Bruker 60 millioner på sikkerhet, ikke praktbygg

Bane NOR skal bygge nytt spor til det nye brann- og redningstoget på Oslo S. Plasseringen er valgt fordi toget raskt skal komme seg av gårde i en krisesituasjon, spesielt med tanke på sikkerheten til togpassasjerene ved en tunnelbrann. Prislappen på taket er 800.000 kroner.

Taket er nødvendig for å holde redningstoget startklart og beskytte tekniske installasjoner mot snø og is. (Illustrasjon: Bane NOR)

Dette er ikke et kunstverk slik Aftenposten fremstiller det i dagens avis, men den rimeligste løsningen for å dekke behovet. Kun 800.000 kroner er knyttet til taket. Resten er jernbaneteknikk, som strøm, skinner og sviller. Det Bane NOR nå bygger, er et nøkternt anlegg som ikke har noe med sløsing å gjøre. Vi har kostnadsbrillene på og kjøper et brukt, men fullt utstyrt brann- og redningstog for økt sikkerhet.

At vi velger Oslo S er også kostnadsbesparende. Toget skal også være lett tilgjengelig for Oslo brann- og redningsetat, som skal få sine mannskaper raskt om bord. Avstanden og tilgjengeligheten til Lodalen ville forlenget tiden det tar å komme til unnsetning i en situasjon hvor det kan stå om livet.

Det er ikke fargen på plexiglasset som driver kostnadene i været, det er heller ikke betydningen av arkitektens beskrivelse av bygget som fordyrer. Anlegget er en oppgradering av to spor i et område med vanskelige grunnforhold.

Vi jobber fortsatt med å redusere kostnadene mens prosjektet ennå er på tegnebordet. Det blir derfor tendensiøst av Aftenposten å fremstille dette som sløseri. Vi velger så enkle løsninger som overhodet mulig når det gjelder omfang og kvalitet, men vi går ikke på akkord med sikkerheten, slik Aftenposten indikerer at vi bør, ved å ta i bruk eksisterende anlegg i Lodalen.