Flere arkeologiske funn mellom Nykirke og Barkåker

De arkeologiske forundersøkelsene i det foreslåtte planområdet til nytt dobbeltspor Nykirke-Barkåker nærmer seg slutten, og arkeologene fra Vestfold fylkeskommune melder om flere interessante funn.

Deler av en øks ble funnet ved Helland. Foto: Henning Liverød, Bane NOR

De arkeologiske forundersøkelsene startet opp med overflateregistreringer i utmark og georadarregistreringer i dyrkamark våren 2016 og våren 2017. Deretter fortsatte arkeologene med sjakting av aktuelle områder fra august 2017. Etter en lang periode med registrering langs traseen denne høsten, har arkeologene fra registrert mange spor etter bosetting og ressursbruk i planområdet.

Det er mange lokaliteter fra steinalderen som har blitt påvist, hovedsakelig fra eldre steinalder . De vanligste dateringsmetoder ved slike lokaliteter er gjenstandstypologi (dvs. at de ved hjelp av gjenstanden som er funnet kan se hvilken periode den stammer fra basert på utseende og materiale) og høyde over havet basert på landhevningskurver. Langs traseen er det funnet lokaliteter ved 85-90 moh. som er vurdert til typiske strand/kyst lokaliteter. Gjenstandstypen her dreier seg om ‘mikrolitter’ eller små skarpe stikk/skjæreredskaper av flint som er typiske for denne perioden (Løvås vest for Skoppum sentrum).

Fra jernalderen er det registrert bosetningsspor ved Brekke (Barkåker): Gravminner, kokegroper og en produksjonsgrop for hamp/lin fra vikingtid – høymiddelalder). Ved Skaug (Horten kommune) er det registrert ett kokegropfelt fra jernalder, og fra Hellandveien nord for Kopstad er det spora v et hus med kokegroper fra samme tidsperiode.
Bildet fra over er fra Skotte, og  viser høyst sannsynlig en grop hvor planten hamp ble vasket. Dette kalles en hampegrop og det er et veldig interessant funn fordi det kun er registrert et slikt funn en gang tidligere i Norge. Foto: Henning Liverød, Bane NOR

Fra middelalderen er det registrert tre områder med fossile dyrkingsspor som ble lagt øde etter Svartedøden og som ikke er tatt i bruk senere (Barkåker, Snapsrød og Pauliveien). Vi har også registret opptil 20 kullgroper i utmark (Jærteigen og Tangsrødmarka) som er radiologisk datert ved hjelp av C-14 metoden. Kullgropene har mest sannsynlig sammenheng med jernutvinning. Det er også funnet ett jernvinneanlegg ved Råen som er ett sjelden funn i Vestfold, denne er C-14-datert til ca. 1400 e.kr. 

Til sammen er ca. 140 lokaliteter blitt registrerte denne sommeren. Vi ønsker å rette en takk til alle grunneierne og lokalbefolkningen som har gitt oss viktig informasjon om deres eiendommer.