Jernbanemagasinet banner
Togreisen

Grønt ­møter hav

Togskinnene slynger seg gjennom smaragdøya.

Foto: NTB SCANPIX

Det er vanskelig
å forestille seg at det finnes så mange sjatteringer av grønt i naturen som i Irland. «The Emerald Isle» er en del av det britiske øyriket, selv om øya ikke tilhører Storbritannia. «The Republic of Ireland» ble en selvstendig republikk i 1922, midt i gullalderen for irsk jernbane.

I gammel historie
Vi landet på flyplassen i Dublin. Etter en overnatting ankom vi jernbanestasjonen med taxi.  Selv om vi sto rett utenfor stasjonen, klarte vi ikke helt å forstå at det var det flotte, men dårlig merkede bygget som viste seg å være landets hovedjernbanestasjon.
    Vi gikk inn og kjøpte billetter til Galway, en havneby på vestkysten. Målet var den ville, vakre kysten langs the Wild Atlantic Way.
    Selv om antall meter jernbane i dag er rundt halvert fra de 4200 kilometerne fra 1920, fortsetter togene å ha en framtredende­ plass. Å krysse landet fra Dublin i øst til ­Galway i vest tok oss under to og en halv time, og kan rent ut beskrives som en este­tisk reise gjennom fargerikt landskap og gammel historie.

Illustrasjon: REDINK

ELDSTE PUB: Sean's bar i Athlone er Irlands eldste pub.  I følge en stamgjest vil den snart også være verdens eldste. Foto: Arve Hoem

Ut mot havet

I Galway hadde vi bestilt overnatting gjennom Airbnb, som er overnatting i noen sitt hjem. Vi var veldig heldige med vår husvert, og hadde tilgang til et stort, velutstyrt kjøkken og et fint bad. Galway er en livlig kystby i enden av the Galway Bay. Den er fremdeles forholdsvis liten, selv om innbyggertallet har mer enn doblet seg, til nærmere 80 000, på noen tiår.
    Deler av bebyggelsen har rot tilbake til 1200-tallet, og fiske har vært en hoved­inntektskilde i århundrer. De fleste restauranter, puber og barer er på gateplan i de små, fargerike husene som særpreger byen. Byen er også en universitetsby, noe som bidrar til byens livlige uteliv.
    Men det er selvsagt ikke bare studenter som tiltrekkes av denne vakre byen. Turister fra hele verden kommer på besøk hele året. Dette var uten tvil en av grunnene til at toglinjen sørover til Limerick ble gjenåpnet i 2012 – selv om det er raskere å ta buss enn tog.
    – Veien krysser jernbaneskinnene tre ganger mellom Galway og Limerick. Jeg har ofte lurt på hvordan skinnene er lagt, sier John Moylan fra Galway.
    Uansett så var Limerick verdt et besøk. Byen er også det nest viktigste knutepunktet for det irske jernbanenettet. Herfra kan du nå hele sørkysten fra vest til øst.

Wild Atlantic Way
Sjarmerende byer og landsbyer til tross: Det er ofte naturen og nærheten til havet som gjør at mange reiser vestover. En sammenhengende veistrekning på 2500 kilometer langs hele kysten har opplevd økt trafikk etter at den så sent som i 2014 ble omdøpt til «The Wild Atlantic Way.»
    – Det var en genistrek å relansere kystruten under dette eksotiske navnet, mener Moylan.
    Veistrekket er en av de største turist­magnetene i Irland, og markedsføres som verdens lengste sammenhengende kystrute, fra Cork i sør til Donegal i nordvest. Mange av de sentrale reisemålene underveis har jernbanestasjoner, blant annet Cork, Galway og Limerick. I tillegg går det busser overalt, også til de mest populære turistdestinasjonene, som for eksempel Cliffs of Moher.
    For den som synes at to og halv time på toget er mer enn nok, kan vi anbefale å hoppe av på Athlone for påfyll av både historie, mat og god drikke. Både Church of Saint Peter and Saint Paul og Athlone Castle ligger like i samme gate som Sean's Bar. Slottet fra 1100-tallet blir rene ungdommen sammenlignet med puben.
    – Dette er Irlands eldste pub. Her har det vært servert alkohol siden 900-tallet. Og når neste utgave av Guinness rekordbok kommer ut, vil den garantert være verdens eldste, hevdet en gammel stamgjest som hadde tatt med hunden inn i varmen.

VERDENS LENGSTE: Wild Atlantic Way er verdens lengste kystvei. På grunn av Golfstrømmen er floraen veldig spesiell og likner mer på noe man vanligvis må lenger sør for å oppleve. Foto: Elizabeth Bergli Kjønø

UTGANGSPUNKT: Galway er en fargerik liten kystby med nesten 80 000 innbyggere. Den ligger i enden av Galwaybukta og er et godt utgangspunkt for både korte og lengre turer med tog eller bil. Foto: Elizabeth Bergli Kjønø

TAR TOGET: Studenten Gavin Mooney tar helst toget hjem fra Galway til Tullamore. Foto: Elizabeth Bergli Kjønø

GREIE TOG: Kvaliteten på ­irske tog er som den er på norske tog, altså helt grei. Det lønner seg å kjøpe tur-retur-billett, da det er betydelig billigere enn to enkeltbilletter. Foto: Elizabeth Bergli Kjønø

Studenttog

Da fredagen kom, var det tid for å ta farvel med Galway. Godt gjemt i lommeboka lå returbilletten, som faktisk ikke kostet stort mer enn en enkeltbillett. Ikke bare sparte vi penger og tid, men den gjorde også at vi var sikret sitteplass.
    Så heldige var ikke alle. Toget var overfylt av studenter, og mange måtte finne seg i å sette på gulvet.
    – Jeg foretrekker å ta toget når jeg skal hjem, sa studenten Gavin Mooney, som hadde sikret seg sitteplass hjem til Tullamore.
Om det var trangt inne i kupeen, så var det langt og vidt utenfor. Toget suste forbi kulturlandskap med dyr som var innhegnet med solide steinmurer, kirkespir, gamle ruiner og selvsagt noen puber.
    Irland, uten tvil. Den grønne øya.