Satellitt-overvåking for tunnel-naboer

NGI og Bane NOR/Follobanen har inngått en avtale om bruk av målinger fra satellitt for å følge opp terreng og eiendommer mens jernbanen bygges ut. På sikt kan satellittmålinger redusere behovet for målebolter i grunnmurer langs jernbanetraseer.

Illustrasjonsfoto. Follobanens betongfabrikk på Åsland i Oslo hvor over 141 000 betongelementer til tunnelen blir produsert.

Det store Follobaneprosjektet skal bygges ut med minst mulig skade på omgivelsene. For å overvåke om det skjer setninger i terrenget er det, allerede fra 2012, innhentet data fra bolter i flere enn 2200 bygninger langs og over traseen. Avtalen med NGI (Norges Geotekniske Institutt) via ÅF Engineering AS skal gi satelittdata som foreløpig er tillegg til data fra tradisjonelle setningsmålinger.

- NGI har forsket på og prøvd ut metoden i snart ti år. Den er godt etablert, samtidig er det mye læring involvert. Dette er fortsatt en ny og lite brukt teknologi i kommersiell sammenheng og i utbygging av infrastruktur, sier Andreas A. Pfaffhuber, NGIs avdelingsleder for geokartlegging.

- NGI har tidligere brukt InSAR for å påvise setninger blant annet i Bjørvika og ved Oslo S, men oppdraget for Follobanen er første gang vi bruker dette på en tunnelutbygging, sier Andreas A. Pfaffhuber.

Bane NOR har tidligere brukt satelittmålinger blant annet før og under byggingen av tunnelen på strekningen Lysaker-Sandvika.

Effektivisering og teknologiutvikling
- For Follobaneprosjektet, som etter planen skal være ferdig i slutten av 2021, er samarbeidet med NGI et viktig utviklingsprosjekt, sier prosjektleder Anne Kathrine Kalager. - Follobanens lange tunnel blir 20 km lang. Ved slike tunnelprosjekter er det viktig for alle parter at det utføres nøyaktige målinger som kan avdekke om det skjer setninger i terrenget, understreker Kalager som leder utbyggingen av mesteparten av Follobanens lange tunnel.

Dagens system med boltmålinger gir god trygghet for byggherre og naboer. Det utføres nøyaktige målinger på utvalgte punkter, men i noen tilfeller kan det være utfordrende å finne de aller beste målepunktene.

- InSAR-data fra satellitt styrker faktagrunnlaget for å kunne overvåke eventuelle endringer som kan skje i løpet av anleggsperioden. Med InSAR satellittmålinger får vi en vedvarende oversikt over hele området. Vi dekker titusenvis av målepunkter med få meters avstand og kan dermed hente inn mye mer informasjon enn det som er mulig med tradisjonelle boltemålinger, forteller Andreas A. Pfaffhuber, NGIs avdelingsleder for geokartlegging.

- Dersom satelittmålinger på sikt kan erstatte bolter, blir det mindre behov for fysisk arbeid ute i felt. Det kan spare arbeidstimer, samtidig får man mer informasjon og enda større trygghet for utbygger og grunneiere, opplyser Pfaffhuber i NGI.

Fakta om Bane NOR/Follobanens overvåkingsprogram
Follobanen skal bygges med minst mulig skade på omgivelsene. Bane NOR gjennomfører omfattende overvåking av mulige konsekvenser for natur og infrastruktur over tunnelen og rundt anleggsområdene.

  • Setningsmålinger på over 2200 bygninger langs og over traseen
  • Målinger av poretrykk og grunnvannsnivå – 140 målepunkter er etablert
  • Identifisering og overvåking av drikkevannsbrønner og energibrønner
  • Overvåking av vannkvalitet, fisk og bunndyr
  • Støvmålinger ved anleggsområdene
    Støyberegninger utføres for all anleggsaktivitet, og kvalitetssikres med støymålinger
  • En beregningsmodell for strukturlyd (during) fra TBM-drift er utviklet for prosjektet
  • Strukturlydmodellen skal benyttes til å forutsi lydnivåer og prognoser for eventuelle overskridelser av grenseverdier i de enkelte bygningene langs tunneltraseen
  • Modellen blir supplert av strukturlydsmålinger langs tunneltraseen
  • Bygningsbesiktigelser av boliger og næringsbygg langs traseen og nær anleggsområdene
  • Samarbeid inngått med NGI om satelittmålinger, såkalte InSAR-målinger.
    InSAR-målinger er: Interferometrisk SAR (InSAR) bruker satellittbilder til å identifisere og måle bevegelser i terrenget, som utglidninger og setninger helt ned til millimeternivå. Teknikken benytter forskjeller i radarsignal mellom radarbilder tatt på ulike tidspunkt for å identifisere endringer.