Sparte 360 000 billass og store CO2-utslipp

Lokalt gjenbruk av Follobanens tunnelstein har spart omgivelsene for CO2-utslipp fra 360 000 lastebiler. Ca. ni millioner tonn steinmasse er tatt ut for å bygge Nordens lengste jernbanetunnel.

Midt i skogen mellom Klemetsrud og kommunegrensen ligger Follobanens deponi. Fabrikkområdet ved anleggsriggen på Åsland ses øverst til høyre. Foto: Bane NOR

Bane NORs produksjon av Follobanens 20 km lange tunnel med to tunnelløp, har ført til mye stein som må vekk. Nærmere bestemt 9 millioner tonn, tilsvarende tre Kheops-pyramider. Men en smart og miljøvennlig transport- og deponiløsning har spart inn 360 000 lastebil-lass, eller en bil med 25 tonn stein hvert 6. minutt i 4 år. Dette gir gode utslag i CO2-regnskapet.

De enorme steinmassenes nye hjem ligger rett bak Bane NORs store anleggsområde, som ligger på Åsland mellom Oslo og Ski. Her er tunnelmassene plassert på et område som tilsvarer 25 fotballbaner. Dette er et av de siste nesten ubebodde områder i Oslo kommune. Området, som i utgangspunktet var veldig kupert, er fylt opp og jevnet ut.

Transporten fra tunnelboremaskinene har foregått via transportbånd på opptil 12 km lengde, som fraktet massene helt fram til deponiet.

- Løsningen med kortreist stein og et stort areal for gjenbruk av tunnelmassene har vært en stor suksess, sier prosjektsjef for Follobanens tunnel, Anne Kathrine Kalager. – Det viktigste er at vi har spart inn store mengder avgasser ved å bruke transportbånd fra tunnelboringen til deponiet. Men det har også vært veldig viktig i forhold til sikkerhet. Det er ofte transporten som er årsak til ulykker på slike anlegg, sier Kalager.

Lang vei mot mål

Anne Kathrine Kalager har arbeidet med planlegging og gjennomføring av Follobaneprosjektet helt siden 2007, og har opplevd en spennende historikk for tunnelmassen. – Åsland var åpenbart velegnet som anleggsområde for produksjon av Follobanens tunneler, men den første reguleringsplanen i 2013 hadde små muligheter for deponering på området. Så fikk vi en ny regulering året etter som sikret plass for halvparten av massene, men først etter oppstart av boringen i 2016 ble det klart av vi fikk disponere hele området der tunnelmassen nå er lagt ut som nøye planlagt gjenbruk, sier Anne Kathrine Kalager.  

Kalager fremhever også at Bane NOR har samarbeidet godt med entreprenøren AGJV om de gode miljøløsningene på anleggsområdet på Åsland. I tillegg til å strekke seg langt for å unngå CO2-utslipp ved transport av steinmassene, har entreprenøren hatt egne fabrikker på Åsland og produsert alle betongelementene til tunnelveggene. Dette utgjør (ca 140 000 elementer på 5 tonn hver), som også gir en massiv innsparing av transport.

På Åsland spares også transport ved at det er et kompakt bolig- og kontorbrakkeanlegg inne på selve anleggsområdet.

Først naturområde – så bydel?

Når Follobaneprosjektet er ferdig med anleggsarbeidet på Åsland, skal arealet tilbakeføres til et naturområde, med beplantning, bekkeløp og noen parkmessige områder. Arbeidet med dette har startet opp. Tilbakeføringen er detaljert i en avtale med Oslo kommune, og Bane NOR skal investere betydelige beløp i å omforme Åsland til et tur- og rekreasjonsområde.  I fremtiden har Oslo kommune øremerket området som del av utbygging av en ny bydel: Gjersrud/Stensrud. Når dette er endelig besluttet blir gjenbrukt steinmasse fra Follobanens tunnelanlegg del av underlaget for boligområde for flere tusen mennesker.

Foto: Bane NOR

Tunnelproduksjon er ressurskrevende, og reduksjon av CO2-utslipp blir stadig viktigere. Bane NOR har ambisjoner om en reduksjon av CO2-utslipp på 40% innen 2030, i samsvar med EU-mål og krav i Nasjonal Transportplan (NTP). Innsparingen ved Follobanens opplegg for kortreist stein er beregnet av entreprenøren AGJV til 27.500 tonn CO2 ekvivalenter. Erfaringene fra Follobanen er nyttige for den videre utviklingen av mer klimavennlige utbyggingsprosjekter fra Bane NOR.

Miljøarbeidet fortsetter

Bane NOR/Follobaneprosjektet har ikke stilt spesifikke krav vedrørende max CO2-utslipp fra materialene som blir brukt i tunnelproduksjonen. Da tilbudsgrunnlaget ble sendt ut i markedet i 2014, var kunnskapsgrunnlaget om materialers tilgjengelighet og pris i forhold til klimagassutslipp lavere enn i dag. For de materialene som blir mest brukt i tunnelproduksjonen, har Bane NOR imidlertid stilt krav om miljøvaredeklarasjon. Erfaringer fra dette er brukt som benchmarking (sammenligningsgrunnlag) for klimagassutslipp og for ytterligere reduksjon av utslipp fra senere jernbaneprosjekter.