Flyvende beredskap

Bane NOR har høstet gode erfaringer med bruk av droner til oppgaver innen drift og beredskap. Kartlegging og observasjon ved skred, ras eller flom er det viktigste av flere områder hvor avtalene brukes.

Denne artikkelen er eldre enn ett år.

Illustrasjonsfoto av en Camflight FX8-drone. (Foto: Nordic Unmanned)

For halvannet år siden inngikk Bane NOR landsdekkende rammeavtaler om dronetjenester. Ennå har ikke bruken tatt helt av, men mange droner har lettet fra bakken i Bane NORs tjeneste – og flere skal det bli.

Droner sparer tid

På Langstein like nord for Stjørdal gikk det sommeren 2017 et steinsprang, og en steinblokk falt ned ved skinnegangen. Ingeniørgeolog Eivind Hegbom ble sammen med kollega Maria Hetland Olsen og Daniel Günther kalt ut for å vurdere om det var fare for flere nedfall av stein.

­– Banesjefen tilkalte skredeksperter fra Teknisk avdeling, som var med ut for å befare området. Vanligvis tar vi oss inn til stedet til fots. Vi bruker klatreutstyr og rappellerer ned for å se nærmere på stedet når det er nødvendig. Denne gangen vurderte vi at det ville være nyttig med bilder og video fra drone, og leverandøren stilte opp med en lett dronetype, forteller Eivind Hegbom.

Det var tett vegetasjon ved rasstedet der Eivind og kollegene befant seg, men dronen hjalp dem med å finne området der masser hadde løsnet og en god vei inn til rasstedet.

– Dronen sparte oss for mye tid og den gjorde ting mye enklere. Vi slapp blant annet å bære med oss tungt klatreutstyr inn i rasområdet. Dette gjorde ting mye enklere og dronen sparte oss for mye tid, sier Eivind.

Store og små farkoster

Det finnes flere ulike dronetyper. Store droner med gode kameraer brukes ofte for å fly repeterbare ruter (ruter som kan gjentas i samme mønster) i Bane NORs ulike byggeprosjekter. Bildene fra disse gir oversikt over fremdrift og kan også brukes til å tegne 3D-modeller for å beregne mengder. Slike droner er mer sensitive for værforholdene og kan ikke alltid fly.

– Dronen vi benyttet oss av på Langstein er en mindre type som enkelt kunne fraktes med fly fra droneleverandørens tilholdssted og samtidig bæres av én person. Den tåler mye vær og vind, og er ganske robust. Den takler ofte forholdene bedre enn piloten på bakken, som er litt utsatt under voldsomt vær. Det er ikke en drone du får flotte videobilder av og en utfordring i tyngre vær kan være blant annet vann på linsa. Men til beredskapsbruk er den god, sier Eivind.

Erstatter helikopter

Dronene skal i all hovedsak erstatte helikoptre i arbeidet med å overvåke og kartlegge Norges 4200 kilometer lange jernbanenett, og sørge for sikkerhet i vedlikeholdsarbeid. For leverandørene er satsningen på droner en suksess.

– Dette er en stor kommersiell mulighet for oss. Det er flere store, seriøse aktører som har vist interesse. Bransjen er i ferd med å bli etablert, sier Knut Roar Wiig, administrerende direktør i droneselskapet Nordic Unmanned.

Han peker på at energiaktører og infrastruktureiere er bransjene som har vist mest interesse. Samtidig etterlyser han større anvendelse av teknologien i Bane NOR.

– Det har ikke utviklet seg helt som vi forventet siden avtaleinngåelse. Ennå er det nok ikke alle i Bane NOR som helt har oppdaget mulighetene dronene tilbyr, sier Wiig.

Grønt og sikkert

Kontraktene som ble signert av Bane NOR i desember 2016 var på det tidspunkt Norgeshistoriens største enkeltstående dronekontrakter.

– Mye har skjedd siden da, spesielt på den teknologiske utviklingen av droner, sier Anders Martinsen, daglig leder i bransjeorganisasjonen UAS Norway.

Martinsen mener Bane NOR har gått foran og at det er prisverdig. Samtidig mener han at Bane NOR bør drive opplæring internt for å styrke kompetansen på bruk av droner og peker på at man kanskje lett tyr til gamle metoder og tenker at det er greit å gjøre som det alltid har vært gjort.

– Vi må se mulighetene som teknologien gir. Droner er i drifts- og beredskapssituasjoner god samfunnsøkonomi. Det er sikrere, billigere og har et grønt avtrykk i motsetning til bruk av helikopter. Nå må bransjen også være tålmodige, slik at dette kan bre om seg, påpeker Martinsen.

Kontraktsrådgiver Knut Rusti-Jørgensen, som var ansvarlig for anskaffelsen av dronetjenester til Bane NOR, supplerer:

– Vi ser at mulighetsrommet ved bruk av droner er betydelig, og at utviklingen går raskt. Bane NOR driver bevisstgjøring i organisasjonen omkring mulighetene som allerede finnes, samtidig som vi også jobber med utvikling av nye områder hvor droneteknologien kan utnyttes, sier han. 

Sted: Langstein, Skatval, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag.

Beskrivelse: Filmen viser video fra drone. Skredeksperter fra Bane NORs tekniske avdeling i Trondheim, undersøker området etter at det har gått et steinsprang og en steinblokk har falt ned ved skinnegangen.

Regi: Eivind Hegbom, ingeniørgeolog Bane NOR.

Video: Nordic Unmanned
Drone: Indago 2.

Sted: Bolstadøyri, Voss kommune, Hordaland.

Beskrivelse: Overflyvingsbilder over Bolstadelvi forbi Bolstadøyri langs E16 på den ene siden av elva. Bildene er tatt for overblikk og prosjektering av nytt kryssingsspor på Bolstadøyri stasjon.

Video: Iris Group 2017.