Styrker beredskapen ved snøfall

Gjennom hele sommeren har Bane NOR vært opptatt av snøen som falt i fjor. Viktige lærdommer fra snøvinteren 2017/18 er brukt for å styrke vinterberedskapen, som er trappet opp over hele landet.

Bane NOR har tre store Beilhack snøfresere stasjonert på høyfjellsstrekningene langs Bergensbanen og Nordlandsbanen. (Illustrasjonsfoto: Lars Frøystein)

Ved flere anledninger sist vinter skapte store snøfall trøbbel for togtrafikken. Den verste dagen var 16. januar, da det falt opptil en halv meter tung snø på Østlandet og Sørlandet. Stikkord var blant annet trær som bøyde seg inn mot sporet på grunn av tung snø som raskt frøs til is, samt problemer med sporvekslene mens snøen lavet ned.

- Dette var en ekstrem dag, og det er ikke realistisk å unngå driftsforstyrrelser under slike forhold. Samtidig er vi ikke fornøyd med alt som skjedde fra vår side. Gjennom sommeren har vi derfor jobbet systematisk med erfaringene som ble høstet, og vi har lært av det som gikk galt, sier konserndirektør Vibeke Aarnes i Infrastrukturdivisjonen i Bane NOR.

Bedre disponering av ressurser

Alle banesjefområdene i landet har egne værvakter som gjennom hele året følger med på meteorologiske data og vurderer beredskapsnivåer og innsatsbehov. På høyfjellsstrekningen til Bergensbanen er det dessuten en egen snøkoordinator som samordner brøyteinnsatsen.

– Vi har mye solid fagkunnskap både hos værvaktene og i resten av driftsapparatet, og vi vet mye om hvordan vi skal brøyte og rydde og hvilke punkter som er mest kritiske.  Samtidig ser vi at vi kan bli bedre til å samarbeide over våre interne administrative grenser, slik at vi utnytter maskiner og mannskaper best mulig, sier Vibeke Aarnes.

Et slikt eksempel fra sist vinter var da Beilhack’en, en av de to roterende snøfreserne på Bergensbanen, tok turen fra høyfjellet og brøytet på Sørlandsbanen og Gjøvikbanen.

– Dette var et godt grep, men det kom sent på plass. Nå rigger vi et system som skal sørge for raskere omdisponering av ressurser på tvers av faggrupper og geografiske skillelinjer. Blant annet innfører vi en funksjon som nasjonal vinterkoordinator som får myndighet til å mobilisere maskiner og mannskaper, opplyser Aarnes.

I tillegg er det definert en rekke små og store tiltak på de enkelte banestrekningene denne vinteren, basert på erfaringene fra fjoråret. Etablerte tiltak som strekker seg over lengre tid, har også positiv effekt.    

Sporvekselvarme og skogrydding

I senere år er det rettet en stor innsats inn mot bedre sporvekselvarme på de kritiske stedene for å holde trafikken i gang. Utsatte veksler er forsterket med nye og kraftigere varme-elementer og bedre regulering.

De siste ti årene har Bane NOR også drevet et landsdekkende ryddeprosjekt for skog langs linjene. Dette har ført til langt færre tilfeller av stengte baner som følge av trær over linjer og ledninger.

– Det er gjort veldig mye, men det er fortsatt delstrekninger som gjenstår, blant annet på Sørlandsbanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen. I 2019 planlegger vi å bruke 125 millioner kroner til dette formålet, fordelt mellom hogst og fjerning av ettervekst, opplyser seksjonsleder Morten Sælen Tanggaard i Teknisk avdeling i Bane NOR.

De første banene som ble ryddet var Gjøvikbanen og Bergensbanen gjennom Hallingdal. Begge steder har det tidligere vært store problemer på dager med mye vind og snø. Nå er denne typen problemer så å si fraværende, og skogryddingen har også en positiv effekt for viltpåkjørsler.

Fra snøfokk til solslyng

- Mens vi på høyfjellsstrekningene våre takler krevende og ekstreme vinterforhold ganske ofte, går det lengre tid mellom hver gang vi blir satt på de største prøvene her på Østlandet. Derfor legger vi vekt på systematisk erfaringsarbeid for å unngå at vi «glemmer» viktig lærdom etter noen snille vintre, framholder Vibeke Aarnes.

På samme måte jobbes det nå systematisk i Bane NOR med tanke på neste års sommersesong.

- Som alle husker var det uvanlig mange dager med høye temperaturer sist sommer. For oss skapte dette utfordringer med blant annet solslyng, og nå i disse dager sette vi disse erfaringene på dagsordenen for å stille best mulig forberedt også når den neste sommeren kommer, avslutter Aarnes.