Livsnerven Ofotbanen – historietung og unik

For Narvik er Ofotbanen på mange måter selve livsnerven, med en sentral plass i feiringen av Vinterfestuka som nå pågår. Samtidig forbereder Bane NOR seg på en hektisk vedlikeholdsinnsats i en kort sommersesong.

Krevende topografi og tøffe værforhold er kulissene for de lange malmtogene på Ofotbanen. (Foto: Hilde Lillejord)

- Malmutvinningen og Ofotbanen/Malmbanan har skapt Narvik slik vi kjenner stedet i dag og ført til en rivende utvikling på strekningen Narvik-Kiruna-Luleå, med betydelige ringvirkninger for omlandet, sier Gunnar Grytås, som i fjor utgav boka «Malmtunge spor. Historia om Ofotbanen».

- Banen har skapt en industriell kultur som alle føler et eierskap til, uansett klassetilhørighet, og den har vært en fantastisk suksess, framholder han. For Narvikregionen anslås de samlede sysselsettingsvirkningene av trafikken på Ofotbanen til i overkant av 2100 årsverk.

Stor slitasje

- Malmtrafikken gjør Ofotbanen til en helt spesiell strekning i norsk sammenheng. Banen har 30 tonns aksellast, og det er stor slitasje på skinner og sviller, sier banesjef Knut Karlsen i Bane NOR.

- I tillegg er jo Ofotbanen en høyfjellsbane, som byr på krevende topografi og tøffe værforhold. I år har vi hatt en bra vinter med stabilt vær og lite nedbør, men utfordringer knyttet til flom- og skredfare er noe vi alltid har med oss, sier banesjefen.                     

Mye trafikk

Den 42 kilometer lange strekningen trafikkeres hvert døgn av 10-11 togpar med malm fra gruvene i Kiruna til Narvik havn. Dessuten er det to togpar med persontrafikk. samt tre godstogpar til/fra Alnabru. Mye av varetransporten nordover går på skinner til Narvik for omlasting til bil. Sørover sendes stadig mer sjømat.

Til sommeren/høsten kommer det i tillegg to togpar i døgnet med jernmalm fra Kaunis Iron i Pajala øst for Kiruna (tidligere Northland Resources, som gikk konkurs i 2014).  I sommer vil også regiontoget «Karven» starte opp igjen mellom Kiruna og Narvik etter flere års fravær.

Siden årtusenskiftet er kryssingssporene på Katterat, Straumsnes, Bjørnfjell og Rombak forlenget, og i fjor åpnet et helt nytt kryssingsspor på Djupvik. Dermed kan 750 meter lange malmtog krysse på stasjonene, noe som gir økt kapasitet på banen. Neste prosjekt, som allerede er påbegynt, er å forlenge kryssingsmulighetene ved Narvik stasjon, samt å forenkle og bygge om sporområdet ved stasjonen. Dette arbeidet skal pågå fram til 2021.

Store oppgaver

- Den store slitasjen gjør at vi må bytte skinner og sviller hvert år, ved siden av andre oppgaver med vedlikehold og fornyelse. I år skifter vi 9300 meter med skinner og 3000 sviller, sier banesjef Knut Karlsen.

- På strekningen mellom Narvik og Bjørnfjell fornyer vi kontaktledningen som forsyner togene med kjørestrøm, samt at ballastrenseverket skal kjøres på en 14-15 km lang strekning fra slutten av juli, opplyser banesjefen.

- Hvert år sliper vi også skinnene. Dette er et viktig tiltak hvor skinneprofilet optimaliseres og får en asymmetrisk profil som hjelper toget å styre gjennom kurvene. Dette reduserer hjulslitasje og forlenger levetiden til skinnene. De siste ti årene er kostnadene på grunn av skinneslitasje halvert, med en årlig gevinst på 3-5 millioner kroner.

- Vi har fornyet mange av snøoverbyggene på banen, men fortsatt gjenstår det ni stykker som skal oppgraderes i løpet av de kommende årene. I år jobber vi med overbygget på Haugfjell øst, som rives og erstattes med nytt. Total kostnad for denne jobben er 21 millioner kroner, legger han til.

Hektisk sommersesong  

Knut Karlsen- Vi har 12 uker hver sommer hvor det er et daglig vindu i togtrafikken mellom klokka 03 og 10. Dette er intensive perioder som vi planlegger nøye for å utnytte best mulig. Med mye togtrafikk og mange oppgaver som skal gjøres, er det viktig at vi jobber mest mulig effektivt når vi først slipper til, understreker banesjefen.

- Det er stor innsats og ståpåvilje blant de som jobber på banen. Det sier seg selv at vi må ha puljevis ferieavvikling og at noen må utsette sommerferien. Nytt i år er at de 12 arbeidsukene deles i to, med først fem uker fra slutten av mai og deretter tre ukers pause i juli, før vi fortsetter. Dette er etter ønske fra LKAB, men gir oss samtidig et lite pusterom i juli, sier banesjef Knut Karlsen.

Sterk historie

I årene fra 1897 til 1902 var inntil 5000 mann i arbeid med byggingen av Ofotbanen, som ble tatt i bruk 15. november 1902. Rallarkulturen har fortsatt en sentral plass i folks bevissthet og i feiringen av Vinterfestuka.  

Innerst i Rombaksfjorden vokste det opp et eget lite bysamfunn under byggingen av banen. I storhetstiden hadde Rombaksbotn over 500 innbyggere, flere butikker, hoteller, bakerier, fengsel, brusfabrikk – og bordell. Da banen stod ferdig, ble byen fraflyttet og husene revet før naturen tok området tilbake.

Per Henrik Mørk har brukt gamle kilder og har laget en modell av Rombaksbotn slik den framstod i storhetstiden.  Modellen står permanent utstilt på Narvik stasjon.

- Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av vår bys sterke historie. Jeg er overbevist om at ingen bykommune i landet har en historie som kan måle seg med vår by, sa Mørk da modellen stod ferdig i 2014. Siden har han også laget en tilsvarende modell av Nedre Hunndalen.

Historien om Rombaksbotn og byggingen av Ofotbanen inneholder mange sterke fortellinger om tyfus, brann, ulykker og et hardt liv under byggingen av banen. Blant eksemplene er Johan Johansen, som falt utfor en mur og omkom i 1900. Da broren Jens skulle hjelpe ham, led også han den samme skjebnen. Kokken Xauer Franz Bauer måtte bøte med livet da han gikk ut på den uferdige Norddalsbrua for å rope arbeiderne inn til middag – og falt i døden.

På Hergot rallarkirkegård like nord for Narvik har Rallarklubben montert kors med navneplater på 86 personer som jobbet ved Ofotbanen i anleggstida. Hvert år under Vinterfestuka holdes det her en markering som minnes de som mistet livet under byggingen.

I senere år er også den gamle Rallarvegen mellom svenskegrensa og Rombaksbotn satt i stand som turveg, og området rundt Katterat stasjon er gjenskapt slik det var på 1920-tallet.    

Slutt på hornmusikken

Med det historiske bakteppet og alt det som Ofotbanen har betydd lokalt, nyter de som sørger for at togene går, respekt og anseelse i nærmiljøet. Lenge var det slik at musikkorpset spilte utenfor huset til banesjefen hver 17. mai.

- For omtrent ti år siden hadde min forgjenger hornmusikk i hagen, men det ble slutt på dette før jeg overtok. Det er jeg ikke lei meg for, men dette er jo et bilde på at den jobben som folkene mine og jeg utfører, er svært viktig for samfunnet her oppe.  Og det tar vi alvorlig, sier banesjef Knut Karlsen.

Moderne rallare: Fra tunnelarbeidene på Djupvik kryssingsspor, som åpnet i november i fjor. (Foto: Kalle Punsvik)