Informasjonsmøte for området rundt Gulskogen stasjon

Et trettitalls mennesker møtte opp da Bane NOR holdt informasjonsmøte for området rundt Gulskogen stasjon tirsdag 28. mars.

Planleggingsleder Torgeir Fossnes ønsket velkommen, presenterte deltakerne fra Bane NOR, og oppfordret til at spørsmål ble lagt til slutten av møtet. Foto: Anne Mette Storvik, Bane NOR

Fossnes redegjorde for bakgrunnen for prosjektet og om prosessen videre. Han understreket at det som ble vist var foreløpige planer. Disse skal bearbeides videre fram til sommeren, og Bane NOR håper å få sendt reguleringsplanen ut på høring i september.

Gulskogen stasjon
–Hele prosjektet starter med arbeid på Gulskogen stasjon. Det er helt nødvendig å få den ferdig først, slik at den kan avlaste Drammen stasjon når den skal bygges om fra medio 2021-2024, opplyste rådgiver Svein Sørheim. Også hele Gulskogen stasjon skal bygges om.  Byggearbeidet på Gulskogen varer i to år.
–Å få til fire spor med 350 meter lange plattformer i dette området er en utfordring, det er trangt, konstaterte Sørheim. Gulskogen stasjon skal være ferdig i 2021, deretter starter arbeidene i Baker Thoens allé. 

Baker Thoens allé.
–Kommunen planlegger å utvide Baker Thoens allé til firefeltsvei, med gang- og sykkelvei på begge sider, derfor må vi bygge ny jernbanebru over veien. Veien skal senkes med en meter for å få god nok klaring til jernbanebrua, fortalte Sørheim. Bane NOR planlegger for å kunne opprettholde to felt for biltrafikk og ett felt for myke trafikanter gjennom hele anleggsperioden.

Arboalléen - Vintergata
Arboalléen har i dag en noe medtatt undergang under jernbanesporene.
–Undergangen må utvides hvis den skal brukes, men Drammen kommune vurderer å stenge denne og heller lage en ny undergang i Vintergata, sa Sørheim.
–Eventuell ny kulvert i Vintergata skal kun ha gang- og sykkeltrafikk. Dette er ikke et tiltak som genererer mer biltrafikk i Vintergata forbi Gulskogen skole, forsikret Liv Marit Carlsen fra Drammen kommune på spørsmål fra rektor.

Rødgata
Kulverten i Rødgata må utvides på begge sider, og minst en trapp må bygges om. Dette er enkle arbeider, som bare tar noen måneder. 
Denne ble riktig nok bygget slik at den skulle romme to spor, men på den tiden eksisterte ikke planene om at Gulskogen stasjon skulle utvides til fire spor med 350 meter lange plattformer.Overgang fra fire til to spor forskyves derfor vestover mot Rødgata og krever større bredde. Av hensyn til trafikk inn og ut fra Sundland kan ikke plattformene forskyves østover. Prosjektet Drammen-Kobbervikdalen bygger dobbeltspor ca. 200m forbi Rødgata. Prosjekt for dobbeltspor mot Hokksund vil føre dobbeltsporet videre derfra.Flere lurte på hvor nært utbyggingen vil komme til boligene og parkeringsareal i Rødgata.
– Tegningene viser kun planavgrensning, og viser foreløpig ikke prosjektavgrensing. Endelige planer vil foreligge når detalj- og reguleringsplanen legges ut til høring, forklarte Fossnes. Sørheim fortalte også kort om hvordan arbeidet videre sørover ved Nybyen, Smithestrøm og Danvik skulle foregå med åpen byggegrop, miljøtunnel og løsmassetunnel.

Løsmassetunnel
–Byggingen av løsmassetunnel er ikke en uprøvd teknikk. Dette er en teknikk som er benyttet andre steder i Europa. I tillegg er det nylig gjennomført et prosjekt i mindre skala på Vestlandet, hvor erfaringen med metoden er god, opplyste Sørheim.
En av tilhørerne lurte på om det kunne stå hus oppå løsmassetunnelen.
–Det kommer an på avstanden fra tunnelen og opp til huset. Spørsmålet er hvor langt unna husene må være for ikke å bli plaget av såkalt strukturstøy, eller vibrasjoner, forklarte Sørheim.
Det er kun to-tre hus i Smithestrømveien som må rives i forbindelse med løsmassetunnelen.
–I de øvrige husene over løsmassetunnelen er det ikke forventet mye setninger. Bane NOR skal ikke røre disse husene, og de kan bebos etterpå, men må fraflyttes i anleggsperioden, sa Sørheim.

Transport og trafikk
Sørheim viste hvor Bane NOR i dag ser for seg riggområdene på Gulskogen.
–Det er ikke avklart hvor massene skal deponeres. Det er strenge krav til steinmasser som skal tippes i sjø. Det er blant annet strenge krav til innhold av plast fra elektroniske tennere og lignende, understreket Sørheim
Det er svært viktig for Bane NOR å finne gode trafikksikkerhetstiltak. Det må finnes gode løsninger i samarbeid med skoler, barnehager, kommunen, politiet og Vegvesenet.Det ble pekt på viktigheten av at trafikksikkerhetstiltak ble formidlet videre fra hovedentreprenør til underentreprenører. 

Togtrafikken
I utgangspunktet vil togtrafikken gå som normalt i anleggsperioden, med unntak av bruddperiodene der det ikke er togtrafikk. I perioder med stopp i togtrafikken blir det satt opp buss for tog. NSB lager planer for hvordan buss for tog kan avvikles i disse periodene.

Støy og støv
–Det blir støy, slo Sørheim fast. Bane NOR vil følge gjeldende retningslinjer. (T1442, krav fra kommunelegen etc.). Det legges opp til at arbeidene skal gjennomføres på dagtid som vil si mellom 07-19. I enkelte perioder vil det være behov for å arbeide utover disse tidene. Eksempel på dette kan være bruddperioder, der togtrafikken er stoppet. For naboer som får store ulemper med nattarbeid, kan kompenserende tiltak være f. eks hotellovernatting. Sørheim oppfordret beboere med særskilte behov – for eksempel folk som jobbet natt og er avhengige av å sove på dagen – til å ta kontakt med prosjektet når det nærmer seg anleggsstart. Bane NOR er i gang med å lage støyberegninger for prosjektet i både anleggsfase og permanent-fase, og vil gjennomføre nødvendige tiltak dersom det er behov for dette. Dette kan være tiltak som støyskjermer, bytte vinduer etc. Det vil også monteres støymålere i byggeperioden. Støymålinger utføres av uavhengige firmaer.
Det vil gjennomføres diverse tiltak mot støv. Anleggsområdet og anleggsvei asfalteres. Areal og veier vaskes ved behov.

Grunnerverv
Grunnerverver Magnus Billing redegjorde for de forskjellige typene av grunnerverv. 

–Likebehandling er et viktig prinsipp, og vi skal prøve å være konstruktive og fleksible. Vi forsøker alltid å fremforhandle frivillige avtaler, ekspropriasjon er siste utvei, konstaterte Billing. Det er foreløpig ingenting som tyder på at det er behov for erverv av boliger på Gulskogen, det er mer aktuelt med erverv av deler av næringseiendommer.
–Når det gjelder erverv av næringseiendommer, eller deler av slike, er det ofte snakk om erstatning for salgsverdi eller bruksverdi basert på avkastning. Vi dekker juridisk bistand, både ved forhandlinger om erstatning og i et eventuelt skjønn, sa Billing.
Grunneierne som blir berørt vil bli kontaktet av Bane NORs grunnerververe. Det pågår for tiden utarbeidelse av grunnervervstegninger, som vil konkretisere dette mer. Prosessen med å kjøpe boliger starter i 2017.
–Mange her har nok lest avisa og vet at vi har innløst et klubbhus. Dette er et unntak, understreket Billing.

Kommunikasjon
Kommunikasjonsrådgiver Anne Mette Storvik opplyste at det er gjort en større omlegging av Internettsidene til prosjektet.
–Vi har også laget en facebookside, og vil oppfordre alle til å følge denne. Vi vil legge ut sak på facebook hver gang vi legger ut noe på Internett, så det er en fin måte å bli varslet på, understreket hun. Faceboooksiden heter «Bane NOR: Nytt dobbeltspor Drammen-Kobbervikdalen».
Hun opplyste om at prosjektet skal vurdere ulike systemer for sms-varsling når det blir behov for å gi kjappe og direkte meldinger.