Alvorlig siktelse etter Filipstad-ulykken

Statsadvokaten har siktet Bane NOR på tre punkter etter ulykken i februar i 2019, der en ung gutt døde og to ble hardt skadet.

Denne artikkelen er eldre enn ett år.

Fra Filipstad-området etter ulykken. (Foto: Bane NOR)

Ett år etter at en gutt på 15 år døde og en gutt og en jente på samme alder ble hardt skadet på Filipstad, ble Bane NOR i forrige uke siktet for uaktsomt å ha forvoldt en annens død, og uaktsomt å ha voldt betydelig skade på en annens kropp og helse ved to tilfeller.

I tillegg ble vi siktet for å uaktsomt ha unnlatt å iverksette barrierer som reduserer sannsynligheten for at feil og fare- og ulykkessituasjoner utvikler seg. Siktelsen retter seg mot Bane NOR som foretak og ikke mot enkeltpersoner, og for overtredelsene har statsadvokaten gitt Bane NOR et forelegg på 10 MNOK.

– Alvorlige ulykker som fører til død eller skader for livet er dypt tragisk for de som rammes og deres nærmeste. Det er kun ett år siden ulykken, og våre tanker går til de pårørende og berørte. Siktelsen er svært alvorlig, så det er viktig at vi nå bruker tid på å sette oss inn i alle vurderinger som er gjort og som ligger til grunn for forelegget, sier Gorm Frimannslund, konsernsjef i Bane NOR.

Ikke bestemt om forelegget vedtas

Bane NOR mottok forelegget og ble formelt informert om siktelsen av statsadvokaten torsdag 5. mars. Fredag ettermiddag mottok vår juridisk avdeling dokumentene som ligger til grunn for påtalemyndighetens beslutning.

– Vi går nå grundig gjennom politirapporten på 1400 sider, og dernest skal vi ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til selve siktelsen; vedta forelegget eller ved at saken behandles for domstolene, forklarer Frimannslund.

Hvilke tiltak gjør Bane NOR?

Både Bane NORs interne rapport som ble offentliggjort i mai i fjor, og Statens havarikommisjons rapport som kom 22. januar i år, inneholder flere likheter og har flere funn som samsvarer.

Havarikommisjonen fremmet i sin rapport blant annet to sikkerhetstilrådinger i undersøkelsen. Å gjennomgå og sikre korrekt områdesikring for driftsbanegårder, og å risikovurdere materielltypenes klatrevennlighet med tanke på hensetting og behov for inspeksjon.

- Vi har flere tiltak som ble satt i gang umiddelbart etter ulykken i fjor. Det er kontinuerlig arbeid, og blant annet er vedlikehold av gjerder og skilting pågående arbeid over hele landet. Det er viktig at de som beveger seg i nærheten av områder som Filipstad, skal forstå farene de kan befinne seg i, og videre hindre dem i å komme i en farlig situasjon, forklarer konsernsjefen.

Viktig med holdningsskapende arbeid

Bane NOR er også ute på skoler for å komme i dialog med barn og unge.

- Dette gjør vi for å informere og forsøke å opplyse dem, for å unngå at ulykker som dette skal skje igjen, sier Frimannslund.

I september bidro youtuberne Herman Dahl og Lena Redmo i en holdningskampanje om strømfaren på jernbanen. Målgruppen er ungdom i alderen 13 til 18 år, og målet er å få ungdommen til å innse hvor livsfarlig det er å trosse skiltingen om livsfare ved å oppholde seg på jernbanens områder.

Klikk her for å se kampanjevideoen. 

Bane NORs rutiner på vedlikehold av gjerder

Bane NOR har rutiner på vedlikehold av gjerder i tettbygde strøk. Hver måned gjennomføres en såkalt visitasjon der all infrastruktur sjekkes. Visitasjon er en befaring hvor vi ser etter feil og mangler eller følger opp forhold på komponenter som er i utvikling, og gjerder er en del av denne kontrollen. Her er det satt krav til leverandør om dokumentering av visitasjonene.

I tillegg utføres det annethvert år en større gjerdekontroll, i tillegg til stikkprøver innimellom.

Det gjøres også kontroll med «andre øyne», det vil si med annet personell, slik at vi ikke skal glippe på feil og mangler. Dette gjøres minst en gang i året.  

Bane NOR har ingen generell gjerdeplikt, men gjerdeplikten kan følge av særskilte rettsgrunnlag. I tettbebygde strøk og ved naboforhold som medfører risiko for farlig ferdsel på jernbanens område, skal vi vurdere å sette opp gjerder. Ved vurderingen av hva som er forsvarlig, skal hensynet til allmenheten legges til grunn. Dette har vi stort fokus på.

Når det gjelder skiltingen med blant annet «Adgang forbudt» og «Høyspenning livsfare», skal disse kontrolleres en gang i året. I tillegg er skiltkontroll en del av visitasjonen hver måned, samt stikkprøver.

Etter ulykken i fjor er vår teknisk avdeling i gang med å utforme en ny generisk kontroll som skal brukes på såkalte «hot spots», eksempelvis togparkeringsområder, slik som på Filipstad.