Engasjerte foreldre på Brandengen

Onsdag 18. oktober fikk Bane NOR komme på Brandengen skoles FAU-møte og fortelle om prosjektet. Spørsmålene kom tett fra de engasjerte foreldrene, og prosjektet fikk verdifulle innspill til planleggingen.

Prosjektsjef Hanne Anette Stormo redegjorde for bakgrunnen for prosjektet, historikken og gikk gjennom de foreløpige planene.
–Vi håper på å ha en godkjent reguleringsplan våren 2018. Anleggsstart planlegges august 2019, men det vil bli noen forberedende arbeider før dette, blant annet på Drammen stasjon, opplyste Stormo.

Det gamle sporet
Et budskap som ble gledelig mottatt, var at det gamle jernbanesporet kan bli gang- og sykkelvei.
–Bystyret er krystallklare på at de ønsker at eksisterende spor skal bli gang- og sykkelvei. Men det er ting som må avklares, sporet er jo faktisk Bane NOR sin eiendom, opplyste Liv Marit Carlsen fra Drammen kommune. Hun var med på møtet i egenskap av å være koordinator for store prosjekter i kommunen.

Bybrua
Da Stormo fortalte at Bane NOR må bygge om den delen av Bybrua som går over sporene på Drammen stasjon, lurte møtedeltakerne på om det var avgjort at Bybrua skal rives.
–Inntil nylig var det slik at Bane NOR skulle bygge om en del av brua, og alltid holde en fil åpen for trafikk. Så fikk kommunen en tilstandsrapport som sa at brua var i dårlig forfatning. På tirsdag som kommer får formannskapet en sak på bordet om dette. Det er en mulighet for at hele brua blir bytta ut. Det er selvfølgelig en kjempefordel å gjøre dette samtidig med Bane NOR sine arbeider, opplyste Carlsen. På spørsmål om Bybrua vil forsinke jernbaneprosjektet, var svaret et unisont nei fra prosjektet og kommunen.

Austad
Anleggsområdet på Austad berører Brandengen skole, i og med at en del av elevene krysser veien hvor massene fra tunnelen skal transporteres ut.  


Stormo understreket at det ennå ikke var bestemt hvor massene skal fraktes, men at dette var en alternativ rute.
–Vi snakker om ca. 75 fulle lastebiler ut og 75 tomme lastebiler inn hver dag. Det blir ikke transportert masser etter klokken 23 på kvelden. Lassene på bilene blir sjekket før de får forlate anleggsområdet, opplyste Stormo. På spørsmål om man ikke heller kunne kjøre masser om natta, forklarte hun at tidspunkter er regulert i støyforskriften T1442, og at hun tvilte på at man ville få dispensasjon fra forskriftene. Prosjektsjefen forklarte at det er mange avveininger som ligger bak valget av transportrute. Hva veiene tåler (blant annet mht. akseltrykk), trafikksikkerhet, om rundkjøringer og kryss er gode/store nok, osv.
–Disse veiene er såpass trafikkerte i dag at anleggstrafikken bare blir en liten prosentandels økning men det er jo store og tunge kjøretøy, konstaterte Carlsen.

Alternative ruter
Det kom spørsmål fra salen om hvorfor bilene ikke kunne kjøre via Fjell. Carlsen forklarte at Skoger allerede har stor belastning fra anleggsområdet der, pluss at Gundesølina vil bli stengt i en lengre periode, og derfor ikke kan benyttes.
–Uansett må massene ut til en hovedvei, konstaterte Carlsen. Trafikksikkerhet –På Austad er det viktig at utkjøringen ligger 90 grader på hovedveien, dette gir sjåførene best mulig oversikt over myke trafikanter og biltrafikk. Vi flytter gang-og sykkelveien over på motsatt side av veien, og flytter busstoppet et stykke unna, opplyste Stormo.

Andre mulige trafikksikkerhetstiltak som ble diskutert var:
-slusing (å kontrollere hvor de mye trafikantene kan bevege seg med gjerder) -busstransport
-å regulere når transporten kan få kjøre
-gangfelt og lysregulering
-trafikkpatruljer som hjelper barna over veien
På spørsmål om gangfelt i Styrmoes vei/Møllebekkveien, informerte Carlsen om at gangfelt ikke nødvendigvis er noe godt trafikksikkerhetstiltak. Gangfelt kan skape falsk trygghet.

Trafikklekkasje
Møtedeltakerne var bekymret for at anleggstrafikken ville skape trafikklekkasje, at andre trafikanter ville endre kjøremønster og heller ta veien forbi skolen og i boliggater.

Dermed dreide diskusjonen av i retning hvilke tiltak man kunne gjøre på veiene ved skolen, dersom trafikken økte. FAU lurte på om det var mulig å regulere farten ved hjelp av fotobokser. Det ble også ytret ønske om nedsatt hastighet og fartshumper.
–Kommunen har ikke lov å sette opp fotobokser. Det er strenge krav for å sette opp slike, det må blant annet være et påvist ulykkespunkt, forklarte Carlsen. Rektor informerte om at det i løpet av de kommende to ukene ville komme fortau langs veien opp mot Verven.  FAU ønsket at det ble gjort et forprosjekt på konsekvenser av økt trafikk og eventuell trafikklekkasje.
–Dette er viktige tilbakemeldinger som vi tar med oss tilbake, var både Carlsen og Stormo enige om.

 Presentasjonen fra møtet ligger som vedlegg i bunnen av saken.