Jernbanemagasinet banner
Møte med

Kreativt verksted

Sommeren 1976 skulle han bare jobbe litt på jernbanen først. Det ble til verdens lengste sommerjobb…

SMIR: Essa i bakgrunnen. Richard smir et spett. Foto: Øystein Grue

Vi møtes på Eidsvoll stasjon i et gnistrende høstvær. Richard er sportekniker på linjen på Gardermobanen, og nå venter han på meg i godt brukte arbeidsklær. Vi hilser og hånden min forsvinner inn i en trygg og kraftig arbeidsneve. Jeg klatrer inn i arbeidsbilen, en sølvgrå VW Caravelle, og Richard tar meg med til verkstedet i den gamle lokstallen fra 1880 der han har sitt daglige virke.
    – Jeg vokste opp på gård, og det var tilfeldig at jeg havnet på jernbanen, forteller Richard. Den gangen kunne en bare søke på jobber, og de fikk man som regel, svarer han på mitt spørsmål om hvorfor han har blitt jernbanemann.

Vedlikehold er en besparelse. At jeg bruker en dag på å overhale en sporsperre, kan være mer lønnsomt enn å kjøpe ny.

RICHARD KROGVOLD, sportekniker

Startet i smia
I spiserommet over smia byr Richard på kaffe og fersk wienerstang. På bordet står en skinnebit fra den gamle Hovedbanen som har fått nytt liv som lysestake. Tre røde kronelys strekker seg mot taket og en liten stund høres bare lydene fra de siste surklende sugene fra kaffetrakteren og raslingen av wienerstangen.
    – Den er det noen av lærlingene som har laget, forklarer Richard når han ser at jeg har fattet interesse for den unike lysestaken. Richard er også veileder for lærlingene på Hoved- og Gardermobanen, og han pleier å gi dem enkle arbeider i essa slik at de kan venne seg til ulike varme arbeider.
    – Da jeg selv var ny, fikk jeg enkle vedlikeholdsoppgaver knyttet til sveising, smiing og andre forefallende arbeider. Dette er noe jeg har valgt å føre videre til lærling­ene, smiler Richard før han nipper til den varme kaffen.

FAKTA

Richard ­Krogvold | 57 år

Stilling: Sportekniker på linjen på Gardermobanen

Bosted: Minnesund

Sivilstand: Samboer, en sønn (24 år)


3 kjappe

Hva er din største­ jernbane­opplevelse?
En av de største opplevelsene er OL på Lillehammer i 1994. Vi hadde døgnkontinuerlig vakt for å holde jernbanen i gang. Vi fikk tur til Lillehammer, og det var veldig fint og stort. Alt gikk nær sagt knirkefritt under OL. En annen stor opplevelse var åpningen av Gardermobanen i 1998. Artig at vi kunne kjøre tog i høy hastighet. Det ble noe helt nytt der pendlertilværelsen for mange ble snudd på hodet; fra å stampe på Hovedbanen til å fyke avgårde fra Eidsvoll til Oslo på 36 minutter.

Hva trives du best med?
Jeg trives best med varierte arbeidsdager og -oppgaver der jeg kan veksle mellom å konstruere, reparere, ha vaktjobber, jobbe utendørs og veilede. 

Hva er det rareste du har laget?
Jeg har lagd mye rart oppigjennom årene. Det var en gang jeg ødela fingeren med hammeren. Det var smertefullt og fingeren fungerte ikke spesielt bra. Jeg tok et kobberrør, boret to hull, tredde igjennom en snor og satte den på fingeren. Snoren bandt jeg rundt håndleddet og røret fungerte som beskyttelse frem til fingeren ble bra igjen, men jeg fikk jo en del rare blikk, humrer Richard.


Varme arbeider
Arbeidsdagene er varierte, og Richard jobber både inne og ute. Mange timer tilbringes ved essa. Han sveiser, smir og reparerer det meste. Det blir også oppdrag utendørs av ulik art der han blant annet reparerer gjerder, porter eller forskjellige konstruksjoner.
    Vi begir oss ned i smia. Richard har på forhånd fyrt opp i essa og varme flammer kaster et lunt lys ut i rommet. Svovellukten river i nesa og et spett finner veien inn mellom de rødglødende kullbitene. Med erfarne bevegelser snur og vender Richard på spettet før han plasserer den glovarme tuppen på toppen av ambolten. En stor hammer slås med treffsikre slag mot spettet, som på sin side gir etter og endrer form. Smellene fra hammeren klinker taktfast mellom veggene, før Richard igjen fører spettet inn mellom flammene i essa.
    – Det var forresten en finne som lærte meg å sette magneter på ambolten, forteller Richard mens spettet roterer rolig mellom hendene hans. - For mange år siden hadde jeg besøk av en smed fra Finland, og han spurte på sitt finskklingende svensk på hvorfor jeg ikke hadde magneter på ambolten. Fra ambolten plukker Richard av to små magneter før han slår lett med hammeren. Lyden smeller hardt og tørt ut i rommet. Magnetene settes tilbake, og hammeren møter stålet igjen. Det smeller mykere og kortere før lyden forsvinner i smias kriker og kroker.
    – Det er et godt tips han kom med, finnen, smiler Richard før spettet får en siste omgang med hammeren.

Kultur
Richard er like mye en kulturperson som han er håndverker og smed. Vedlikehold og kulturhistorie står hjertet hans nært. Han restaurerer et hus fra 1800-tallet som han har tenkt å ta i bruk, og han er en aktiv bidragsyter i Mjøssamlingene som holder til ved Minnesund i sørenden av Mjøsa. Han bidrar aktivt når det arrangeres dugnader og andre tilstelninger i regi av Mjøssamlingene, og ærverdige Skibladner fikk på 1990-tallet nye dodører tilvirket av Richard.
    I Minnevika er den 100 år gamle skøyta hans «Peer Gynt» fortøyd, og venner i båtmiljøet beskriver tusenkunstneren som varm og intelligent. Det er lett å prate og samarbeide med Richard, han er en aktiv lytter med klare synspunkt og meninger.
    Han har alltid en filosofi og plan bak det han gjør, og Richard har god innsikt i alt som har med maskiner å gjøre. Han er raus med sin kunnskap, reparerer nesten alt og altmuligmannen arbeider like lett med materialer­ i tre og metall.
    Det finnes løsninger på de fleste utfordringer som dukker opp.
    – Jeg søker også å utvikle meg. Kan jeg først litt, ser jeg også at det er uendelig mye mer jeg kan lære meg, forklarer Richard.

PRESANG: Richard har smidd en liten figur av doggspiker. Prototypen står i smia, og han har smidd flere som er blitt gitt til kolleger som avskjedspresang etter lang og tro tjeneste. Foto: Øystein Grue

PEER GYNT: Richards 100 år gamle skøyte «Peer Gynt» ligger fortøyd i Minne­vika. Foto: Per Inge Høiberg, Mjøssamlingene

HENTER: Reidar A. Woldengen, arbeidsplanlegger på Gjøvikbanen, kommer for å hente vrijern som Richard har smidd. Vrijernet brukes til å tilpasse kjøreledningen. Foto: Øystein Grue

Problemløser
Mange utfordringer kan knyttes til jernbanen, og Richard er en som finner løsninger i en travel arbeidshverdag.
    I tillegg til å reparere verktøy, skaper han nytt. Denne høsten har han blant annet produsert nye hyller for Jernbaneskolen. Han har også lagd flere sett kroker som benyttes til å stramme nettinggjerder langs sporet.
    – Ordreboken er full og ventelistene lange, men jeg gjør meg alltid ferdig før ferien slik at arkene er blanke når jeg kommer tilbake igjen, smiler Richard.
Richard jobber hovedsakelig for Hoved- og Gardermobanen, men han tar også på seg oppdrag fra andre.
    – Folk ringer og trenger hjelp, og nå har jeg for eksempel overhalt slipemaskiner for Solørbanen og renovert strekkbolter for Alnabru. Jeg regner alltid på det for å sjekke om det lønner seg å reparere fremfor å kjøpe nytt, og ofte er det mer lønnsomt med vedlikehold fremfor å koste på nytt, forklarer Richard.
    – Vedlikehold er en besparelse. At jeg bruker en dag på å overhale en sporsperre, kan være mer lønnsomt enn å kjøpe ny, sier han. Materiale og redskap som er innom Richards smie kan få varighet som nytt. Enten han bytter smådeler eller har full overhaling legger han mye tid og energi i jobben han gjør. Ser en behovet, ser en også forbedringspotensialet.
    – Det blir stadig nye patenter og løsninger. Noe får nye funksjonsmåter, eller jeg finner opp noe som er helt originalt, sier Richard.