Tema: Ti flotte turer langs nedlagte baner – og to til

Til å bistå har vi søkt eksperthjelp hos Erlend Garåsen, som har gjort det å vandre skinnelangs til en livsstil.

– Det begynte med at jeg gikk Rallarvegen fra Haugastøl til Finse som opptrening etter alvorlig sykdom i 2012. Jeg ble fascinert av det vakre landskapet, og jeg fortsatte med å gå etappevis langs hele Bergensbanen. Siden har jeg gått nesten 5000 kilometer parallelt med trafikkerte baner i hele Norge, forteller han.

I tillegg kommer diverse nedlagte strekninger som er omgjort til turveger – og det er disse det først og fremst skal handle om her. Dette er også temaet i Erlends nylig utgitte bok, som selvsagt heter «Skinnelangs».

– Boka springer ut fra en beskjeden start med bloggen min, og nå tilbyr jeg også arrangementer og guidede turer. Det er tydelig at det jeg holder på med, har truffet en nerve. Jeg kaller det «jernbanehistorie til folket», kombinert med friluftsliv, smiler Erlend.

I denne artikkelen var tanken å presentere ti turforslag, men vi greide ikke å sette sluttstrek før dusinet var fullt. For mer historisk bakgrunn og informasjon om hvordan du finner fram til turene, kan du følge lenkene til Erlends blogg – eller slå opp i boka hans.

1. Gamle Drammenbanen: Spikkestad-Lierbyen

Lengde: 10 km 

Vest for Asker gikk Drammenbanen opprinnelig i en S-formet trasé gjennom Heggedal, Røyken og Lier, en strekning som ble erstattet av Lieråsen tunnel i 1973. Dette forkortet banen med 12,5 kilometer. Strekningen mellom Asker og Spikkestad ble beholdt for lokaltrafikk, men fra Spikkestad til Lierbyen er det nå turveg.

– Her er det fint både å gå og sykle, og det er satt opp benker og informasjonstavler flere steder. Det er flott utsikt over Drammensfjorden og områdene omkring. Nytt av året er at den lange tunnelen mellom Spikkestad og Gullaugkleiva er sikret og lyssatt, noe som gir en ekstra opplevelse, forteller Erlend.

I Lier kan turen avsluttes på puben i den gamle stasjonsbygningen, men har du sykkel anbefaler Erlend heller å fortsette gjennom Lierbygda på den gamle Lierbanen fram til Sylling. Det meste av denne 21 km lange strekningen kan tilbakelegges på sykkelveg i lett terreng. Les mer på skinnelangs.no.

2. Kyststien i Vestfold: Holmestrand-Sande

Lengde: 14 km

To år etter at nytt dobbeltspor mellom Holm og Nykirke åpnet i 2016, ble sju kilometer av den gamle banen åpnet som turveg og innlemmet i kyststiene gjennom Vestfold.

– Dette tar jeg gjerne litt av æren for, siden jeg var en av flere som protesterte mot at kommunen ville stenge av den 288 meter lange Smørsteintunnelen. Nå er tunnelen isteden vakkert lyssatt, slik at kyststien gjennom hele Vestfold har blitt sammenhengende. Denne strekningen har blitt veldig populær, smiler Erlend.

Etter å ha tilbakelagt den gamle banen nord for Holmestrand, kan turen forlenges med ytterligere sju kilometer på den opprinnelige kyststien videre til Sande sentrum. Les mer på skinnelangs.no.

3. Treungenbanen: Åmli-Treungen

Lengde: 35 km

I regi av Åmli og Nissedal kommuner har denne strekningen nylig blitt ryddet og opprustet til sykkelveg, som stort sett følger banen som ble nedlagt i 1967.

– Her er det lett terreng, flotte bademuligheter og mye kulturhistorie fra jernbanedrifta og tømmerfløtingen i Nidelva. Jeg nevner i fleng vakre steinhvelvbruer, vanntårn, tømmerrenner og flere vernede stasjonsbygninger, blant annet på Treungen stasjon, forteller Erlend ivrig.

Så mye har Erlend å fortelle om Treungenbanen at han nå tilbyr guidede turer på strekningen, og interessen er stor. Les mer på skinnelangs.no.

Se en film fra banen som kommunene har laget.

4. Setesdalsbanen: Røyknes-Byglandsfjord

Lengde: 46 km

Den smalsporede banen med Kristiansand som utgangspunkt ble åpnet i 1896. På det meste i 1920 var det hele 400 000 togreisende, men i 1962 var det slutt. Mellom Grovane og Røyknes er åtte kilometer bevart som museumsbane, hvor du kan reise med stilfulle trevogner trukket av over 100 år gamle damplokomotiver.

– Museumsbanen er faktisk Sørlandets nest største turistattraksjon, som fint kan kombineres med en sykkeltur på strekningen videre nordover. Fordi det er en del tunneler og du må dele veien med bilene enkelte steder, er det best å bruke sykkel selv om du bare skal tilbakelegge en del av strekningen, sier Erlend.

Det meste av turen, som inngår i Nasjonal sykkelrute nr. 3, går likevel på grusveier uten særlig stigning, og det er mye å se og oppleve underveis. Ved Beihølen kan man f.eks. vandre fire kilometer i en nyrestaurert tømmerrenne. Les mer på skinnelangs.no.

5. Losbylinja: Sørlihavna-Losby

Lengde: 5 km

Åtte kilometer med sidelinje til Hovedbanen fra Fjellhamar stasjon til Losby åpnet allerede i 1861 og ble brukt til å frakte trelast fra Østmorksaga. På 1960-tallet ble deler av strekningen omgjort til en turveg, som starter ved Sørlihavna på Finstadjordet i Lørenskog.

– Dette er et av de korteste og letteste turforslagene mine, som er ypperlig egnet for rullestoler og barnevogner. Om vinteren er det preparert skiløype. Det restaurerte vannhjulet ved Østmorksaga er en severdighet, og i nærheten er det et idyllisk rekreasjonsområde, samt flere serveringssteder, forteller Erlend. Les mer på skinnelangs.no.

6. Solbergfossbanen: Askim-Solbergfoss

Lengde: 8 km

Denne privatbanen ble anlagt i 1917 for å frakte materiell fram til det store kraftanlegget ved Solbergfoss som da var under oppføring. Banen ble brukt til godstransport fram til 1937, og det var persontrafikk fra 1920 til banen ble nedlagt i 1965. De to karakteristiske skinnebussene Padda og Gamla har blitt bevart av Norsk jernbaneklubb.   

– Denne turen byr også på veldig mye spennende historie, og turveien er godt tilrettelagt med skilt og informasjonstavler. Selve kraftstasjonen ved Solbergfoss er en stor severdighet, som mest av alt minner om en middelalderborg, sier Erlend.

Fra Askim gikk det i sin tid også to andre privatbaner som ble bygd i forbindelse med kraftprosjekter langs Glomma, nemlig Kykkelsrudbanen og Vammabanen. Store deler av disse banene er også omgjort til turveger.
Les mer på askimlinjene.com og skinnelangs.no.

7. Aurabanen: Holbu-Dalen

Lengde: 12 km

Dette var også en smalsporet privatbane anlagt i forbindelse med kraftutbygging i 1916, men i en annen landsdel og et helt annet terreng. Den nedre delen av banen gikk 11 km fra Sunndalsøra til Dalen. Derfra var det en jernbaneheis på 1,3 km med en høydeforskjell på 620 meter. Fra toppen av heisen var det en ny drøy mil med bane videre til Holbu og Osvatnet.

–  Dette er jernbanehistorie som er ukjent for mange, og utrolig spennende! Holbu er tilgjengelig med bil, og turvegen herfra til «Topp heis» byr på spektakulær utsikt. Den gamle heistraseen er altfor bratt, men du kan følge en sti ned til Dalen. Denne er likevel krevende og ikke å anbefale hvis du har høydeskrekk eller barn med deg på turen, forteller Erlend.

Aurabanen hadde aldri ordinær persontrafikk, men det fantes likevel tre vogner som var ombygd for å frakte passasjerer. Den nedre delen av banen ble stengt allerede i 1919, resten på femtitallet. Les mer på skinnelangs.no.

8. Arvedalslinja: Rugldalen stasjon-Kongens gruve

Lengde: 9 km

Her er vi i Johan Falkbergets rike, hvor en 9,3 km lang sidebane fra Rørosbanen ved Rugldalen stasjon (som den gang het Tyvold) til Kongens gruve ble anlagt i 1886. Arvedalslinja ble nedlagt allerede i 1910 da taubaner overtok transporten av kobbermalm og svovelkis fra Nordgruvefeltet.

– Linja ble omgjort til veg på trettitallet og er populær blant syklister og turgåere, også på grunn av den fascinerende historien knyttet til gruvedriften i området. Falkbergets fødested er like i nærheten, og det er spennende å utforske de nedlagte gruveområdene, ikke minst de falleferdige trebygningene ved Christianus Sextus gruve, sier Erlend. Les mer på skinnelangs.no.

9. Skreiabanen: Bøverbru-Skreia

Lengde: 18 km

Denne sidebanen ble åpnet samtidig med Gjøvikbanen i 1902, med avgrening på Reinsvoll. Persontrafikken opphørte i 1963, mens det siste godstoget krysset flatbygdene på Toten i 1987.

– Mye gammelt er tatt vare på, blant annet stasjonsbygningene på Bøverbru, Lena, Kraby og Skreia. Den på Kraby er den aller flotteste. På Billitt er bygningen revet, men kommunen har nylig oppført en kopi i miniatyr. Ellers byr turen på varierte omgivelser, med mye åpent åkerlandskap, tettsteder og fin utsikt over Mjøsa når du nærmer deg Skreia, forteller vår kjentmann. Les mer på skinnelangs.no.

10. Mjøstråkk: Kleverud-Langset

Lengde: 18 km

Da ny firefelts E6 og dobbeltspor langs Mjøsas sydende ble ferdig i 2015, bygde man også en turveg som delvis følger det gamle jernbanesporet. Denne inngår i Mjøstråkk, den 250 kilometer lange sykkelruta rundt landets største innsjø, samt nasjonal sykkelrute 7 fra Halden til Trondheim og sannelig også det europeiske sykkelnettet «EuroVelo». 

– Noen steder er du tett på bane, lokalveg og motorveg, men det er også lange, fredelige partier med badeplasser, muligheter for å raste og god utsikt over Mjøsa. Spesielt er nedlagte Morskogen stasjon en perle, med sandstrand, sandvolleybane og idylliske omgivelser. Stasjonsmiljøet er bevart, og med Turistforeningens nøkkel kan du overnatte i den gamle vokterboligen.  

I dag må du over på lokalvegen før du kommer til Langset på nordsiden av Minnesund, men når nytt dobbeltspor står ferdig fra Venjar til Langset i 2023, er planen at turvegen skal videreføres over dagens jernbanebru på Minnesund og videre langs Vorma fram til Eidsvoll stasjon. Les mer på skinnelangs.no.

11. Smålensbanen: Kjenn-Sonsveien

Lengde: 6 km

Da dobbeltsporet gjennom Vestby ble åpnet i 1996, varte det ikke lenge før den gamle Østfoldbanen var blitt til turveg mellom Såner og Sonsveien. Men det var først 25 år etter at strekningen fra Kjenn gjennom Hølen fulgte etter. Årsaken var den bevaringsverdige 150 meter lange stålbrua som rager høyt over Hølens idylliske hus og hager; et eksempel på at det er krevende å lande eierskap og vedlikeholdsansvar når bane blir til turveg.

Til slutt ble løsningen at Bane NOR restaurerte stålkonstruksjonen, før Vestby kommune overtok og sørget for tredekke og belysning oppe på brua. I juni 2021 var det høytidelig åpning av brua og turvegen fram til Kjenn.

– Langs Kjennstjernet er det veldig idyllisk, og Hølen byr på landsbyatmosfære og veldig interessant historie. Til arbeidet med turvegen har jeg gitt råd til kommunen om skilting og informasjonstavler, som jeg mener er viktige bidrag til turopplevelsen.  Blant annet vises det til andre turmuligheter i området, som turvegen på nedlagt bane langs Mossesundet sørover fra Kambo, sier Erlend.

Enn så lenge ender turen langs Mossesundet i anleggsområdet for nytt dobbeltspor gjennom byen, men når arbeidet er ferdig ligger alt til rette for at turvegen kan føres videre inn mot sentrum. Les mer i denne brosjyren fra Vestby kommune og på skinnelangs.no.

12. Rallarvegen ved Ofotbanen: Bjørnfjell-Rombaksbotn

Lengde: 15 km

Selv om ti turforslag har blitt til elleve, fortsetter vi likevel praten. Rallarvegen langs Bergensbanen er selve klassikeren blant jernbanerelaterte turer, som mange kjenner til. Men Erlend ser gjerne at den andre Rallarvegen som er satt i stand – den ved Ofotbanen – også får mer oppmerksomhet.

– Begge er flotte turer, men jeg holder en knapp på Ofotbanen som den mest spektakulære. Ikke minst den første delen fra Bjørnfjell til Katterat, men også videre ned til Rombaksbotn. Og igjen er det historiske bakteppet svært spennende, framholder han.

I rallartiden rundt århundreskiftet vokste det opp en by med 700 innbyggere i Rombaksbotn, med skole, hoteller, butikker, bakeri, brusfabrikk, bowlingbane – og bordell. Dermed trengtes det lensmannskontor og fengsel også. Da banen stod ferdig etter fem år, ble husene flyttet til Narvik.

– Fortsatt står hustuftene igjen og vitner om det som engang var. Jeg vil også anbefale en avstikker til den 40 meter høye Norddalsbrua, som ikke lenger er i bruk. Det var kraftige kamper langs Ofotbanen i 1940, og denne brua har en viktig rolle i kinofilmen om krigshandlingene i Narvik som snart har premiere, forteller Erlend videre.

På denne ruta er det helst turstøvler som gjelder, ikke sykkel, og man er avhengig av båttransport fra Rombaksbotn tilbake til Narvik.  Les mer på skinnelangs.no.

Se film fra Ofotbanen (2017)

Før vi setter sluttstrek spør vi Erlend om hva han tenker seg videre, nå som over 500 mil skinnelangs er tilbakelagt.

– Selv om det begynner å minke på nye turer å utforske, har jeg ikke tenkt å slippe dette enda. Jeg har flere ideer som jeg jobber med. Blant annet prøver jeg å få NRK interessert i å lage Sommeråpent fra noen av Skinnelangs-turene. Tenk deg, direktesendte turer i flott terreng og underholdningsinnslag fra godt bevarte stasjonsområder. Det hadde vært noe!