Bane NOR tester digital rasvarsling

På nedlagte Valdresbanen tester Bane NOR helt ny teknologi for å varsle om steinsprang, et sensorsystem som plukker opp og analyserer vibrasjoner i skinnene.

Yme Asgeir Kvistedal, prosjekteringsleder signal for Smart Vedlikehold i Bane NOR, er godt fornøyd med den vellykkede testen. Foto: Liv Tone Otterholt, Bane NOR.

– Metoden som brukes for dagens rasvarslingsystemer, er helt trygg og pålitelig. Den er basert på en teknologi som har vært i bruk i over 100 år, forteller Yme Asgeir Kvistedal, prosjekteringsleder signal for Smart Vedlikehold i Bane NOR.

Den funger slik at man setter opp et gjerde i et skredutsatt område. Gjerdet vipper enten ned eller blir ødelagt når det treffes av skred. Det er koblet til et sikringsanlegg på jernbanen, som blir varslet om det skjer noe. Sikringsanlegget gir da togene rødt lys og varsler togleder at det har gått et skred.

– I all den tid vi har bygd rasvarslingsanlegg, har teknologien stor sett vært uendret, den største forskjellen er at vi har byttet ut de mekaniske trådene som ble brukt i jernbanens barndom, med elektriske. Og selv om anleggene fungerer ypperlig – er de både tidkrevende og kostbare å drifte og vedlikeholde. Det har i Norge de senere årene blitt tatt i bruk mye ny teknologi for varsling av blant annet snøskred lang veier, en utvikling hvor Veidirektoratet har vært pådriver. Vi kan nå ta i bruk moderne teknologi til helt spissa oppgaver, som for eksempel steinsprang, fortsetter Kvistedal.

En egen signatur

Det er nettopp sensorer Bane NOR tar i bruk når de nå tester digital rasvarsling. Prototypen har vært under utvikling hos Norges Geotekniske Institutt (NGI) siden 2017, og var endelig klar for testing i juni. På den søndre delen Valdresbanen hvor det ikke lenger går tog, utløste to ingeniørgeologer fra Bane NOR flere kontrollerte steinsprang, mens eksperter og utviklere fulgte nøye med.

Sensoren sitter i en svart liten boks som blir skrudd fast i svillen på jernbanen. Det er 30 meter avstand mellom hver boks, og i den finner vi en vibrasjonsensorer, datalogger, radiosender, et batteri som varer i flere år og et solcellepanel for å lade opp batteriet igjen (om sommeren).

– Sensoren fanger opp vibrasjoner i sporet og sender data trådløst til skyen til Smart Vedlikehold. Her analyseres vibrasjonenes «akustiske signatur» og tolker hva som mest sannsynlig er et steinsprang, og hva som bare er en elg som krysser linja. Fra skyen sendes så ett varselet til Nasjonalt Operasjonssenter (NOS), en intern avdeling i Bane NOR som døgnkontinuerlig overvåker den digitale jernbanen. Bane NOR vil i løpet av høsten etablere en tre kilometer lang teststrekning med slike sensorer på Raumabanen. Planen er at når vi går «live» vil NOS kontakte togleder og togfører via jernbanens egne mobilnett, GSM-R, om et steinsprang utløses, forklarer Kvistedal.

Sensorene er svært mye enklere å installere, drifte og vedlikeholde, og også rimeligere, enn den eldre rasvarslingsmekanismen.

Skal videreutvikles

– Et tog kan ha en bremselengde på en kilometer. Målet med rasvarsling er å unngå at tog kjører inn i skredmasser som har gått på banen. Jeg må understreke at vi her tester et system for å detektere og varsle om steinsprang. Fysisk sikring som hindrer skredmasser i å treffe jernbanen vil fortsatt være vårt viktigste tiltak for å rassikre utsatte banestrekninger også i fremtiden, forteller Kvistedal.   

Raumabanen, Nordlandsbanen, Ofotbanen og Bergensbanen er de mest aktuelle strekningene for å installere denne typen rasvarsling.

– Målet er å aktivt ta i bruk den nye rasvarlingen i løpet av året. Akkurat nå produseres det flere sensorer som kan installeres i sporet. Fremover ser vi på hvordan vi kan utvikle teknologien til å også plukke opp andre typer skred, og for eksempel forskjellige dyr som krysser sporet, avslutter Kvistedal.