Satellitter forteller hvor sporet skal ligge

Bane NOR skal gå over til å bruke satellitter for å kontrollere at jernbanesporene ligger der de skal. At sporene ligger riktig, er viktig for å unngå blant annet avsporing. Metoden vil spare Bane NOR for godt over 100 millioner kroner.

Kartverket setter opp en ny basestasjon på Rustad stasjon på Rørosbanen for å bedre posisjonstjenesten i området. (Foto: Kristin Skjerven)

Innsparingene og forbedringene er resultat av et innovasjonsprosjekt i Kartverket og Bane NOR. Lyse hoder i begge organisasjoner så mulighetene i samkjøring av systemer, og etter diverse testing og utprøving er riggingen for ny teknologi og nye metoder i full gang på utvalgte togstrekninger.

Eksakt posisjon nødvendig

Bane NOR og Kartverket har på sett og vis drevet delvis i samme bransje i alle år. Kartverket har kartlagt og bestemt nøyaktige posisjoner over hele landet, mens Bane NOR har målt inn den eksakte posisjonen til jernbanesporene. Dette er viktig for å unngå avsporing eller sammenstøt mellom tog og objekter langs linjene. Når Bane NOR har skinnenes eksakte posisjon, vet de også nøyaktig hvor skinnene skal skyves på plass igjen hvis de har forskjøvet seg.

Flere faktorer fører til at sporet beveger seg sideveis, blant annet langsgående krefter i skinnene som følge av temperatursvingninger og togenes fysiske belastning på sporet. Dersom sporet beveger seg for mye, kan dette true sikkerheten. Spor som har beveget seg sideveis må justeres tilbake. For å vite hvor mye sporet skal justeres, må man ha systemer for å måle avviket. I dag skal sporets beliggenhet kontrolleres ut fra merker langs sporet, såkalte VUL-merker, eller ved innmåling fra et fastmerkenett (GVUL).

200 basestasjoner

Nå kobler Bane NOR seg på Kartverkets digitale bakkenett av over 200 basestasjoner for mottak og korrigering av satellittsignaler. Innmåling av jernbanesporene vil dermed på utvalgte strekninger skje ved hjelp av satellittbasert måleutstyr og posisjonstjenester fra Kartverket, en metode som blir langt billigere enn å fysisk montere målemerker langs skinnene.

Bedre posisjonstjenester

Samtidig finansierer Bane NOR en utbygging av Kartverkets nett av basestasjoner, slik at dette blir enda mer finmasket og kan gi enda mer nøyaktige posisjoner. I alt skal det settes opp 50 nye basestasjoner langs Rørosbanen, Solørbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen. På disse strekningene blir det mulig å bestemme posisjoner med ned mot 10 millimeters nøyaktighet. Til sammenligning er feilmarginen på en mobiltelefon flere meter.

Samarbeidet kommer også andre brukere av Kartverkets posisjonstjenester til gode. Det kan for eksempel være en entreprenør som skal stikke ut eller grave ut ei tomt og som nå får enda mer nøyaktige posisjoner å forholde seg til.

Bakgrunnen for samarbeidet er at Statens Jernbanetilsyn i en tilsynsrapport i 2012 fastslo at Jernbaneverket ikke hadde den kontroll over sporets eksakte beliggenhet som teknisk regelverk krever og ga pålegg om at dette avviket ble lukket. Året etter ble det laget en plan for merking av det som gjenstod på elektrifiserte baner og på dieselbanene innen 2020 med en samlet kostnadsramme på 130 millioner kroner. Samtidig ble et testprosjekt satt i gang for å undersøke om satellittbasert posisjonsbestemmelse hadde god nok nøyaktighet.

Testprosjekt

I 2015 og 2016 gjennomførte Jernbaneverket og Kartverket et testprosjekt på Rørosbanen. Konklusjonen ble at nøyaktigheten kunne bli på 10 millimeter hvis Kartverkets basestasjoner lå med 10 kilometers avstand langs jernbanen. En nøyaktighet på 10 millimeter tilfredsstiller kravet i Bane NORs tekniske regelverk for baner med hastigheter inntil 160 km/t.

Fakta:

  • Bane NOR og Kartverket har inngått en samarbeidsomtale som innebærer at jernbanesporene på utvalgte strekninger skal innmåles ved hjelp av satellittsignaler. Metoden blir langt billigere enn å fysisk montere målemerker langs skinnene og gir Bane NOR en innsparing på godt over 100 millioner kroner.
  • For å bedre nøyaktigheten på systemet betaler Bane NOR 15 millioner kroner for etablering av 50 basestasjoner langs Nordlandsbanen, Rørosbanen, Solørbanen og Raumabanen.
  • Basestasjonene skal eies og driftes av Kartverket, mens Bane NOR bidrar med kostnader til bygging, oppgradering og betaler 60 prosent av drift og vedlikehold på stasjonene. Kartverket har fra før av 200 slike basestasjoner i drift. Alt dette er formalisert i en avtale mellom Bane NOR og Kartverket som skal vare fram til 2024.