Jernbanemagasinet banner
Desember 2016

Finner feil før trafikken stopper

«Sporveksel 318 kommer til å feile i løpet av kort tid hvis du ikke gjør noe!» Da denne meldingen gikk ut til Asker baneområde i august, var det «et lite skritt for menneskeheten, men et stort skritt for Jernbaneverket.»

OVERVÅKER: Jørgen ­Torgersen (t.v.) er ansvarlig for å bygge opp et nytt system med web-basert tilstandskontroll og får god bistand av tilstandskontrollør Torleif Schjelderup. Foto: Brian Cliff Olguin

Hvor mange har ikke stått og hutret på plattformen for så å høre at signalfeil fører til forsinkelser i togtrafikken?
    – Skjer dette i rushtida, kan våre fagfolk bli sittende en time i bilkø før de kommer fram til rett sted og kan begynne å rette feil. Med det nye systemet har vi godt håp om å få fange opp flere feil tidligere, forklarer tilstandskontrollør Torleif Schjelderup og legger til:
    – Forhåpentligvis blir vi også mer sikre på at vi sender ut de rette fagpersonene.

Tilstandsovervåking
Det er det fortryllende ordet på jernbanen om dagen. Et  omfattende web-basert overvåkingssystem bygges opp for å få kontroll på helt sentrale tekniske komponenter ute i sporet. I første omgang handler det om sporveksler. Hvis ikke de virker slik at tog kan forflytte seg fra et spor til et annet, går signallyset i rødt. Dermed oppstår raskt store trafikkproblemer. Ikke minst gjelder det i den mest trafikkerte delen av østlandsområdet.
    Hver sporveksel består normalt av opptil tre drivmaskiner, og målet er å overvåke 400 drivmaskiner i løpet av året og rundt 800 nye i løpet av neste år. Det som måles, er strømforbruket til hver maskin. Det vil si: Når en maskin begynner å trekke mer strøm enn vanlig, kommer det opp på en dataskjerm.
    – Det er helt utrolig hva en strømkurve kan fortelle. Hver enkelt veksel etterlater seg et spesielt fingeravtrykk. Det vises i form av en kurve. Med en gang vi registrerer flere avvik fra normalkurven, går alarmen, forteller Jørgen Torgersen, som er ansvarlig for å utvikle det nye overvåkingssystemet.

Dette kommer til å bli skikkelig stort.

SVERRE KJENNE, påtroppende konserndirektør for teknologi og digitalisering i Bane NOR

Infografikk: REDINK

Nye vedlikeholdsrutiner
Systemet med tilstandsovervåking bygges opp i nært samarbeid med Jernbaneverkets fagfolk ute i linjen. Systemet skal gjøres så brukervennlig at iPaden eller smarttelefonen blir et uvurderlig hjelpemiddel når de skal montere, vedlikeholde eller reparere en veksel.
    – Torleif har vært en meget viktig støttespiller for oss, sier Jørgen Torgersen og retter blikket bort på Torleif Schjelderup, som har ansvar for strekningen Lysaker-Sandvika- Spikkestad.
    – Når vi har periodiske kontroller, klarer vi ikke å fange opp feilene i tide, forklarer tilstandskontrolløren. Han minner om at også en Tollefsen (Signal Oslo) har vært en viktig signalfaglig rådgiver og pådriver i arbeidet med det nye systemet.
    – Vi går vekk fra tidsbaserte kontroller til tilstandsbaserte kontroller. Dermed kan vi prioritere vedlikeholdsinnsatsen der den virker best, sier Sverre Kjenne, direktør for signal og tele i Jernbaneverket og påtroppendekonserndirektør for teknologi og digitalisering i Bane NOR.
    – Dette kommer til å bli skikkelig stort, sier Kjenne, som står bak den innledende uttalelsen om menneskeheten og Jernbaneverket.

«SER» 170 SPORVEKSLER: Jørgen Torgersen vi i løpet av året ha utviklet et web-basert system som overvåker 170 sporveksler. – Det er helt utrolig hva en strømkurve kan fortelle, sier han. Foto: Brian Cliff Olguin

Foto: Brian Cliff Olguin

"Allerede nå kan vi hente ut mye nyttig informasjon for de som skal gjøre vedlikeholdet ute." - JØRGEN TORGERSEN OG TORLEIF SCHJELDERUP. Foto: Brian Cliff Olguin

Bygger ut
   
– Vi kommer til å integrere det nye systemet med Jernbaneverkets styringssystem for vedlikehold, BaneData, utdyper systemansvarlig Torgersen og legger til:
    – Allerede nå kan vi hente ut mye nyttig informasjon for de som skal gjøre vedlikeholdet ute. Vi ser store muligheter for å bygge dette videre ut, blant annet ved å legge inn værdata og resultater fra målevogna Roger 1000. Overvåking av sporvekselvarme kommer også til å samordnes med dette, sier Torgersen, som er sivilingeniør innen maskin og kybernetikk med etterutdanning som signalingeniør.
    – Hva har dere konkret funnet ut når detgjelder tilstanden på sporvekslene?
   
– Vi har funnet ut av drivmaskinene har høyst ulike strømkurver. Og hvis det er tre maskiner på en veksel, ser vi noen ganger at en av dem gjør det meste av jobben mens de to andre bare er med på lasset. Tidligere har ikke slikt vært mulig å oppdage. Men nå kan de som bygger og installerer en ny sporveksel eller drivmaskin, ta fram iPaden eller smarttelefon og forsikre seg om at maskinene innbyrdes trekker likt med strøm.

«Dette fungerer, jo!»
   
– Etter å ha sett hvordan systemet virker i praksis, har baneområdene snudd fra å være positivt avventende til å være positivt ønskende, sier Sverre Kjenne. «Kom til oss og få gjort dette litt fort!» er gjennomgangsmelodien blant fagfolk som jobber ute langs hele jernbanenettet.
    – Nå er problemstillingen å prioritere, sier Kjenne. Og der er det naturlig nok de mest trafikkerte sporvekslene som prioriteres. En av vekslene på Asker har for eksempel 8000 omlegginger i løpet av en måned, og den sto øverst på listen da datasensorene skulle monteres ute.I utgangspunktet er det et hyllevaresystem som er kjøpt inn.
    – Men for å få det til å bli et effektivt verktøy, må vi koble inn både spesialister og fagfolk ute. Vi er nå en organisasjon som driver dette framover, og om få år har jernbanen i Norge et helt annet system for å drive et effektivt vedlikehold med forhåpentligvis stadig færre stoppende feil, sier Jørgen Torgersen.