En tidel av TBM-tunnelen ferdig

De fire tunnelboremaskinene (TBM’ene) som skal bygge brorparten av den nye tunnelen på Follobanen har nå til sammen boret 4,5 km tunnel. Dermed er over 10 % av TBM-tunnelen ferdig.

- Fremdriften med Follobaneprosjektets lange tunnel går dermed som planlagt. Til sammen har nå de fire tunnelboremaskinene boret 4511 meter av den lange dobbeltløpede tunnelen, forteller prosjektleder for tunnel TBM, Anne Kathrine Kalager i Bane NOR.

Tunnelfabrikker
En tunnelboremaskin, med en lengde på 150 meter og en vekt på 2400 tonn, er som en tunnelfabrikk hvor en vanntett betongkledning monteres rett bak skjoldet på TBM’en. Når tunnelboremaskinen har gjort jobben er selve tunnelen klar for montering av jernbaneteknisk utstyr.

Til sammen 18 km av den totalt 20 km lange tunnelen for det nye dobbeltsporet mellom Oslo S og Ski skal bores med tunnelboremaskiner. Med sine to løp har TBM-delen av tunnelen til sammen en lengde på 36 km. De fire tunnelfabrikkene startet alle fra anleggsområdet på Åsland. To borer seg nordover i retning Oslo S, mens to borer sørover i retning Ski.

Den første tunnelboremaskinen ble satt i drift den 5. september i fjor. Deretter startet en maskin hver måned, før alle fire var i gang i begynnelsen av desember. Dronning Eufemia og dronning Ellisiv startet i henholdsvis september og oktober i fjor, og har kommet noe lenger enn Anna fra Kloppa og Magda Flåtestad som startet i november. Etter planen skal alle de fire tunnelboremaskinene være ferdige med jobben mot slutten av 2018. 

Kartet viser progresjonen til de fire tunnelboremaskinene.

Forseglet tunnel
På Åsland brukes «kortreist» tunnelmasse som tilslag i betongproduksjonen. Hele 140 000 betongelementer produseres på fabrikkanlegget for å kle tunnelens to løp innvendig.

Betongelementer blir fortløpende montert rett bak skjoldet på tunnelboremaskinen og danner vanntette ringer. Tunnelen er dermed tett kort tid etter at boringen er gjennomført. I produksjonen av elementene støpes gummipakninger inn langs kanten, og sørger for at skjøtene mellom elementene er tette. Det blir fylt en sementmasse bak alle elementene slik at det blir helt tett inn mot fjellet.

Har kartlagt svakhetssoner
Det har blitt utført og utføres omfattende kartlegging av de geologiske forholdene langs traseen,. Det utføres fortløpende sonderboring foran borhodet på maskinene for å kartlegge eventuelle sprekker og vannførende soner. Det er forventet å møte lekkasjer i enkelte av de områdene de fire tunnelboremaskinene skal bore seg gjennom. Totalt er det etablert mer enn 140 målepunkt for overvåking av vannstand, grunnvannsnivå og poretrykk langs traseen. Avlesing av disse måleinstrumentene har pågått gjennom flere år før anleggsarbeidene startet, for å få kunnskap om årtidsvariasjoner i området. Oppfølging vil pågå kontinuerlig gjennom hele anleggsperioden og sannsynligvis også en tid etter at arbeidene er avsluttet.

-  De to tunnelboremaskinene som går sørover mot Ski har vært gjennom et område med vannlekkasjer inn i tunnelen. Det var forventet at vi ville ha lekkasjer i dette området, og det har vært håndterbart, forteller prosjektleder for tunnel TBM, Anne Kathrine Kalager i Bane Nor.

Kalager forteller om tiltak som er planlagt for å møte utfordringene med vannlekkasjer i tunnelen;

- Dersom det påtreffes vann i sonderborehullene, vurderes forinjeksjon, ikke for å tette fullstendig, men for å redusere vannmengdene. Deretter bores det så raskt som praktisk mulig gjennom sonen hvor vi har vanninntrengning. Det er viktig å få satt betongkledningen og få fylt opp med injeksjonsmasse bak betongelementene så raskt som mulig. Da oppnås en forsegling av tunnelen som hindrer videre vanninntrengning.

 I sensitive områder hvor det er fare for setninger på bebyggelse ved reduksjon av poretrykkene, kan det infiltreres vann, som et midlertidig tiltak. Dette gjøres for å kompensere for det vannet som lekker inn slik at reduksjoner av poretrykkene forhindres.

Bygget for hardt norsk fjell
De fire tunnelboremaskinene er spesialdesignet for å tåle den harde granittiske gneissen som er den dominerende bergarten i området, og takler, så langt vi kan se, utfordringene godt. Til nå har fremdriften for de to nordgående maskinene vært gjennomsnittlig best, mens de to sørgående følger hakk i hel. 

Lurer du på hvor tunneltraseen går? http://biodata.no/innsyn_follobanen/