Jordfeil lammet Oslo S

Tirsdag morgen lammet en jordfeil Oslo S. Feilen var vanskelig å finne, noe som påførte våre kunder og de reisende store utfordringer i rushtiden.

Illustrasjonsfoto. Bane NOR

I seks sommeruker har deler av jernbanenettet vært stengt for vedlikehold og oppgraderinger. Det er derfor svært beklagelig at vi får en slik feil kort tid etter gjenåpningen av alle strekninger. Vi har ikke gjort endringer på Oslo S i sommer som skulle føre til full stopp. Vi jobber hele året for å sørge for at anleggene våre skal være i god stand. Det gjør det ekstra ille med en slik start på dagen som i går.

- I sommer åpnet vi Kongshavntunnelen og koblet Follobanens spor sammen med Oslo S, og første feilsøk i går, ble gjort ved å koble fra den nye banen, uten at det hadde påvirkning på feilen. Vi kan derfor ikke konkludere med at denne feilen henger sammen med sommerjobben, sier områdedirektør Lars Berge.

Hva er en jordfeil?

Alle deler som kan føre strøm inngår i et kontaktledningsanlegg. De delene som ligger nærmere et spor enn fem meter, er jordet til skinnegangen. Slik beskyttes både liv og anlegg når det oppstår feil på kontaktledningsanlegget. Jording hindrer blant annet at anlegg brenner opp på grunn av feil som gjør at strømmen finner seg en annen vei enn forutsatt. Mastene er for eksempel jordet til skinnegangen.

Sikringsanlegget i Oslo er konstruert slik at det ikke skal kunne gi grønt lys for tog dersom det er en jordfeil i anlegget. Dette er på grunn av sikkerheten fordi det skal være trygt å kjøre tog. Bane NOR bruker flere forskjellige anlegg med ulik alder. Noen er av nyere dato og styres av datamaskiner, mens andre er såkalte releanlegg som går helt tilbake til 60-tallet. Sikringsanlegget i Oslo er et releanlegg som består av flere tusen komponenter inne i et (rele)rom. Disse komponentene er koblet til signaler, sporfelter og sporveksler med kabler ute på Oslo S.

Elimineringsmetoden

Han legger til at feilen oppstod i det vi kaller innvendige delen av anlegget. Det vil si i et teknisk rom og ikke ute i sporet. For å finne en slik feil, må vi bruke elimineringsmetoden. Vi eliminerer ut de delene av anlegget feilen ikke kan ligge, seksjon for seksjon. Når vi til slutt finner seksjonen hvor feilen ligger, kan vi ta i bruk resten av anlegget. Da kan det kjøres en god del tog mens feilen rettes.

- Derfor kunne vi sluse enkelte tog over og gjennom Oslo S i går, og sånn sett løse noe av problemene for de reisende, forklarer Berge.

Flere ting gjøres

Antall jordfeil, og tiden som går med til å finne dem, er en faktor som forverrer situasjonen. Dette er noe Bane NOR har fokus på, og vi gjør flere tiltak for å bedre situasjonen. Flere drivmaskiner og sporfelt er nå overvåket, og flere sensorer som kan oppdage feil, legges inn på kritiske punkter mellom Oslo og Lysaker. Utstyr som detekterer jordfeil og finner dem før de blir stoppende oppgraderes også.

Oslo S er det største og mest kompliserte anlegget vi har, derfor kan det ta tid å lokalisere feil som oppstår. Signalanlegget er gammelt og sånn vil det være frem til 2025, når vi får på plass ERTMS, som er et nytt digitalt signalanlegg. ERTMS vil gjøre at det blir langt færre signalfeil, og det vil bidra til å bedre punktligheten. Vi vil ikke få tilsvarende jordfeil med et digitalt system.