Brynsbakken: Bane NOR forklarer

Det nære samarbeidet med Oslo kommune

Planleggingen av utbygging i Brynsbakken startet i 2013, med å vurdere ulike konsepter. Dette ble gjort for å løse opp i den flaskehalsen området er på jernbanen, og Oslo kommune har vært involvert gjennom hele denne prosessen.

Totalt har vi vurdert 13 ulike konsepter. Blant disse var løsninger som innebar å legge sporene i tunnel. De 13 ble silt ned til 2 alternativer i planprogrammet, der de ble beskrevet og utredet. I 2017 ble forslaget til planprogram med sammen vår anbefaling om løsning oversendt Oslo kommune, ved Plan- og bygningsetaten. Kommunen bestemte at vi skulle gå videre med ett av de 2 konseptene beskrevet i planprogrammet: bygging av to nye spor i Brynsbakken. Det ble dermed besluttet å ikke gå videre med en løsning som innebar å legge sporene under lokk eller tunnel.

Grunnen til det er at:

• Et lokk vil, uansett om det er kort, middels eller langt, ikke løse støyutfordringene i området. Unntaket er et lokk som dekker Hovedbanen helt inn til tunnelportalen.
• Det vil føre til stans i all togtrafikk inn og ut av Oslo S i minst 15 måneder. Det gjelder altså all trafikk mellom Oslo og Gardermoen, Gjøvik, Eidsvoll/Hamar/Lillehammer/Trondheim og Kongsvinger/Stockholm.
• Bygging av et mindre lokk, vil stoppe trafikken i minst to måneder. Dette vil kreve omregulering og utsettelse av prosjektet.
• Lokk er samtidig en svært dyr løsning. Kostnadene vil ligge på mellom 125 og 600 millioner kroner.
• Et lokk vil heller ikke spare husene på Hylla. De må dessverre rives uansett når det skal bygges i området.

Når det blir sagt at vi ikke har utredet flere alternativer fordi vi ikke har hatt tid, er det feil. Vi har vurdert 13 ulike konsepter, inklusive lokk over sporene. Det besluttet kommunen at vi ikke skulle gå videre med, i tråd med vår anbefaling.

Den valgte løsningen har færrest negative konsekvenser for samfunnet og gir mest nytte for pengene. Det betyr ikke at dette er uproblematisk. For de enkeltmenneskene som må flytte fra husene sine har utbyggingen selvsagt store konsekvenser.

Hvorfor er byggestart utsatt?

Bane NOR må ha en vedtatt og godkjent (stadfestet) reguleringsplan for at vi skal kunne begynne byggearbeidet. Det har vi jobbet for siden 2017, i nært samarbeid med Oslo kommune.

Når vedtaket av planen omtales som et «hastevedtak» stemmer ikke dette. Planprosessen har altså pågått siden 2017.

Kommunen og politikerne har gjennom hele prosessen vært informert om at det foreligger en tidsfrist for prosjektet. Vi ønsker å bygge to nye spor i Brynsbakken, men vi skal også bygge et nytt, digitalt signalsystem (ERTMS) her.

Signalsystemet har vært planlagt lenge og disse to utbyggingene kan ikke skje på samme sted, samtidig. Vi ba derfor kommunen om en ferdig behandlet reguleringsplan høsten 2020. Den fristen klarte ikke kommunen å holde.

Derfor utsatte vi fristen to ganger, og gjorde det klart at absolutt siste mulighet var påske 2021. Gikk det lengre tid enn det før vi hadde en gyldig reguleringsplan, ville vi ikke rekke å bygge nye spor i Brynsbakken, før vi måtte begynne arbeidet med det nye signalsystemet.

Nå er vi i 2022 og har fortsatt ikke en gyldig reguleringsplan fra kommunen. Vi har derfor ikke lov til å begynne byggearbeidet og måttet utsette prosjektet til etter at signalsystemet ERTMS er på plass.

Hvorfor har vi innløst hus på Hylla?

Eiendommene på Hylla ligger inneklemt mellom dagens jernbanespor, en liten kilometer fra Oslo S. Husene på Hylla må dessverre vike for utbyggingen av jernbanen, uansett hvilken løsning som blir valgt. I reguleringsplanen ligger det inne at vi skal bevare fire av de verneverdige husene. Hvilke dette blir skal Byantikvaren være med på å avgjøre.

Å bo der jernbanen skal bygges ut kan være svært krevende. Derfor har Bane NOR tilbudt huseierne på Hylla å kjøpe dem ut. Dette er et frivillig tilbud, slik at de som ønsker det kan få kjøpt bolig et annet sted. Dermed slipper de å vente på avklaring om når det skal bygges i området.

Skal vi rive hus i år?

Nei, vi skal ikke begynne med rive- eller anleggsarbeid i år.

Før vi kan begynne med anleggs- og rivearbeid må vi ha en gyldig reguleringsplan (se forklaring under spørsmålet «Hvorfor er byggestart utsatt?»).

I en kontrakt vi sendte Oslo kommune tidligere i år sto det at vi skulle begynne riving av Enebakkveien 48 i år. Det er feil, og det beklager vi.

Hva skjer nå?

Flaskehalsen i Brynsbakken fører til kø i trafikken av godstog og persontog, og setter noen klare begrensninger for klimavennlig transport i Stor-Oslo. Derfor er vårt hovedfokus nå å løse flaskehalsen i Brynsbakken raskest mulig. For å klare det er første trinn å få på plass en godkjent reguleringsplan, slik at vi kan fortsette å klargjøre prosjektet til byggestart, selv om det nå har blitt utsatt.

Hvorfor er Brynsbakken en flaskehals?

Gardemobanen, Gjøvikbanen og Hovedbanen møtes i Brynsbakken, en liten kilometer fra Oslo S. Her må togene på de tre banene krysse hverandres spor og delvis kjøre mot kjøreretningen for å komme inn til Oslo S. Dette er en utfordring for togfremføringen og skaper en flaskehals for både person- og godstrafikken.

Å bygge nye spor her vil gi folk i Oslo og hele Østlandet et styrket togtilbud. Det vil gi plass til 5000 flere passasjerer hver time og bedre plass til godstrafikken. Jernbanen er den sikreste, mest klima- og miljøvennlige og effektive måten å transportere mange mennesker og gods over korte og lange avstander, og for å løse fremtidens kollektivbehov er vi avhengige av en robust, velfungerende og pålitelig jernbane. Det er dette utbyggingen handler om.