To mil med viktig storrengjøring

En rengjort og stabil ballastpukk har mye å si for sikker og pålitelig togframføring. Dette er bokstavelig talt grunnlaget for bedre komfort, mindre støy og redusert slitasje på materiellet.

Det er mye logistikk som må klaffe når renseverket skal jobbe på en strekning. (Foto: Britt-Johanne Wang)

I grålysningen drar jernhesten seg i gang på Hove, litt nord for Lillehammer. Laget som bemanner renseverket er klare for avgang. Siden begynnelsen av august har de møysommelig arbeidet seg nordover fra Brøttum og gjort unna rundt 500 meter på hvert skift, før de etter drøye to mil ender på Fåberg i slutten av september.

Pukken er den viktigste ingrediensen i denne rullende fabrikken, hvor ca. 100 mann fra tre entreprenører er i sving hver dag. Baneservice, som driver renseverket, starter kl. 05:00 og er tilbake på sidesporet på Hove ved ett-tiden. Der venter det første godstoget på å komme seg videre sørover på Dovrebanen.

Sammen med korrekt nøytralisering av skinnene, betyr god pukk og et stabilt spor alt for oppetid og punktlighet.

Ballastrensing foregår ved at et spesialtog (renseverket) graver opp pukken fra sporet, renser den og legger renset pukk tilbake i sporet. Deretter fylles det på ny pukk for å erstatte masse som er fjernet. Til slutt kjører en pakkmaskin over strekningen og justerer og stabiliserer massene. Renseverket beveger seg to meter i minuttet.

Stabilt spor

Renseverket på Dovrebanen kjører på oppdrag for Infrastruktur Prosjekter (IP) i Bane NOR. Det har tidligere i år vært på Østfoldbanen og skal neste år ut på Bergensbanen, nærmere bestemt strekningen Sokna–Nesbyen. Målet er å legge et perfekt spor som skal vare lenge.

Pukken renses jevnlig fordi det over tid samler seg finstoffer i pukken, blant annet på grunn av løvfall og tilsig fra terrenget rundt. Dette er med på å forringe stabiliteten.

Når renseverket er ute på jobb er det mange prosesser som gjøres i det nesten kilometerlange arbeidstoget. Maskinen tar tak i pukken hele 30 centimeter under underkanten av svillen og løfter pukken inn i renseanlegget som sorterer etter størrelse, legger god pukk tilbake i sporet og tar med seg resten av massene til videre miljøoppfølging.

Miljøhensyn

Av de massene som tas ut, går rundt ti prosent til avfallsdeponi og hele 90 prosent til gjenbruk. Disse selges til virksomheter som bygg og anlegg eller kommunale veier. Siden bunnslammet kan inneholde tungmetaller eller olje, slippes vannet fra vaskemaskinen heller ikke ut i terrenget, men sendes til godkjente deponier.

Ballastrens krever lang planlegging. Man skal finne egnede omlastingsplasser hvor det skal være plass til både gravemaskin og dumper. Pukkdeponiet bør ikke være mer enn åtte kilometer unna for at opplasting og levering skal være mest mulig effektivt.

Før neste periode på Bergensbanen starter i april, skal disse områdene finnes, avtaler gjøres med grunneiere og tilkomst til sporet etableres. For en strekning som stedvis er uten veiforbindelse må det også bygges anleggsveier. Erfaringene fra Dovrebanen vil være nyttige når vi flytter oss til nye strekninger og nye kontrakter neste år.

Se renseverket i aksjon på Dovrebanen