Jernbanemagasinet banner
Oktober 2016

Skal bygge billigere

Langsiktige kontrakter og sterkere styring av prosjekter skal gi mer jernbane for pengene, signaliserer Bane NORs administrerende direktør Frimannslund.

Vi er på vei ut av et regime der vi alltid er i tvil om hvor mye penger vi har å rutte med til neste år. - GORM FRIMANNSLUND, konsernsjef i Bane NOR. Foto: Brian Cliff Olguin 
    – Det er morsomt å jobbe med en jernbanereform jeg har vært veldig positiv til, sier konsernsjefen. Han sitter i 26. etasje i Posthuset og leser korrektur på innplasseringslistene som forteller hva de ca. 4700 medarbeiderne i Bane NOR skal jobbe med. De ansattes vilkår er stort sett avklart, og stadig flere brikker er i ferd med å falle på plass: En overordnet struktur for avtaler mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR er utarbeidet.  Kjørevegsavgifter, sportilgangsavtaler og ytelsesordninger vitner om at jernbanen utvikler seg fra forvaltning til forretning.
    – Det vil få en direkte virkning på bunnlinjen til Bane NOR om vi ikke klarer å levere overfor togselskapene, varsler Gorm Frimannslund.

Samhandling med entreprenører
– Hvordan skal Bane NOR innfri forventningen om større effektivitet?
   – Flerårige avtaler med Jernbanedirektoratet vil gjøre at vi kan inngå mer langsiktige kontrakter. Det vil være positivt både for oss og entreprenørene. Vi ønsker å utfordre entreprenørene på hvordan de kan jobbe smartere, med færrest mulig brudd og forstyrrelser for togtrafikken på den ene siden, og høyest mulig framdrift på den andre siden.
    Den tidligere infrastrukturdirektøren er innstilt på å benytte seg mer av samhandlingskontrakter: – Vår arbeidsmetodikk har stort sett vært å legge jobbene ut på anbud og velge de beste anbudene. Forut for anbudskonkurransen lager vi omfattende kravspesifikasjoner. I for stor grad hindrer dette entreprenører og andre leverandører å komme opp med de beste og mest effektive løsningene. Ved å gå over til samhandlingskontrakter bringer vi inn entreprenørene hele veien – fra utarbeidelse av hovedplan gjennom detaljplanleggingen og ut til byggeplan. Hensikten er å få til en mer effektiv gjennomføring av prosjektene.

ENKLERE: Gorm Frimannslund ser mange fordeler ved å gå over til foretak. Blant annet vil det bli enklere å kjøpe og vedlikeholde arbeidsmaskiner. Foto: Brian Cliff Olguin

Stram prosjektstyring
   
– Så det går an å bygge jernbane billigere enn det vi gjør i dag?
    – Ja, jeg er overbevist om at det går an å bygge billigere. Vi er for eksempel nødt til å tenke mer standardisert; prøve å finne rimelige løsninger som vi kan bruke om igjen. Jeg har alltid hatt vanskelig for å forstå at vi velger mange ulike designløsninger. Jeg kan ta gangbroer som et eksempel: Hvorfor velger vi en stålbro ett sted, en betongbro et annet sted og en limtrebro et tredje sted? Det rimer ikke for meg. Hvis vi først har funnet en god løsning, bør vi kunne fortsette med den på flere steder.  
    – Styret i Bane NOR ønsker at vi følger opp prosjektene våre på en relativt stram måte i forhold til det vi har gjort tidligere. Det blir nok en omstilling for mange. Flere av styremedlemmene har tung prosjektkompetanse som vi vil kunne dra nytte av.
 
Litt fortere
Frimannslund har stor tro på den dynamikken det vil være mulig å få til i et statsforetak: – Det innebærer en helt annen produksjonsøkonomi enn den vi har i dag. Jeg ser store fordeler med at vi ikke lenger blir underlagt Tjenestemannsloven. Den er rett og slett ikke konstruert for å håndtere store arbeidstakergrupper som driver med ren produksjon. Da er Arbeidsmiljøloven bedre egnet. Vi har valgt å gå inn i Spekter og vil framforhandle nye tariffavtaler basert på Arbeidsmiljøloven, noe jeg er overbevist om at både arbeidsgiver og arbeidstaker vil være best tjent med.
    – Det meste vil gå litt fortere enn i dag. Ikke minst vil det være enklere å få avklart en rekke spørsmål på en raskere og mer effektiv måte.

Beholde pengene
Bane NOR vil bli underlagt både reglene for offentlig anskaffelse og Offentlighetsloven, men vil langt på vei kunne agere som en privat bedrift.  
    – Den eneste forskjellen mellom et statsforetak og et aksjeselskap er at eier har instruksjonsmyndighet gjennom et foretaksmøte, sier konsernsjefen og poengterer:
– Vi er på vei ut av et regime der vi alltid er i tvil om hvor mye penger vi har å rutte med til neste år. Det gir oss mulighet til å utnytte pengene på en annen måte. Gjør vi det dårlig i forhold til de kontraktene vi inngår, har vi et problem. Gjør vi det bra, har vi i stor grad mulighet til å beholde pengene og bruke dem der vi ser de trengs. Jeg tror dette kommer til å endre folks bevissthet om hvordan de bruker penger. Flere vil være tent på å gjøre det bra for å oppnå et best mulig resultat.
 
Historisk mulighet
Bane NOR-sjefen ser et stort potensial i at ROM Eiendom AS, som eier de fleste stasjonsbygningene, blir en del av Bane NOR. Det gir historisk mulighet til å utvikle levende knutepunkter der en forener jernbanen med andre transportformer, men også tenker fortetting og forretning. Han ser på Oslo S
med den nye Østbanehallen som et foregangssted.
    – De som har holdt på med kommersiell eiendom, tenker på en annen måte enn oss, så der har vi mye å lære, sier Gorm Frimannslund. Han ser 2017 som et år der mye vil handle om å sette den nye organisasjonen. Som øverste leder gir han ett klart signal: – I en selvstendig juridisk enhet som Bane NOR får du helt andre ansvarsforhold enn i dag. Hvis eksempelvis en leder gjør noe som påfører oss veldig store utgifter, så peker styret bare på en mann, og det er meg. Dette tvinger fram en linjestruktur der det alltid vil være en ansvarlig i linjen som vil ha helt klare og tydelige fullmakter. Jeg har sterk tro på at vi i Bane NOR får til noe spennende sammen. Vi skal klare å gi landet mer jernbane for hver krone.

FAKTA 

Jernbanereformen




Samferdselsdepartementet vil gjennom ­Nasjonal transport­plan ha det overordnede, strate­giske ansvaret for ­utviklingen av jernbanesektoren innenfor­ rammen av en helhetlig transportpolitikk.

I statsbudsjettet er dette uttrykt slik: «Regjeringen ønsker å styre politisk på overordnet nivå og overlate operative og faglige beslutninger til utøvende organer.»




Jernbanedirektoratet skal bistå Samferdselsdepartementet i den operasjonelle styringen og koordineringen av ulike enheter i jernbanesektoren. «Dette vil være mulig fordi direktoratet vil bli gitt de nødvendige virkemidler,» heter det i statsbudsjettet. Direktoratets fire hoved­områder står beskrevet slik:
  • Overordnet langsiktig utvikling av togtilbudet og konkurranse­utsetting av togtrafikk.
  • Inngå og følge opp avtaler om kjøp av persontransporttjenester med tog.
  • Inngå og følge opp avtaler om kjøp av infrastrukturtjenester for drift og vedlikehold og invester­inger i jernbanenettet.
  • Overordnet samordning og ­koordinering av sikkerhet­ og beredskap på jernbanen som en del av det samlede transportsystemet.
  • Jernbanedirektoratet skal også legge føringer for utdanning av personell i sektoren, anskaffe materiell og viktige salgs- og billetteringsløsninger samt «samordne med øvrige deler av transportsystemet, blant annet ved å delta i utvikling og inngåelse av bymiljøavtaler.»

 

Bane NOR blir infrastruktur­forvalter etter jernbanelov­giv­ningen. Foretaket skal «tilby en sikker, tilgjengelig og velfunger­ende jernbaneinfrastruktur til togselskapene og togbrukerne.»Foretaket skal:

  • Inngå fireårige avtaler med ­direktoratet om drift, vedlikehold og fornying av jernbanenettet.
  • Konkurranseutsette flere ­tjenester som i dag skjer i regi av Jernbaneverket.
  • Sørge for mer effektiv drift.
  • Inngå avtaler med direktoratet om bygging av infrastruktur.
Bane NOR blir styrt gjennom vedtekter og eierstyring, og gjennom Jernbanedirektoratets­ kjøp av infrastruktur­tjenester. Virksomhetens inntekter kommer i hovedsak fra ­Jernbanedirektoratets kjøp av infrastruktur­tjenester, i tillegg til kjørevegsavgifter og inntekter fra salg av tjenester­ og inntekter knyttet til eiendomsvirksomheten. Bane NOR overtar eierskapet til ROM Eiendom AS fra NSB i løpet av første tertial 2017. Det foreslås 150 millioner ­ kroner som engangstilskudd i forbindelse med omstilling og 150 millioner i driftskreditt­ordning til foretaket til å håndtere løpende utbetalinger. Foretaket skal kunne låne penger etter nærmere­ ­retningslinjer fra Samferdsels- ­departementet.

Kilde: Prop. 1 S (2016-2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2017.

Illustrasjon: REDINK