Partnerskap for mer miljøvennlige metoder

Viktig arbeid med skredsikring, grunnforsterking og tiltak mot kvikkleire kan innebære miljø- og klimautfordringer. Nå jakter Bane NOR, Statens vegvesen og Statsbygg på smartere og mer klimavennlige løsninger.

Denne artikkelen er eldre enn ett år.

Kalksementpeling på Follobanen. KlimaGrunn skal finne nye smarte løsninger som kan dokumentere styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet i kalksementpeler. (Foto: Bane NOR)

For å sikre mot ras ved nybygging i områder med krevende grunnforhold, må det enten gjøres store terrenginngrep eller benyttes grunnforsterking. Den mest brukte metoden er kalk-/sementpeling, hvor kalk og sement blandes inn for å øke styrken i kvikk eller bløt, setningsømfintlig leire.

Produksjonen av kalk og sement medfører store klimagassutslipp, og sammen med stål og betong er det kalksementstabilisering som bidrar mest til CO2-utslipp i Bane NORs prosjekter. Potensialet for reduksjon av klimagassutslipp i prosjekter er derfor stort. 

KlimaGrunn

Statens vegvesen og Bane NOR har som mål å redusere klimagassutslippene fra utbyggingsprosjekter med 40 prosent innen 2030, samtidig som Statsbygg ønsker å levere nullutslippsbygninger.

Disse tre aktørene har derfor gått sammen som partnere i prosjektet KlimaGrunn, hvor målet er å utvikle mer klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder. Innovasjon Norge innvilget våren 2018 støtte til prosjektet med 9 millioner kroner i utviklingsmidler til leverandører.

– Prosjektet har kommet fram til at bedre metoder for å dokumentere styrken av grunnstabiliseringen, er en nøkkelfaktor. Ikke bare blir det mulig å unngå unødig overforbruk av kalk og sement, utvikling av sensorteknologi og bedre målemetoder vil også være viktig for framtidig utprøving av alternative og mer miljøvennlige bindemidler, sier Elin Walstad. Hun er fagleder for ytre miljø i Bane NORs utbyggingsdivisjon og medlem av KlimaGrunns kjernegruppe. 

Dialog med markedet

Nylig avholdt KlimaGrunn sin andre dialogkonferanse med markedet. Her var entreprenører og leverandører invitert sammen kunnskapsmiljøer innenfor sensorteknologi, dokumentasjons- og målesystemer m.m. Formålet var at de ulike miljøene skulle utveksle kunnskap og finne sammen i konsortier som i neste omgang kan søke om utviklingsmidler til nye løsninger.

– Vi er veldig godt fornøyd konferansen. Engasjementet var stort, og vi opplever å ha nådd ut til aktuelle miljøer. Det har vært stor pågang om oppfølgende én-til-én møter i etterkant, sier Ragnhild Sarsten, geotekniker i Bane NOR som også er med i kjernegruppa.

Prosjektet går nå over i en fase hvor formålet er å velge de beste samarbeidspartnerne, forhandle om innovasjonsprosjektet og inngå ett eller flere innovasjonspartnerskap. Dette skal føre fram til et tett samarbeid med leverandørene om å utvikle en eller flere helt nye, konkrete løsninger/tjenester som til slutt kan kjøpes inn av offentlig part. Dette målet håper KlimaGrunn å nå i løpet av høsten 2021.