Overvåker Follobanens anleggsarbeid

Follobanen skal bygges med minst mulig skade på omgivelsene. Bane NOR gjennomfører omfattende overvåking av mulige konsekvenser for natur og infrastruktur over tunnelen og rundt anleggsområdene.

Overvåkingsprogrammet ble igangsatt i 2012 - i god tid før anleggsarbeidene startet.

Her er en oversikt over de tiltak som inngår i overvåkingsprogrammet. Tiltakene gjennomføres for å hindre skade på eiendom, miljø og omgivelser. Samlet gir denne overvåkingen en god oversikt over tilstanden før anleggsstart, under byggeperioden og etter at arbeidene er ferdige, og er et godt redskap for å følge med på eventuelle endringer.

Vann og grunnvann
Målinger av vannstand og grunnvannsnivå:
Det er etablert mer enn 140 målepunkt for overvåking av vannstand, grunnvannsnivå og poretrykk langs traséen. Det er viktig å avdekke eventuelle endringer tidlig slik at en kan sette inn nødvendige tiltak. Tiltak kan gjøres for å hindre setningsskader på bygninger og annen infrastruktur samt unngå drenering av natur- og friluftsområder. 

Målerne registrerer vannstand i innsjøer, måler poretrykk og grunnvannsnivå i løsmasser og berg. Siden overvåkingen begynte flere år før anleggsarbeidet startet, har Bane NOR god oversikt over førtilstanden og årtidsvariasjoner i hvert enkelt område. Data registreres kontinuerlig inn i et web-basert system.

Målere registrerer vannstand i innsjøer og tjern. Foto: Bane NOR.
Identifisering og overvåking av drikkevannsbrønner og energibrønner: 
Bane NOR har kartlagt alle private brønner over og nær tunneltraséen og anleggsområdene. Det er få drikkevannsbrønner over tunnelen, og de fleste husstandene er tilknyttet kommunalt nett. Det er imidlertid registrert et stort antall energibrønner i berg på Nordstrandsplatået og på Langhus. Brønner som ligger rett over traséen er målt inn. Nødvendige tiltak blir gjennomført i brønner som kan bli direkte berørt. Reguleringsplan for Follobanen setter begrensninger for etablering av nye energibrønner nær Follobanens trasé. Det er viktig at huseiere nær den planlagte tunneltraseen setter seg inn i hvilke bestemmelser som gjelder før de borer en ny energibrønn.

Kartlegging av fiskebestand i bekkeløp. Foto: Bane NOR.

Vannkvalitet, fisk og bunndyr:
Det pågår kontinuerlig overvåking av vannkvaliteten i utvalgte bekker ved og nedstrøms riggområdene på Åsland og i Ski. Videre tas det prøver for kjemiske analyser to ganger i måneden ved enkelte stasjoner. I tillegg gjennomføres det årlig kartlegging av fisk og bunndyr i Gjersrudbekken. Vannkvaliteten overvåkes gjennom et web-basert system.

Støv
Bane NOR måler støvnedfall hver måned rundt rigg- og anleggsområdene til Follobanen på til sammen 10 målepunkt. Tiltak som kan settes i verk for å redusere støv fra anleggsområdene er vanning og støvdemping, samt rengjøring av veier og kjøretøy. 

Støy, rystelser og vibrasjoner
Støy:
Det utføres støyberegninger for alle anleggsaktivitetene i Follobaneprosjektet. Beregningene baseres på den planlagte aktiviteten, og oppdateres jevnlig. I tillegg er det etablert 45 støymålere rundt anleggsområdene til Follobanen. Disse måler støyen kontinuerlig. Målingene gir et bilde på støypåvirkningen, og sammenlignes opp mot beregningene. Målerne flyttes etter hvert som anleggsarbeidene kommer inn i nye områder. Statlig retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) samt støyforskrift for Oslo kommune legges til grunn for oppfølging av støy i Follobaneprosjektet. 

Dersom anleggsaktiviteter gir støy over fastsatte grenseverdier, vurderes og gjennomføres støydempende og avbøtende tiltak for dem som berøres.
Rystelser og vibrasjoner: Rystelser fra sprengning overvåkes i flere målepunkt. Det er fastsatt grenseverdier for rystelser fra sprengning for å unngå skader på bygninger. Slike rystelser vil være godt merkbare lenge før de når nivåer som påfører skader på bygninger og omkringliggende konstruksjoner. Bane NOR varsler naboene i god tid før utførelse av sprengningsarbeider. Naboene kan også få tilsendt sms-varsel i forkant av hver sprengning.

Strukturlyd (during) fra tunnelboremaskiner i drift:
Brorparten av Follobanens lange tunnel skal bores med det som kalles tunnelboremaskiner (TBM). Sprengning brukes først og fremst i hver ende av tunnelen og for tverrliggende tunneler mellom de to hovedløpene. Det vil bli bygget slike tverrliggende tunneler for hver 500 meter langs den 20 km lange tunnelstrekningen.

Tunnelboring gir en lyd som kan beskrives som during. Styrken på denne durelyden avhenger blant annet av hvor langt unna tunnelboremaskinen er den enkelte bolig, og hva slags geologiske-/fjellforhold det bores i. Hvordan den enkelte bygning er fundamentert har også betydning. Om bygningen står direkte på fjell eller om det er løsmasser i form av grus, sand eller leire/ jordmasser imellom bygningen og fjelloverflaten vil ha betydning for lydutsondringen. Bane NOR gjennomfører målinger av strukturlyd (during) på utvalgte målepunkter langs tunneltraséen. Det er nå etablert målepunkter både over og under bakken langs den første delen av traseen. En beregningsmodell for strukturlyd fra TBM-driften er etablert, og dataene fra målingene brukes til å oppdatere og korrigere modellen. Strukturlydmodellen skal benyttes til å forutsi lydnivåer og prognoser for eventuelle overskridelser av grenseverdier i de enkelte bygningene langs tunneltraséen . Beregningene gir viktig informasjon som benyttes til å varsle berørte og evt. tilby alternativ overnatting ved behov.

Måleutstyr er plassert i terrenget over tunneltraseen for å måle strukturlyd. Foto: Multiconsult.

Setningsmålinger og bygningsbesiktigelser
Setningsmålinger:
Det er montert setningsbolter på mer enn 2 200 bygninger og annen infrastruktur som ligger i nærheten av tunneltraséen og de enkelte anleggsområdene, og hvert objekt måles jevnlig. Målingene begynte i god tid før anleggsarbeidet startet for å dokumentere eventuelle setninger som skyldes andre forhold enn Follobanens anleggsarbeider.

Bygningsbesiktigelser:
Bane NOR har til nå besiktiget ca. 530 boliger, 320 leiligheter samt rundt 30 000 m2 industri / offentlige arealer over og til siden for tunneltraséen og nær anleggsområdene. Bygningsbesiktigelse utføres slik at en i forkant har god dokumentasjon av bygningens tilstand. Eventuelle skader som kan oppstå som en følge av anleggsarbeidene, vil da enkelt kunne identifiseres og dokumenteres. Huseiere vil bli kontaktet og tilbudt slik besiktigelse 3 – 6 måneder før anleggsarbeidene, herunder også tunneldrivingen, skal finne sted i det aktuelle området. Bygningsbesiktigelser er frivillig, men Bane NOR anbefaler huseiere å takke ja til dette.