Bane NOR forklarer: Fakta om solslyng

Stålet som skinnene er laget av, har den egenskapen at det forsøker å trekke seg sammen når det er kaldt og utvide seg når det er varmt. I og med at skinnene er låst fast og ikke kan bevege seg, oppstår store strekk- og trykkrefter i skinnene. Det kalles solslyng hvis trykkreftene blir så store at sporet ikke klarer “å holde igjen”, men knekker ut og begynner å bukte seg.

- Et korrekt bygd og vedlikeholdt spor skal i utgangspunktet ikke være sårbart for solslyng. Sporet skal tåle den store temperaturforskjellen mellom sommer og vinter i Norge, men det er mye som kan påvirke, sier sjefingeniør Frode Teigen i Bane NORs teknologiavdeling, som framholder at det spesielt er to faktorer som er kritiske:

Nøytralisering av skinnene
Hver gang skinnene kappes ved bygging eller vedlikehold av spor, må det sikres at skinnene har riktig nøytraltemperatur – det vil si balansepunktet mellom trykk- og strekkrefter i stålet. Dette gjøres i henhold til bestemte prosedyrer som bl.a. innebærer at skinnetemperaturen må ligge innenfor et visst spenn.  Derfor kan ikke nøytralisering av spor gjøres hvis det er særlig varmt eller kaldt i lufta (over 24 eller under -3 grader C).

Det er også viktig å ha kontroll med at nøytraltemperaturen holder seg korrekt over tid. I krappe kurver kan store strekkrefter om vinteren, sporjustering og belastningen av togtrafikken gjøre at sporet gradvis forflyttes sideveis. Dette påvirker nøytraltemperaturen. Derfor er strekninger med mange krappe kurver mer utsatt for solslyng og krever større vedlikeholdsinnsats.

Stabilt spor
Den andre viktige faktoren er at sporet må ha god stabilitet. Spesielt er sidestabiliteten viktig. Dette fordrer at pukk, sviller og befestigelsen som fester skinnene til svillene, holder tilstrekkelig kvalitet. Hvis pukken som holder sporet på plass blir forurenset av f.eks. finstoffer, kan dette være en utløsende faktor for solslyng.

- Under flommen i mai, ble sporet oversvømmet en rekke steder på bl.a. Røros- og Dovrebanen. Selv om sporet ikke ble vasket bort, kan dette ha påvirket stabiliteten. Og der hvor det oppstod større skader, har de nye fyllingene som ble bygd opp igjen, ikke rukket å sette seg skikkelig ennå. Derfor er disse punktene spesielt utsatt for solslyng nå så kort tid etterpå, forklarer Frode Teigen.

Redusert hastighet og ekstra visitasjon
Det er på ettermiddag og tidlig kveld, etter at skinnene har blitt varmet opp gjennom dagen, at faren for solslyng er størst.  På denne tiden av døgnet har Jernbaneverket derfor de siste dagene innført redusert kjørehastighet over lange strekninger på blant annet Rørosbanen og Dovrebanen.

Samtidig økes hyppigheten av visitasjon, dvs. at man kjører gjennom strekningene med arbeidstog og kontrollerer banen. Hvis det oppdages tilløp til solslyng, kan det bli perioder hvor det er nødvendig å stenge banen.

Behovet for disse tiltakene blir løpende vurdert opp mot temperatur og værforhold.

PS: I strenge kuldeperioder kan motsatsen til solslyng opptre, dvs. at skinnene trekker seg så mye sammen at det oppstår skinnebrudd.  Andre årsaker kan også bidra til dette, bl.a. at skinnestålet blir sprøere ved lave temperaturer.