteten betydelig.

I Nasjonal transportplan for perioden 2018 til 2029 foreslår regjeringen en rekke tiltak for å styrke godstransporten på bane, blant annet gjennomføringen av Godspakke Innlandet som inkluderer elektrifisering av Røros- og Solørbanen mellom Kongsvinger og Hamar og terminaltiltak.

Tynner ut skogen
I Østerdalen er det mye skog og stor gjenvekst langs jernbanen.
– Her har vi et målrettet arbeid med å tynne ut og fjerne skogen inn mot banen. Dette gjør vi blant annet for å bedre sikten for lokfører, hindre nedfall på linjen og for å forebygge dyrepåkjørsler, forteller Stig Moen. Utsikten er bedret blant annet mellom Evenstad og Stai etter at Bane NOR har ryddet skog i 2017.

– Det blir mye lettere å få et inntrykk av landskapet toget kjører gjennom. Vi har fortsatt en del områder hvor det gjenstår rydding av skog og her er det nesten som å kjøre i en tunnel, forteller Moen. 

Det er mye elg mellom Rena og Alvdal. Bane NOR samarbeider med grunneiere, Statens vegvesen og kommunene om tiltak for å redusere antallet dyrepåkjørsler, blant annet med å sette opp gjerde på utsatte steder, brøyting av skogsbilveier og skog- og vegetasjonsrydding.

– Om vinteren etablerer vi for eksempel foringsplasser for elgen, for å lede den utenfor jernbanen når snøen er som tyngst. Men, elgen er et målrettet dyr som velger sine egne veier. I fjor hadde vi ca. 170 elgpåkjørsler, sier Moen. 

Fortsettelse følger
Langs Rørosbanen pågår også et stort arbeid med å bytte sviller fra kreosot til betong, og å utbedre stikkrenner slik at de tåler en større flom. Dette kan dere lese mer om på Banenor.no i morgen, når Sommertoget fortsetter reisen fra Alvdal til Røros langs Rørosbanen. 

Mer om Rørosbanen
Rørosbanen ble betegnet som Norges første stambane og ble offisielt åpnet 13. oktober 1877. Banen fyller 140 år i 2017 og var den aller første tilknytningen mellom Oslo og Trondheim. Da banen åpnet var den smalsporet, med en sporvidde på 1067 millimeter. Fra 1917 til 1941 (Koppang-Støren) ble banen lagt om til normalspor med en sporvidde på 1435 millimeter.
Det høyeste punktet er på Harborg, nord for Glåmos stasjon med sine 670 meter over havet. 

Les også:
Om Rørosbanen på NSBs nettsider