Derfor planlegges det ikke store p-plasser i byene

I et levende og hyggelig sentrum er det folk i gatene! Flere p-plasser gir mer biltrafikk, færre kollektivreisende og mindre trivelige byrom.

God parkeringsdekning er ofte i konflikt med fortetting og med god tilrettelegging for gåing og sykling. Når arealene brukes til å parkere biler, blir det mindre plass til byutvikling, byliv, brede fortauer og sykkelfelt, skriver Transportøkonomisk institutt. Foto: Hilde Lillejord, Bane NOR

Bane NOR skal tilby parkeringsplasser ved jernbanestasjoner i byene. Antallet plasser skal planlegges sammen med kommunen og må ses i sammenheng med parkeringskapasiteten ellers i sentrum.

På alle stasjoner vil vi tilby korttidsparkering, muligheter for av- og påstigning, HC-parkering (for bevegelseshemmede) og sykkelparkering.

Store p-plasser øker biltrafikken
Bane NOR planlegger imidlertid ikke store innfartsparkeringer i byene. Grunnen til det er:

  • Stor parkeringskapasitet i byene fører til mer biltrafikk.
  • Det undergraver lokale tiltak for å øke antall gående, syklende og kollektivreisende.
  • Areal rundt stasjonene skal brukes til miljøvennlig fortetting – flere boliger, arbeidsplasser og handel.

Vestfold-byene Sandefjord og Larvik kan være eksempler på at dagens parkeringskapasitet er god i flere byer. Her er det henholdsvis 184 og 71 p-plasser ved stasjonene. En undersøkelse fra november 2014 viste at ca. 30 prosent av plassene sto tomme i begge byene. Den samme tellingen viste at over 60 prosent av bilistene i Sandefjord bodde under tre kilometer fra stasjonen. I Larvik var den tilsvarende andelen rundt 30 prosent. Målsettingen må være at flere velger bussen, sykkelen eller gange i framtiden.

Myke trafikanter gir folkehelse og trivsel
I et levende og hyggelig sentrum er det folk i gatene. Flere parkeringsplasser gir mer biltrafikk, men det skaper ikke attraktive og trivelige byrom. Ikke er det fremtidsrettet heller, med tanke på de klimautfordringene vi står foran.

I Nasjonal transportplan har Stortinget bestemt at trafikkveksten i byene skal tas av kollektivtransport, sykling og gange. Et viktig virkemiddel for å oppnå det er jernbanestasjoner sentralt i byene. Slike sentrale kollektivknutepunkt skal øke tilrettelegging for gående og syklende og bidra til fortetting i bykjernen. Det gir færre bilturer internt i kommunen når flere bor, jobber og handler i sentrum – ved et kollektivknutepunkt. Da velger flere bussen, sykkelen eller går – til beste for miljøet, folkehelsa og trivselen.

Fortetting hindrer også byspredning; en uheldig effekt når det bygges nytt i tidligere ubebygde områder utenfor byen. Det går gjerne utover natur og jordbruk, det skaper større avstand til sentrum, og dermed mer biltrafikk innad i kommunen.

Flere fotgjengere gir bedre sentrum
I rapporten «Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer» (TØI 2017), skriver transportforskerne:

«God parkeringsdekning er ofte i konflikt med fortetting og med god tilrettelegging for gåing og sykling. Når arealene brukes til å parkere biler, blir det mindre plass til byutvikling, byliv, brede fortauer og sykkelfelt. Store parkeringsflater gir økte avstander og utrivelige omgivelser, som gjør det mindre attraktivt å sykle, gå og reise kollektivt».

Samtidig viser forskningen at når gater og byrom legges bedre til rette for gående, gir det mange positive effekter:

  • flere opplever gatemiljøet som trygt og godt
  • gatene og byrommene blir brukt mye mer
  • sentrumshandelen øker
  • leieprisene øker
  • færre lokaler står tomme

I den samme rapporten skriver forskerne:

«Planleggere, gårdeiere og sentrumsforeninger i Hamar, Asker og Drammen fortalte hvordan de har lagt til rette både for parkering og for trivelige sentrumsmiljøer (Tennøy mfl. 2014a). En viktig del av løsningen var en bevisst parkeringsstrategi. I de mest sentrale gatene har de svært lite eller ingen parkering. Her er arealene satt av til fotgjengere i form av gågater eller som brede fortauer».