Sommertoget 13. juli: Moelv-Rena

Torsdag 13. juli reiser Sommertoget fra Moelv stasjon og fortsetter langs Dovrebanen mot Hamar, før det svinger av mot Rørosbanen og Rena. Underveis blir det korte stopp på Brumunddal, Hamar og Løten. Her finner du litt informasjon om strekningen.

Denne artikkelen er eldre enn ett år.

NRK sender fra turen minutt-for-minutt. Toget går fra Moelv stasjon kl. 11.15 og ankommer Rena stasjon ca. klokken 14.20. NRK sender sommeråpent fra Rena stasjon på kvelden.

I dag får Rena stasjon besøk av Sommertoget. (Foto: Bane NOR)

Rena stasjon
Rena stasjon hører hjemme i Åmot kommune i Hedmark. Stasjonen ligger 190,38 kilometer fra Oslo S og 224,5 meter over havet. Stasjonen ligger ved tettstedet Rena i Åmot kommune, 32 kilometer nord for Elverum og 56 kilometer sør for Koppang.

Rena er et tettsted og administrasjonssenter i Åmot kommune i Østerdalen i Hedmark. Tettstedet har 2.182 innbyggere (per 1. januar 2014). Rena ble grunnlagt i 1871 og var opprinnelig en stasjonsby i forbindelse med Rørosbanen. Åmot kirke fra 1902 ligger i sentrum og er stedets fremste turistattraksjon. Kirken er i tømmer og tegnet av arkitekt Henrik Bull.

Rena stasjon ble planlagt under navnet Aamot, men det fantes en Åmot stasjon på Randsfjordbanen. Navnene Moene etter gården ved kirken og Rena etter elva ble vurdert, og sistnevnte valgt.
Stasjonsbygningen er tegnet av Georg Andreas Bull, som var arkitekt for Statens Jernbaneanlegg fra 1863 til 1873. Stasjonen åpnet 23. oktober 1871 da jernbaneforbindelsen mellom Hamar og Grundset ble forlenget. Stasjonsbygningen ble flyttet fra den tidligere endestasjonen Grundset til Rena og fikk samtidig et påbygg. Rena var endestasjon for Rørosbanen fram til 1875, da banen sto ferdig til Koppang.

I 1998 ble publikumsområdene på stasjonen opprustet, og det ble opprettet en felles skysstasjon for tog og buss. Stasjonen er i dag ubetjent, og alle billetter må kjøpes på toget. Venterommet er tilgjengelig.

På stasjonsområdet ligger også Rena Godshus som i dag er utleid til næringsformål.
Rena hadde tidligere en omfattende godstrafikk av tømmer og papir fra Rena Kartonfabrikk, men omfanget er i dag minimalt.

Praktiske opplysninger om stasjonen finner du her.

Rørosbanen
Rørosbanen er 382 kilometer lang fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er dieseldrevet. Rørosbanen besto opprinnelig av flere regnskapsmessig adskilte banedeler. Eldst er Hamar-Grundsetbanen fra 1862 og Trondheim-Størenbanen fra 1864.

Byggingen av Hamar-Grundsetbanen startet høsten 1858. Den ble bygget med smalspor og høsten 1861 ble banen åpnet for midlertidig trafikk mellom Hamar og Grundset (Elverum). Ordinær drift og høytidelig åpning av landets første statsbane fant sted 23. juni 1862. Norges eldste bane gikk i sin barndom under navnet Hamarbanen. I 1877 var Rørosbanen ferdig med sammenhengende spor fra Hamar til Trondheim og ble et viktig bindeledd mellom det sørlige og nordlige Norge.

Åsta
I år er det 17 år siden Åsta-ulykken inntraff. 4. januar 2000 kolliderte et nordgående lokaltog fra Hamar med et sørgående fjerntog fra Trondheim like nord for nedlagte Åsta stasjon i Østerdalen. Dette er en av de alvorligste jernbaneulykkene i Norge, der 19 personer omkom.

På Åsta, ved riksveg 3 er det reist en Bautastein over de 19 omkomne. Bauten er hugget av billedhugger Odd Ingvar Storvik og ble reist 4. november 2001.

Severdigheter på strekningen
Norsk Jernbanemuseum på Hamar har siden 1896 hatt som oppgave å dokumentere jernbanens historie i Norge og dens rolle for utviklingen av det norske samfunnet. Museet ble startet av jernbanefolk og ligger ca. 2,5 km nordvest for sentrum og er åpent hele året. I sommersesongen kjører et smalsporet damplokomotiv med vogner fra Urskog-Hølandsbanen kjører på museumsområdet. Les mer om jernbanemuseet her.

Gangbrua som krysser Glomma i Elverum ble planlagt og bestilt som jernbanebru, da de første planene gikk ut på at stasjonen skulle ligge på østsiden av elven. Disse planene ble endret, og den 263 meter lange brua fikk aldri spor. Brua ligger der fremdeles som en av landets eldste jernbruer, og ble i 2002 foreslått vernet.