Har funnet en av Oslos eldste gater

Bispeallmenningen, en av Oslos eldste og viktigste hovedgater i middelalderen, graves nå frem i Gamlebyen, som del av arbeidet med Follobaneprosjektet.

Bispegata i Oslo strekker seg i dag fra St. Hallvards gate i øst til Kong Håkon 5. gate i vest, og krysser tvers igjennom Gamlebyen i Oslo. Våren 2017 startet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) arkeologiske utgravninger under Bispegata i forbindelse med Follobaneprosjektet i regi av Bane NOR.

- I middelalderen ble gata omtalt som Biskopsallmenningen. De viktigste gateløpene bestod i middelalderens Oslo av streter og allmenninger, der stretene lå nord - sør, mens allmenningene strakk seg fra høyden rundt Oslo Torg i øst og vestover mot havna, sier Egil Lindhart Bauer, som er arkeolog og prosjektleder for utgravingen. 

NIKU opplyser at arkeologer og historikere frem til i dag har hatt ganske begrenset kunnskap om Bispeallmenningen i Oslo. Under prosjekteringen av utgravningen innenfor og ved Follobaneprosjektets anleggsområde, ble det derfor knyttet stor spenning til den videre utgravningen av Bispeallmenningen.

- Deler av gaten ble påvist arkeologisk første gang tidlig på 1950-tallet, men vi var usikre på hvor mye som var bevart i dag. Derfor er vi nå veldig glade for at vi får mulighet til å registrere og lære mer om alle de forskjellige nivåene i dette viktige gateløpet, sier Bauer.

Bispegata bru og Middelalderparken blir bydelspark og forsterket historisk sentrum når Follobanen står ferdig. Foto NIKU

Funn gir viktige svar
Hittil har den pågående utgravingen besvart enkelte av arkeologenes spørsmål om Bispeallmenningen.

- Vi vet nå at et av gateløpets yngste middelalderske nivåer har vært bygget opp av bolverk av gjenbrukt tømmer. Fra middelalderen kjenner vi bolverk først og fremst som lafta kasser brukt som fundament for sjøboder i havnekanten. Det kom derfor som en overraskelse at bolverk også var blitt brukt til å heve nivået på gaten, skriver arkeolog og utgravningsleder Kristine Ødeby i et blogginnlegg fra NIKU.

I løpet av allmenningens brukstid har det blitt akkumulert jordmasser på hver side av allmenningen, derfor har det på et tidspunkt vært nødvendig å heve gatenivået, slik at det tilsvarte nivået husene sto på.

NIKU-arkeologene håper nå å komme til bunns i Bispeallmenningens historie. Hvor lenge har Bispeallmenningen vært en ferdselsåre?

- Vi ser fram til å grave ut den aller tidligste fasen av gateløpet, slik at vi kan avgjøre hvorvidt dette var i bruk i byens første fase, kanskje også før biskopen slo seg ned ved Oslo torg og ga navn til gaten. Under utgravningen stiller vi blant annet spørsmål om hva slags bygninger som hadde fasade ut mot gaten; var disse private eller hadde de offentlige funksjoner, og endrer dette seg gjennom byens historie, opplyser Kristine Ødeby.
Bispeallmenningen graves fram. Jernbaneutbygging bidrar til kunnskap og utvikling av Oslos eldste bydel. Foto NIKU

Jernbaneutbygging gir svar om fortid og bidrar til utvikling av Oslo gamleby
Utgravningen av området rundt bispeborgen i Gamlebyen er en del av Follobaneprosjektet. Utgravningen er bestilt av Riksantikvaren og finansiert av Bane NOR.

35 arkeologer er i arbeid på utgravingen, noe som gjør dette til en av de største utgravningene i Norge gjennom tidene.

Artikkelen er skrevet av NIKU/ Thomas Wrigglesworth i samarbeid med Bane NOR/Kathrine Kjelland