Mange spørsmål om massetransport

22. februar inviterte Bane NOR beboere på Sundhaugen (Strøm) og Nybyen til informasjonsmøte. Et femtitalls mennesker møtte opp, og spørsmålene kom tett.

Prosjektsjef Hanne Anette Stormo ønsket et femtitalls deltakere velkommen, presenterte deltakerne fra Bane NOR, og oppfordret til at spørsmål ble lagt til slutten av møtet.

 

 

 

 

 

 

 Planleggingleder Torgeir Fossnes redegjorde for bakgrunnen for prosjektet og om prosessen videre.

Han forklarte også hvordan beboere kunne påvirke, og oppfordret alle til å komme med innspill dersom de visste noe som kunne ha betydning for arbeidet med reguleringsplanen.

 

 

 

 

 

 Planleggingssjef Sverre Lerbak understreket at planene som ble presentert var foreløpige.

Lerbak redegjorde for hvordan man vurderer forskjellige plasseringer av traseer på overflaten – og i forskjellige nivåer under bakken. Han viste både de vurderte traseene, og den traseen som planleggerne har mest tro på per i dag.

–I starten - etter Dramnmen stasjon - er vi ganske låst med hensyn til trasé, videre har vi litt større spillerom. Prosjektet innebærer åpen byggegrop fram til Konnerudgata, og denne vil være opp til 15 meter dyp, konstaterte Lerbak. Fjellmassene fra tunnelen vil ikke bli tatt ut her, de vil bli tatt ut via tverrslag eller fra Kobbervikdalen. Løsmassetunnelen går fra Konnerudgata og fram til fjellet.
–Teknikken med løsmassetunnel er vanlig i Europa. Det er helt trygt, og ingen fare for at den skal klappe sammen, forsikret han.

Jetpeler og injeksjonskummer
Lerbak forklarte at Bane NOR nå ser på muligheten for å bruke såkalte «jetpeler» for å stabilisere grunnen i deler av området. Dette kan i beste fall gjøre at det ikke trengs så mange injeksjonskummer.
Flere ønsket informasjon om hvor anleggsriggene og injeksjonskummene skal ligge, men dette var ikke klart ennå. Generelt kan det sies at kummene blir plassert på siden av, eller rett over, tunnelen.

Anleggsfasen
-Det vil bli både transport, støy og støv, advarte Lerbak. Bane NOR skal følge alle retningslinjer for slik anleggsvirksomhet, og alle hus som kan bli berørt skal kartlegges og dokumenteres i forkant. Anleggsområdet gjerdes inn. Det blir lagt vekt på å skjerme myke trafikanter. Bane NOR skal ha møter med skoler og barnehager i forkant og kartlegge situasjonen.

Trafikk
Professor Smiths allé blir lagt om til midlertidig løsning.
Det viste seg å være litt begrepsforvirring mht veinavn: Professor Smiths allé bytter navn til Andre strøm terrasse i det omtalte området.
–Konnerudgata rører vi ikke. Kamelen opprettholdes, og det blir ikke transport over Kamelen, understreket Lerbak. I utgangspunktet skal alle veier være åpne hele tiden. Hvis noe må stenges i korte perioder, skal det være alternative ruter tilgjengelig.  Det blir gangbru over byggegropa.

 

Opprydding
Både veier, eiendommer og andre arealer blir tilbakeført – så godt det lar seg gjøre. Store trær lar seg vanskelig erstatte.

Grunnboring
–Det er engasjert en egen byggeleder til å følge opp grunnundersøkelsene. Kabler og rør skal påvises. T 1442 skal følges, men ja, det blir støyende arbeid, konstaterte Lerbak

Grunnerverv
Grunnerverver Magnus Billing redegjorde for de forskjellige typene av grunnerverv. Han gjorde det klart at ved kjøp av eiendom, vil Bane NOR også dekke flyttekostnader og utgifter til tinglysning ved kjøp av ny bolig. Han forsikret møtedeltakerne om at Bane NOR ville ta direkte kontakt med eierne av de eiendommene som må innløses, og sa at dette ville skje om noen måneder.

Bane NOR skal eie en sone på ca. 15 meter rundt tunnelen. Dette er mest aktuelt ned mot Konnerudgata, der overdekningen er mindre. Dette kan få betydning for huseiere i dette området som ønsker å sprenge, bygge kjeller osv.

Kommunens rolle
Liv Marit Carlsen fra Drammen kommune informerte om tilbudet kommunen har gitt til en del berørte om innløsning av eiendommer.

–Vi har ingen egeninteresse av å kjøpe opp disse boligene, understreket Carlsen.
Carlsen informerte også om at hun hadde en koordineringsrolle mellom forskjellige prosjekter i Drammen – deriblant vei og jernbane.

Kommunikasjon
Kommunikasjonsrådgiver Anne Mette Storvik opplyste at det er gjort en større omlegging av Internettsidene til prosjektet
.–Vi har også laget en facebookside, og vil oppfordre alle til å følge denne. Vi vil legge ut sak på facebook hver gang vi legger ut noe på Internett, så det er en fin måte å bli varslet på, understreket hun. Faceboooksiden heter «Bane NOR: Nytt dobbeltspor Drammen-Kobbervikdalen»

-----------------------------spørsmål og svar, strukturert etter emne-------------------

Hva skjer etterpå?
–Hva skjer etterpå, når «lokket legges på» over byggegropa? Blir det park eller blokker?
Liv Marit Carlsen fra Drammen kommune sa at området per nå var regulert for boligformål, men at hun hadde stor forståelse for at naboene ønsket seg en «bydelspark». Hun oppmuntret alle til å komme med innspill til kommunen, ettersom dette kommer som en naturlig del av reguleringsplanarbeidet. 
Når det gjelder etterbruk av det gamle sporet, svarte Carlsen at kommunen ikke hadde begynt å tenke på hva det skulle brukes til, men at det ville bli en offentlig prosess.

Kjøp av bolig
-Hva skjer med boligene som er kjøpt. Svar: Enten blir de leid ut, eller benytte som kommunale boliger. Kan også benyttes som erstatningsboliger ved behov. 
-Er det mulig å inngå gjenkjøpsavtale for eiendommene som må fraflyttes?
Svar: Ja, det er mulig å avtale dette. 

Støy
-Hvordan beskyttes områder mht. støy?
Svar: Anleggsområdet støyskjermes. I tillegg vil det gjøres lokale tiltak på f. eks hus dersom det er behov for det.
-Støytiltak boliger? 
Svar: Det er ikke detaljert ennå, men det kan være tiltak ift. luftinntak, vinduer etc.
-Støyproblematikk for rørspunt?  
Svar: Dette er også en støyende metode.
- Hvor lenge skal det jobbes om dagene. 
Svar: Dette vil følge gjeldende retningslinjer. (T1442, krav fra kommunelegen etc.).

Støv
-Hvordan ivaretas støv?
Svar: Veier vaskes ved behov. Alle biler må passere vaskestasjon før de får kjøre ut på offentlig vei. Det kan settes opp gjerder. Anleggsveier kan asfalteres.
-T-1442 regulerer støy, er det krav til støv?
Svar: Krav som veimyndighetene setter vil måtte følges, (i tillegg vi kommunelegen stille krav til dette).
- Hvor lenge skal det jobbes om dagene. 
Svar: Dette vil følge gjeldende retningslinjer. (T1442, krav fra kommunelegen etc.).

Massetransport
- Er massetransport med jernbane vurdert? 
Svar: Dette har vært vurdert, men er ikke aktuell metode. Bane NOR kommer tilbake med en mer utfyllende forklaring på dette.
- Kommentar: Det er ønske om å kjøre massene på jernbanen istedenfor på biler, og mener at det må utredes bedre.
-Kommentar: Oppfordrer Bane NOR til å fjerne løsmassene med egne transportmidler.
Svar: BN har vurdert dette, men mener det vil gi større ulemper enn massetransport med bil.
Kommentar: Kan dere ikke kjøre løsmassene over Vestfoldbanen til buss-stasjonen?Bane NOR kommer tilbake med en mer utfyllende forklaring på dette.
- Kommentar: Krysset som tungtransporten skal ut i, er veldig primitivt og for dårlig til å ta denne trafikk belastningen.
-Hvor mange lastebiler vil området bli belastet med pr. dag i byggeperioden? 
Svar: Det har vi ikke noe konkret tall på.

- Er det satt miljøkrav til anleggstrafikken? I type Euro 6? 
Svar: Det vil bli lagt inn miljøkrav til anleggstrafikk i anbudsunderlagene som skal utarbeides. Anlegget skal gjennomføres i by, og da er det naturlig at det blir satt strenge krav.
- Anleggstrafikk generert fra massetransport av fjellmasser?
 Svar: Fjellmasser skal ikke ut på denne siden av prosjektet.
- Hvor lenge skal det jobbes om dagene. 
Svar: Dette vil følge gjeldende retningslinjer. (T1442, krav fra kommunelegen etc.).

Kommentar fra Bane NOR i etterkant:
Massetransporten til og fra riggområdet på Nybyen vil følge trase som vist under. Massetransporten på denne strekningen vil være ca 13 000 lastebiler på to år, dvs. i snitt 27 lastebiler i hver retning per arbeidsdag i to år.

Tall fra Statens vegvesen:
ÅDT i Konnerudgata er 11000.
ÅDT i Professor Smiths alle er 7800.

(ÅDT=summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde).

Den prosentvise trafikkøkningen pga. massetransport blir med andre ord marginal. Den prosentvise økningen av tungtransportandelen blir selvfølgelig noe høyere.

Trygghet
-Presisering: Glad for at det er fokus på barn og trygghet i forhold til skoleveier og barnehage. Håper BN også lever opp til det som er lovet. BN presiserer at det er helt avgjørende å lykkes med dette.
-Er det fare for at det skjer noe med hus i forhold til rystelser og setninger. 
Svar: Nei, i utgangspunktet vil det ikke det. Men det vil bli gjort tilstandsvurderinger av alle hus som ligger nært til anleggsområdet. I tillegg vil det bli montert rystelsesmålere. Der det er behov, vil det bli gjennomført avbøtende tiltak. 
-Hvordan beskyttes skoleveier. 
Svar: Skikkelige tiltak for å separere anlegget fra omgivelsene. Dersom det er spesielle behov vil det trafikkdirigent.

Framdrift/tidsplaner
-Varighet av anlegget. Svar: Byggegrop anlegges i 2019/20 til tunnelen bygges fram til 2022.
-Hvor lenge vil det være spunting i området? 
Svar: Varighet av spunting vil være ca. ett år.
-Hvor lenge vil det være åpen byggegrop? 
Svar: Byggegrop vil være åpen i ett til to år. 
-Er byggetiden realistisk? 
Svar: Vi er presset på tid, men jobber hardt for å starte prosjektet i løpet av 2019, for å kunne åpne til 2024.BN mener at det er realistisk med oppstart for togtrafikken. 

Diverse
-Koordineres det ny tilfartsvei og jernbaneprosjektet? 
Svar: Ja, Drammen kommune (DK) koordinerer dette med SVV og  BN. Det er allerede gjennomført tre koordineringsmøter mellom SVV, BN og DK.
-Plassering av kummer? 
Svar: Det blir mellom 5 og 7 injeksjonskummer. Plassering er ikke avklart ennå. Det vil antagelig bli en kombinasjon av jetpeler og injeksjonskummer.
-Hvor mange hus blir berørt og må rives?
Svar: Slik traséen nå er plassert er det 2-3 hus som må rives. Noen av husene blir det ubehagelig å bo i mens anleggsperioden pågår.
-Bredden på beslaglagte arealer langs traséen? 
Svar: Det er minimumskrav til 7,5 meter til hver side for fri linje. Enkelte steder vil det være behov for større arealer. Dette gjelder ved riggområder, beredskapsplasser etc.
-Kommentar: BN har blitt flinke til å informere, men det er misinformasjon ift. stedsnavn. Rett navn på området er ikke Sundhaugen, men Strøm.
-Blir arealet til Lassebakken barnehage berørt?
Svar: Arealene til Lassebakken barnehage blir ikke berørt av utbyggingen. 
-Kommentar: Området vil bli bedre enn det er i dag når ny Vestfoldbane blir etablert og flyttet ned i kulvert.
-Sundhaugbrua skal bestå, men må justeres.