Dette er solslyng

Det varme været betyr at faren for solslyng øker, og dette påvirker trafikken på flere banestrekninger. Men hva er egentlig solslyng?

Solslyng på Meråkerbanen i 2014. (Foto: Bane NOR)

Stålet som skinnene er laget av, har den egenskapen at det forsøker å trekke seg sammen når det er kaldt og utvide seg når det er varmt. I og med at skinnene er låst fast og ikke kan bevege seg, oppstår store strekk- og trykkrefter i skinnene. Det kalles solslyng når trykkreftene blir så store at sporet ikke klarer "å holde igjen", men knekker ut og begynner å bukte seg.- Et korrekt bygd og vedlikeholdt spor skal i utgangspunktet ikke være sårbart for solslyng. Sporet skal tåle den store temperaturforskjellen mellom sommer og vinter i Norge, men det er mye som kan påvirke, sier sjefingeniør for over- og underbygning i Bane NOR, Frode Teigen, som framholder at det er spesielt to faktorer som er kritiske.

Nøytralisering av skinnene: Hver gang skinnene kappes ved bygging eller vedlikehold av spor, må det sikres at skinnene har riktig nøytraltemperatur – det vil si balansepunktet mellom trykk- og strekkrefter i stålet. Dette gjøres i henhold til bestemte prosedyrer som bl.a. innebærer at skinnetemperaturen må ligge innenfor et visst spenn. Derfor kan ikke nøytralisering av spor gjøres hvis det er særlig varmt eller kaldt i lufta (over 24 eller under -3 grader C).

Det er også viktig å ha kontroll med at nøytraltemperaturen holder seg korrekt over tid. I krappe kurver kan store strekkrefter om vinteren, sporjustering og belastningen av togtrafikken gjøre at sporet gradvis forflyttes sideveis. Dette påvirker nøytraltemperaturen. Derfor er strekninger med mange krappe kurver mer utsatt for solslyng og krever større vedlikeholdsinnsats.

I land der normaltemperaturen er høyere enn i Norge, f.eks sør i Europa, blir skinnene nøytralisert for en høyere temperatur enn her i landet. Det betyr at sporet tåler mer varme før fare for solslyng oppstår. Det kan vi ikke gjøre her i landet dessverre da det samme sporet også må tåle streng kulde om vinteren.

Stabilt spor: Den andre viktige faktoren er at sporet må ha god stabilitet. Spesielt er sidestabiliteten viktig. Dette fordrer at pukk, sviller og befestigelsen som fester skinnene til svillene, holder tilstrekkelig kvalitet. Hvis pukken som holder sporet på plass blir forurenset av f.eks. finstoffer, kan dette være en utløsende faktor for solslyng.

Periodene med flom som rammet flere banestrekninger for noen år siden, spesielt Dovrebanen, førte til at pukken ble forurenset av finstoffer mange steder og dermed økte faren for solslyng. De siste årene er det derfor nedlagt en betydelig innsats for å utbedre disse punktene.

Ekstra visitasjon
Det er på ettermiddag og tidlig kveld, etter at skinnene har blitt varmet opp gjennom dagen, at faren for solslyng er størst.  På denne tiden av døgnet har Bane NOR derfor økt hyppigheten av visitasjon på flere strekninger. Det vil si at man kjører gjennom strekningene med arbeidstog og kontrollerer banen. Hvis det oppdages tilløp til solslyng, kan det bli perioder hvor det er nødvendig å redusere hastigheten på togene eller stenge banen helt.

- Så varmt som det er nå, er det viktig at vi er observante og følger ekstra godt med, slik at vi kan iverksette tiltak før en hendelse inntreffer. Vi hadde en solslyng i slutten av mai i fjor hvor vi kappet og nøytraliserte sporene og raskt forhindret eventuelle skader og uhell. På den strekning hadde vi ikke andre tilfeller av solslyng etter det, forteller banesjef Harald Roland, som har ansvaret for midtre del av Sørlandsbanen.

Også på den svært kurverike Gjøvikbanen var det flere tilfeller av solslyng i fjor da sommeren var ekstremt varm. Det ble rapportert om solslyng på steder det aldri før hadde vært registrert.